Gåstol

[Veivalsa]

Siden du er inne på det så spør jeg et nytt spm, her hjemme diskuterer vi nemlig litt hva man gjør når de små begynner og reise seg opp. Hun klarer ikke å sette seg opp ennå, men drar seg opp i knesittende (eller i M-stilling) og ofte, hvis hun drar seg opp på et høyt møbel, så drar hun seg opp i stående. Da løper jeg etter og setter meg bak, er så redd hun skal dette bakover og slå bakhodet. Samboer mener at hun klarer å falle «riktig» men vi har jo ikke sett det Jeg er ikke så sikker på det. Men når vi er bak så snur hun seg jo bare og kaster seg mot oss, redd hun ikke får den forståelsen for at hun må klare og komme seg ned selv. Ja, dere skjønner.

Hva gjør dere?

Tenker man må passe på med så små ja. Hun er for liten til å lære så mye av å falle. Selv om også det må erfares, men kan være greit å vente til hun faktisk sitter med at hun skal lære å komme seg ned uten å falle. For nå er det kanskje ikke fysisk mulig for henne.
Min hadde sittet uten støtte veldig stødig i 3 mnd før han reiste seg, så han kunne å falle på rompa og bli sittende helt fra start. Men reiser de seg tidligere, må man bare passe på

Og for å legge til så har min på over 2 år fortsatt hardt for å lære seg sammenhengen mellom å falle og være forsiktig. Det har blitt bedre, men konsekvenser og sammenhenger tar lang tid å lære

 

[dagosi]

Siden du er inne på det så spør jeg et nytt spm, her hjemme diskuterer vi nemlig litt hva man gjør når de små begynner og reise seg opp. Hun klarer ikke å sette seg opp ennå, men drar seg opp i knesittende (eller i M-stilling) og ofte, hvis hun drar seg opp på et høyt møbel, så drar hun seg opp i stående. Da løper jeg etter og setter meg bak, er så redd hun skal dette bakover og slå bakhodet. Samboer mener at hun klarer å falle «riktig» men vi har jo ikke sett det Jeg er ikke så sikker på det. Men når vi er bak så snur hun seg jo bare og kaster seg mot oss, redd hun ikke får den forståelsen for at hun må klare og komme seg ned selv. Ja, dere skjønner.

Hva gjør dere?

Jeg fikk beskjed av helsepleieren vår (egentlig jordmor men jobber nå som vikar for helsesykepleier her) at når de er så små er det for tidlig å lære å falle. Jeg ønsker å lære han å falle, men på en måte hvor han slipper å falle så han får så vondt at han dropper å prøve flere ganger. Men hun mente det var litt tidlig. Å da var han nesten 8 måneder gammel. Så jeg står ennå bak å tar i mot men lar han ofte starte å falle og lar han falle forsiktig ned hele veien, slik at han får jobbet med kroppen i fallet. Men vet jo ikke om det har all verdens å si. Men han har iallefall ikke blitt så redd at han slutter å prøve.

 

[Stolt mamma]

Nå nekter jeg han ikke å gå da. Men jeg er ikke klar til at han skal gå rundt uten at jeg kan stå i nærheten. Når jeg ikke er i nærheten har han gåstolen som han går i. Jeg er alltid i samme rom eller rommet ved siden av med dør åpen. Men det hindrer ikke han i å ikke klatre på ting. Da er gåstolen veldig jæv, fordi han er opptatt med ting han interesserer seg for, samtidig som jeg får gått på do, smurt mat, fikset melk alle slike ting som tar 2-5 max 10 min men som krever at jeg har hendene ledige. Det er ikke dermed sagt at når han røyser seg opp, så legger jeg han på gulvet å nekter han å gå. Men han gjør det når jeg er i nærheten å kan passe på at han ikke k an falle på ting eller at han klatrer der det er trygt.

Siden du er inne på det så spør jeg et nytt spm, her hjemme diskuterer vi nemlig litt hva man gjør når de små begynner og reise seg opp. Hun klarer ikke å sette seg opp ennå, men drar seg opp i knesittende (eller i M-stilling) og ofte, hvis hun drar seg opp på et høyt møbel, så drar hun seg opp i stående. Da løper jeg etter og setter meg bak, er så redd hun skal dette bakover og slå bakhodet. Samboer mener at hun klarer å falle «riktig» men vi har jo ikke sett det Jeg er ikke så sikker på det. Men når vi er bak så snur hun seg jo bare og kaster seg mot oss, redd hun ikke får den forståelsen for at hun må klare og komme seg ned selv. Ja, dere skjønner.

