sandra 22
Gift med forumet
i dag starta dagen helt greit,jeg å Mikael sto opp tidlig så mannen kunne sove litt for en gang skyld..
Rundt 10 gikk vi opp for å vekke gubben,å da tenkte jeg att jeg skulle slappe av litt i senga så kansje vi kunne finne på noe i dag....Men nei da,sov i kansje en halv time før jeg våkna med noen helvetes smerter i hode å kroppen,kvalm å jævlig...Yes det var den dagen..[:(][:'(]
Sto opp å spiste litt, men måtte desverre krype til korset å ta smertestillende[:'(]Å er så fysisk å pysisk sliten nå av den hjernehinnebetennelsen,dette tar snart knekken på meg[:(]
jeg gråter av smerte,mannen er drit lei av min helse å blir litt småsur for da faller alt på han..
Mikael blir litt umulig å skal helst klatre oppå hode mitt,men av den minste touch trykker det noe voldsomt i hode å jeg besvimer nesten..så da blir det galt å,så hva skal jeg gjøre da???
Ikke er det noe å få gjort med dette her,utenom å ta livet helt med ro å VENTE på att dette skal gå over av seg selv...
Jeg har ventet i 5 mnd nå,å formen er like dårlig...hva f gjør jeg??
Hele livet blir satt på vent, ikke er jeg den mamma'n som jeg egentlig er for Mikael å ikke er jeg den kona jeg skal være for mannen min[:(]
Dette måtte jeg bare få UT i dag,så da er det kun her inne jeg kan skrive...Årets syt i fra meg[:)]
AMEN!!!!
Rundt 10 gikk vi opp for å vekke gubben,å da tenkte jeg att jeg skulle slappe av litt i senga så kansje vi kunne finne på noe i dag....Men nei da,sov i kansje en halv time før jeg våkna med noen helvetes smerter i hode å kroppen,kvalm å jævlig...Yes det var den dagen..[:(][:'(]
Sto opp å spiste litt, men måtte desverre krype til korset å ta smertestillende[:'(]Å er så fysisk å pysisk sliten nå av den hjernehinnebetennelsen,dette tar snart knekken på meg[:(]
jeg gråter av smerte,mannen er drit lei av min helse å blir litt småsur for da faller alt på han..
Mikael blir litt umulig å skal helst klatre oppå hode mitt,men av den minste touch trykker det noe voldsomt i hode å jeg besvimer nesten..så da blir det galt å,så hva skal jeg gjøre da???
Ikke er det noe å få gjort med dette her,utenom å ta livet helt med ro å VENTE på att dette skal gå over av seg selv...
Jeg har ventet i 5 mnd nå,å formen er like dårlig...hva f gjør jeg??
Hele livet blir satt på vent, ikke er jeg den mamma'n som jeg egentlig er for Mikael å ikke er jeg den kona jeg skal være for mannen min[:(]
Dette måtte jeg bare få UT i dag,så da er det kun her inne jeg kan skrive...Årets syt i fra meg[:)]
AMEN!!!!