Fy fan... Hvorfor gjør vi dette mot oss sjøl?

Schnuffy

Schnuffy

Betatt av forumet
Aprilbarna`15
Kjenner meg igjen i mye av det jeg! Spesielt det om etterier, brystspreng og barseltårer! Synes det er bra det er litt fokus på det slik at man vet litt om hva man kan ha i vente etter fødselen :)
 
Det meste stemmer så godt! Det værste med nr 2 var etterleve! Det har man ofte ikke etter nr 1, jeg husker de var helt forferdelige!
 
Kjenner det igjen jeg og! Spesielt det med blod i etterkant. Joda, mye fokus på det negative, men det er virkelig en belønning for alt at du har et friskt barn i armene. Ditt eget barn! Helt ubeskrivelig egentlig :)
 
Det er jo i grunnen helt greit at man blir fortalt sannheten om hvordan det faktisk er. Da jeg var førstegangs var jeg helt grønn. Visste ingenting om blødninger, såre brystvorter, etterrier, eller noen ting.

Hvorfor vi gjør det ? Det sier jo seg selv. Det er en fantastisk belønning å få et lite barn. Og det er ingen selvfølge å kunne få barn. Vi er faktisk helt ubeskrivelig heldige som får lov til å oppleve dette. Selv om det var så vondt å amme andremann at det føltes som å få en kniv i brystet. Så er det 100% verd det. :p
 
Huff ja vi er jo heldige. Er utrolig lykkelig over å være gravid,men søøørn altså hva vi damer må gå igjenonom:)
 
Det er jo faktisk sånn det oppleves etter fødsel :)

Kom plutselig på det i dag hvor grusomt det var med etterrier med storebror.

Det er vel litt greit å være informert om hva som skjer så man litt vet hva man går til.

Og det er så verdt det!


Mamma til Novembergutt -12, en ny skatt 27.04.2015
 
Sammy2015 skrev:
Det er jo i grunnen helt greit at man blir fortalt sannheten om hvordan det faktisk er. Da jeg var førstegangs var jeg helt grønn. Visste ingenting om blødninger, såre brystvorter, etterrier, eller noen ting.

Hvorfor vi gjør det ? Det sier jo seg selv. Det er en fantastisk belønning å få et lite barn. Og det er ingen selvfølge å kunne få barn. Vi er faktisk helt ubeskrivelig heldige som får lov til å oppleve dette. Selv om det var så vondt å amme andremann at det føltes som å få en kniv i brystet. Så er det 100% verd det. :p
Klikk for å utvide …
Som meg, husker jeg satt påsykehuset og ammet, var nesten så jeg skreik! Med nr 1 var alt mye bedre, med unntak av renselsen som varte lenger med 1
 
Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg om hvor vondt det var å amme de første ukene! Det kom som et sjokk! Jeg hadde også skikkelig intense etterrier, selv om jeg var 1. gangs, men til gjengjeld gikk livmoren raskt tilbake. Denne gangen vet jeg i allefall hva jeg går til (i litt større grad i hvertfall)
 
Jeg synes ikke den artikkelen var så ille jeg, mye man skal gjennom men alt føles ikke like jævlig.... ;-)
 
Jeg ble vel fortalt om det som skjer etter fødselen sist, men det var noe helt annet å sitte og høre jordmor fortelle fra å oppleve det. Alt var liksom glemt etter fødselen, men så var jeg også veldig fjern, da.
To dager før jeg ble satt igang fikk jeg og samboeren omgangssyken og jordmoren på sykehuset spurte om jeg hadde fått rier fordi det var vanlig. Jeg ante jo ikke hvordan rier kjentes ut, så jeg sa nei. Tenker på i ettertid at jo, det hadde jeg, men skjønte jo ikke det da. :P Jeg trodde jeg bare var dårlig. Etter fødselen ble jeg spurt om jeg hadde etterrier og pleieren så rart på meg da jeg sa nei. Kjente på det senere på kvelden at joda, jeg hadde vel hatt det, men de var så milde og jeg var så sliten i kroppen. ;)

Jeg er så glad for at jeg vet og forstår mye mer denne gangen. :) Det som var verst etter fødselen var da jordmora trykket på magen min. Alt jeg tenkte var "la meg være!" :P Det var vondt og ubehagelig, og jeg var så forbaska sliten og støl i kroppen etter den heftige pressingen for å få ungen ut. :P


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Lovebelly skrev:
Som meg, husker jeg satt påsykehuset og ammet, var nesten så jeg skreik! Med nr 1 var alt mye bedre, med unntak av renselsen som varte lenger med 1
Klikk for å utvide …

Her satt jeg å grein mens jeg ammet med nr. 1 pga. etterriene. Så det gruer jeg meg til med nr. 2 :p
 
Tror jeg må ha vært veldig heldig første fødsel. Selve fødselen var lang (jevne sterke rier i nesten 2 døgn) og endte nesten i haste keisersnitt. Men gikk bra, var bare veldig tidkrevende og slitsomt.

Men i ettertid hadde jeg knapt nok såre bryster. Hadde ingen etterrier, knapt nok blødninger og ingen plager generelt. Jeg var sliten, men ellers var det rett og slett ingen plager etterpå. Måtte sy, men dette gjorde ikek vondt da eller i ettertid. Var knapt nok sår og var ikke en gang hormonell. Ble noen tårer av glede første dagen med knøttet, men ikke noe mer.

Så blir spennende å se denne gangen, om jeg slipper like lett unna alt som kan komme etterpå.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp