Gabriel min skatt

Kefirånde

Gift med forumet
Jeg er så glad i den gutten min som bare er verdens beste lille gutt. Jeg ser på ham og tenker: HELT PERFEKT!

Jeg tar meg ofte i å tenke at det er ingen andre som har en så perfekt unge, snill og god på alle måter og så lett i humøret. Har liksom prøvd å se ham fra utsiden, og har funnet ut at det ikke finnes noen som har fått en så bra unge. Men så stopper jeg litt opp og tenker: alle mødre tenker jo sikkert sånn [:D]

Siste nytt er at han har lært seg å klappe og strekker armene over hodet når vi spør hvor stor Gabriel er "sååååååå stor". Da smiler han og ler. Vi har øvd så lenge på å klappe, men han har aldri vist interesse for, eller prøvd det, før han en dag satt alene på gulvet og bare fant ut at han kunne det...helt av seg selv. Gjett om det var en fornøyd liten fyr som satt her og kosa seg da [:D]

Nei, er ikke til å komme bort ifra...han er bestere enn best og fineste smaskesmuski snupsidupsi (ooooops, den har visst noen andre tatt [8D]) og jeg er så inderlig glad i ham
 
Det er egentlig helt utrolig hvor varm og stor morskjærligheten er for ens barn. Tenker det samme når det gjelder sjefen , tenk at jeg har klart å skapt et så perfekt lite vesen med all sin egenvilje og all sin godhet.

VI GJØR EN STRÅLENDE JOBB JENTER !!!!!!!!!!!!
 
Ja, det er vel første gang i livet at jeg er redd for mitt eget liv. Tenk om jeg ikke lenger skulle være der for gullet mitt. Tenk så trist han skulle bli da [&o] Aldri mer mammakos og syngestunder...uff, nei best å ikke tenke sånn. Men poenget er vel mer at det har blitt viktigere å ta vare på seg selv etter at man fikk minikopi i hus [:)]
 
l helt sikker på at det å få et lite barn endrer livsperspektivet noe radikalt, plutselig har alt en hel ny verdi, du har noen der, i mye større grad en tidligere, som er avhengig av deg og som trenger deg.
 
sier bare sukk jeg..
 
ORIGINAL: ToLykkeTroll

sier bare sukk jeg..

sign[:D]
 
Back
Topp