Gammel flamme

[Gammelflamme]

Heisann. Jeg søker litt råd og kanskje litt trøst her for jeg føler ikke jeg kan snakke med noen om dette.
Jeg kan begynne med å si at jeg har en nydelig datter og en flott samboer som jeg virkelig forguder!
Likevel så hender det, med jevne mellomrom at jeg drømmer om en gammel flamme.
Dette er en kar som jeg aldri har vært sammen med, men vi har hatt mye følelser for hverandre over flere år (før jeg møtte samboer, har aldri hatt noe kontakt med han mens jeg har vært i forhold). Vi hadde aldri følelser for hverandre samtidig og var i en periode " friends with benefits ". Så dabbet det litt av etter en stund for vi hadde vel egentlig et litt elsk/hat forhold til hverandre. Vi kunne krangle som busta fyker og i det neste øyeblikket så kunne vi havne i til sengs. Vært VELDIG av og på med andre ord..
Så ble det slutt mellom samboer og meg i 2014 (før datteren vår ble født) og denne flammen tok kontakt med meg igjen, noen få dager etter bruddet. Vi er ikke venner på sosiale medier for vi avsluttet ting litt på feil fot noen år tidligere. Så det er jo tydelig at han har vært inne og kikket på profilen min for å se hvordan ting står til, noe jeg også gjør på hans innimellom.. Han tok kontakt, først på messenger også på snapchat. Prøvde å legge han til som venn igjen siden vi snakket sammen igjen, men det ville han ikke for han var redd for at damen hans skulle skjønne at vi plutselig snakket sammen igjen når jeg ble nysingel. Ble mye snapping frem og tilbake, så skrev han til meg " det er vanskelig og glemme en gammel flamme. " da svarte jeg med at han er en gammel flamme som aldri dør. Noe jeg tror på, uheldigvis..
Meg og barnefar ble sammen igjen rett før nyttårs skiftet 2014, hadde vært slutt i ca 3 uker tror jeg.
Når den gamle flammen så at vi hadde blitt sammen igjen så spurte han bare høflig om alt hadde ordnet seg og at han ønsket oss alt det beste. Noe jeg syns er veldig hyggelig og fint av han. Har siden det ikke hatt noe kontakt med han og det er jo 4 år siden nå.
Jeg blir så innmari forvirret av disse drømmene, for de er så virkelige.
Er det flere som har/hatt det sånn som har noen råd sånn at jeg kan glemme denne karen?
Jeg har ikke vært utro og kommer aldri til å være det, føler meg utro bare jeg drømmer om han! Syns det er så rart at han "hjemsøker" meg så lenge etter vi hadde kontakt sist og at jeg går rett i tenkeboksen hver gang det skjer.

 

[Ørkenblomst]

Han er sannsynligvis for deg, "the one that got away". Altså en du aldri har fått fullført det med, aldri fått prøvd ut kjæreste delen med ham. Følelsene kan være ekte, eller de er et oppspinn pga det spennende og uoppnåelige.
Det er dessverre skjeldent at man føler sånn hvis ikke det er noe som skurrer i nåværende forhold, ikke dermed sagt det er dødt. Det er også dessverre slik at hvis dere hadde prøvd, så ville det nok gått kort tid før dere finner ut av det ikke var så mye annet enn spenning.
Jeg kan selvfølgelig ta helt feil, og at han er drømmemannen, men det er vel lite sannsynlig? Da ville dragningen vært mye sterkere tror jeg...

(mine erfaringer)

 

[Gammelflamme]

Jeg har også en liten følelse på at det er sånn at vi liksom aldri blir ferdig fordi at det ligger så mye spenning rundt dette.
Han vet at han har hatt meg rundt lillefingeren før og tror at han vet at han få det igjen. Det skremmer meg at jeg har sånne tanker når jeg er i et forhold med en mann som er god og som jeg har barn med.
Syns det er dumt at vi aldri fikk prøvd den kjæreste delen, for da er det ikke sikkert jeg hadde drømt om han eller tenkt " what if..? "

 

[Lykkenerstor]

Jeg har også en liten følelse på at det er sånn at vi liksom aldri blir ferdig fordi at det ligger så mye spenning rundt dette.
Han vet at han har hatt meg rundt lillefingeren før og tror at han vet at han få det igjen. Det skremmer meg at jeg har sånne tanker når jeg er i et forhold med en mann som er god og som jeg har barn med.
Syns det er dumt at vi aldri fikk prøvd den kjæreste delen, for da er det ikke sikkert jeg hadde drømt om han eller tenkt " what if..? "

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, vanskelig å glemme en man ikke fikk "fullført" med. Men jeg tror neppe at han er drømme mannen. Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Mvh.alenemor

 

[Min første kjærlighet]

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i..
Da jeg var 5 år traff jeg nabogutten, han var noen år eldre enn meg og jeg forgudet han og gjør igrunn fortsatt det... ( 30 år senere..) Vi har rotet litt, men aldri noe mer. Vi gikk tidlig inn i faste forhold med andre, men har alltid opprettholdt vennskapet. Nå er vi begge singel og vi har snakket mye sammen på nett, men jeg er faktisk usikker på om jeg tør å gå inn i et forhold med han.... Han kan jo umulig leve opp til alle forventninger som jeg har til han..

 

[Mrs Wifey]

Jeg hadde det sånn med en jeg falt hardt for når jeg var 13. Det var så ille at jeg i senere tid, 17-18 år gammel, kunne glemme kjæresten min helt når jeg støtte på drømmemannen min, selv om kjæresten min stod ved siden av meg.. jeg følte det slik at jeg ville droppet hvem som helst og gjort hva som helst for å være med han. Så en dag, ble vi sammen og vi var sammen i ett år. Det var mitt kjipeste år, og han var en kjip fyr som kjæreste. Eneste gode som kom ut av forholdet var at jeg ikke lenger følte det slik for noen og var på en måte «fri». Etter dette møtte jeg en mann som har vært helt fantastisk, 9 år sammen, to barn og bryllup om en måned.

Det jeg vil med dette er: gresset er ikke grønnere på den andre siden! Ting skjer av en grunn, og hvis han flammen din, ville hatt deg sterkt nok så hadde det vært dere to. Du burde heller finne måter å distansere deg vekk fra denne flammen og se om du kan finne en måte å slukke flammen på.