Barbamamma30.04.17
Flørter med forumet
For en halv time siden våkner jeg brått av at jeg tenker at jenta mi ikke får puste.
Jeg opplever at hun kommer med streve etter luft-lyder som jeg ikke kam gjengi for alt skjedde så fort.
Jeg kjenner etter i krybben og finner at hun har ålt seg helt under dynen sin. Jeg hiver av dyna, og løfter opp ungen over skuldra og dunker henne i ryggen, etter noen sekund begynner hun å hive etter pusten og puster andpustent...
Nå sover hun i krybben sin i en sånn sovepose uten armer. Tar ikke sjangsen på den dyna. Krybben er såpass liten at selv om vi har vogndyne blir den så stor at deler av dyna henger over kanten på fotenden. Hvis hun åler seg, flytter ikke dyna seg, så da havner hun under..
Men ligger her lys våken nå og tenker, kunne hun ha dødd? Var hun i stor fare eller lå hun egentlig og drømte under der, alt skjedde så fort at jeg handlet kun på reflekser. Kanskje hun bare sov og så vekket jeg henne? Jeg håper egentlig det, for tanken på at hun var i ferd med å kveles er så grusom at jeg ikke våger tenke den ut.
Takker mamma-antennene for at de virker, og handlet så raskt.
Men lurer på når jeg skal klare å sove igjen med vissheten om at hun har det bra... Nå blir det sovepose framover, det er i alle fall helt sikkert. Har brukt dyna mest, for når jeg legger henne om kvelden har hun hatt det med å våkne til når jeg knepper igjen posen .
Akkurat det får hun bare venne seg til.
Kjære vakre barnet mitt.
Jeg opplever at hun kommer med streve etter luft-lyder som jeg ikke kam gjengi for alt skjedde så fort.
Jeg kjenner etter i krybben og finner at hun har ålt seg helt under dynen sin. Jeg hiver av dyna, og løfter opp ungen over skuldra og dunker henne i ryggen, etter noen sekund begynner hun å hive etter pusten og puster andpustent...
Nå sover hun i krybben sin i en sånn sovepose uten armer. Tar ikke sjangsen på den dyna. Krybben er såpass liten at selv om vi har vogndyne blir den så stor at deler av dyna henger over kanten på fotenden. Hvis hun åler seg, flytter ikke dyna seg, så da havner hun under..
Men ligger her lys våken nå og tenker, kunne hun ha dødd? Var hun i stor fare eller lå hun egentlig og drømte under der, alt skjedde så fort at jeg handlet kun på reflekser. Kanskje hun bare sov og så vekket jeg henne? Jeg håper egentlig det, for tanken på at hun var i ferd med å kveles er så grusom at jeg ikke våger tenke den ut.
Takker mamma-antennene for at de virker, og handlet så raskt.
Men lurer på når jeg skal klare å sove igjen med vissheten om at hun har det bra... Nå blir det sovepose framover, det er i alle fall helt sikkert. Har brukt dyna mest, for når jeg legger henne om kvelden har hun hatt det med å våkne til når jeg knepper igjen posen .
Akkurat det får hun bare venne seg til.
Kjære vakre barnet mitt.
Nå har vi puttet voksiposen i sengen i stedet for dyne, så slipper vi å tenke på at det skal skje ihvertfall 