Hva gjør dere?

Jeg tenker at det å dra seg opp etter eller klatre på er en naturlig del av utviklingen og det blir ennå verre når de faktisk kan gå. Min erfaring er at det er først når de begynner å gå at de virkelig begynner å slå seg. Så jeg har innfunnet meg med at de vil slå seg uansett hvor mye jeg følger med eller sikrer huset. Har tre små så det er uansett umulig å følge med på hver bevegelse de gjør. Ja de faller stort sett riktig og nei læringspotensialet er ikke alltid like stort, men de lærer ihvertfall ikke hvis de ikke får prøve. Som jeg har skrevet tidligere har jeg ikke noe i mot at andre bruker gåstoler som en form for barnesikring/lek e.l, svarte bare på spørsmålet om at jeg ikke ville gjort det og at jeg ikke har sett behovet for det med mine barn

 

[BK92]

Jeg har jo heller ikke sett behovet for gåstol og faktisk sett litt ned på det, men så kom nå pappan så stolt hjem med denne og jeg kjenner at det var vanskelig å enda en gang påpeke at dette ikke er bra Det blir mange sånne små «ikke sånn» og «gjør heller slik». Naturlig når pappa ikke er hjemme dagen lang som jeg, men man får lyst til å slippe han til også. Sikkert dumt å vike fra prinsippene for at han skal få kose seg med innkjøpet sitt... men jeg må også innrømme at de 10 minuttene hun står der og spiller musikk er et deilig avbrekk for å få unna oppvask og skjære lunsj Så synger og klapper jeg med til musikken.

Det var nyttige svar om fall og klatring, klarte liksom ikke sette ord på det selv men det gjorde dere. Hun er liten og har hoppet litt over den sittingen, selvom hun øver litt på å falle på rumpa innimellom ser jeg også at hun er super ustødig og f.eks. faller rett til siden noen ganger. Det er nok det som gjør meg usikker, jeg ser at hun ikke er helt klar. Har siden hun kom til verden hatt sånn skrekk for å miste henne i gulvet osv så jeg et nok litt nevrotisk på dette. Men, jeg forsøker hele tiden å la henne klare seg selv - bare være på en armlengdes avstand unna og ta imot når det går helt gæli. Hun må jo øve på å komme seg ned uten at jeg gir henne en håndsrekning, om hun lærer eller ikke så får hun i alle fall trent på balanse osv

 

[BK92]

Jeg tenker at det å dra seg opp etter eller klatre på er en naturlig del av utviklingen og det blir ennå verre når de faktisk kan gå. Min erfaring er at det er først når de begynner å gå at de virkelig begynner å slå seg. Så jeg har innfunnet meg med at de vil slå seg uansett hvor mye jeg følger med eller sikrer huset. Har tre små så det er uansett umulig å følge med på hver bevegelse de gjør. Ja de faller stort sett riktig og nei læringspotensialet er ikke alltid like stort, men de lærer ihvertfall ikke hvis de ikke får prøve. Som jeg har skrevet tidligere har jeg ikke noe i mot at andre bruker gåstoler som en form for barnesikring/lek e.l, svarte bare på spørsmålet om at jeg ikke ville gjort det og at jeg ikke har sett behovet for det med mine barn

Nei, jeg har jo ikke lyst til å gjøre henne en bjørnetjeneste men det er altså så vanskelig å gi helt slipp

 

[Stolt mamma]

Nei, jeg har jo ikke lyst til å gjøre henne en bjørnetjeneste men det er altså så vanskelig å gi helt slipp

ja spesielt med førstemann

 

[BK92]

Hurra, etter «bare» en måneds tid med å løpe etter apekatten min hvor enn hun klatret og reiste seg, kan vi endelig slappe litt mer av.. hun har lært seg selv å sette seg ned på kne Det er et underlig skue der hun rygger gooodt bakover og i saaakte fart setter et kne i bakken, men så søtt Veldig forsiktig frøken der altså.

 

[Stolt mamma]

Hurra, etter «bare» en måneds tid med å løpe etter apekatten min hvor enn hun klatret og reiste seg, kan vi endelig slappe litt mer av.. hun har lært seg selv å sette seg ned på kne Det er et underlig skue der hun rygger gooodt bakover og i saaakte fart setter et kne i bakken, men så søtt Veldig forsiktig frøken der altså.

så godt å høre at hun har funnet ut at teknikken og dere kan slappe av litt