Frustrert over mannen!

Yummy_mummy

Februar 2014 Miss Gode Råd <3
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Septemberlykke 2016
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Oktoberlykke2020❤
Jeg har bestemt meg for å separere meg fra mannen min da han går ut for så å komme hjem etter 3-4 dager uten å gi lyd fra seg! Vi har snakket om dette flere ganger og han sier han skal skjerpe seg, men verre blir det bare! Vi har en liten på snart 2 år som nettopp har begynt i bhg, og jeg er sykemeldt med hyperemesis. Jeg er så utmattet og sliten og skulle så gjerne trengt mer hjelp, men mannen har ingen interesse av å tenke på andre enn seg selv. Jeg er 13 uker på vei med vårt 2. barn og nå er jeg nødt til å sette ned foten. Jeg tar dette veldig tungt og håper datteren min ikke tar skade av at faren hennes har holdt på slik. Nå må jeg tenke på hva som gjør meg lykkelig og det er ikke lenger å være gift med en så egoistisk person. Er det noen andre som blir/er alenemødre? Har dere noen tips til meg? Vi har vært sammen i 5 år og gift i 2. Jeg har allerede signert papirene og skal sende disse til fylkesmannen så fort vi har fått meklingsattest neste uke.


Prinsesse født des 2011
Termin 19. februar 2014 ❤
 
Skjønner godt du tenker på det beste for barna deres! Det er trossalt det viktigste. Har ikke så mange gode råd egentlig, men stol på at valget ditt er det som er det riktige:-) mange lykkeønskinger og trøsteklemmer


<3 Jente April 2012
Termin med nr 2: 5. Februar 2014
 
Skjønner godt du tenker på det beste for barna deres! Det er trossalt det viktigste. Har ikke så mange gode råd egentlig, men stol på at valget ditt er det som er det riktige:) mange lykkeønskinger og trøsteklemmer


<3 Jente April 2012
Termin med nr 2: 5. Februar 2014


sign. denne :)
 
Hadde gjort akkurat det samme i din situasjon, skjønner deg godt.

Det er utrolig hvor stor forskjell det er å være alene om alt når du er alenemor, enn å være alene om alt i et forhold. Man blir ikke skuffet etter at forventninger ikke blir møtt og kan styre hverdagen sin helt selv.

Hva er planen nå da? Klarer du deg alene med hypermeisis? Har du noen du kan få hjelp av?

Hva tror du hadde skjedd om du ble innlagt på sykehuset og han ble alene igjen hjemme med datteren deres?
 
Hadde gjort akkurat det samme i din situasjon, skjønner deg godt.

Det er utrolig hvor stor forskjell det er å være alene om alt når du er alenemor, enn å være alene om alt i et forhold. Man blir ikke skuffet etter at forventninger ikke blir møtt og kan styre hverdagen sin helt selv.

Hva er planen nå da? Klarer du deg alene med hypermeisis? Har du noen du kan få hjelp av?

Hva tror du hadde skjedd om du ble innlagt på sykehuset og han ble alene igjen hjemme med datteren deres?

Jeg ble innlagt på sykehuset og han hadde levert lille til foreldrene mine og skulle hente henne etter et par timer. Han dukket aldri opp, ga ikke beskjed og var ikke til å nåes. Han kom dagen etter og hentet henne og da gikk det opp for foreldrene mine at han ikke klarer og ta ansvar. Dette var den tredje innleggelsen og jeg kjemper hardt for å unngå å legges inn igjen, men det er hardt når jeg må gjøre alt alene. Heldigvis får jeg hjelp av foreldrene mine til å lage mat til lille da jeg ikke har sjangs til å gå på kjøkkenet fordi jeg bare kaster opp.

Det er fryktelig vanskelig å være alene i et forhold når man har hyperemesis. Jeg hadde det i forrige svangerskap så han vet hvor dårlig jeg blir. Jeg blir så sint fordi han var den som maste om å få barn og nå har han forandret seg helt. Jeg gleder meg til jeg er bedre slik at jeg kan få mer kontroll over hverdagen min.


Prinsesse født des 2011
Termin 19. februar 2014 ❤
 
Stakkars lille og stakkars deg! Vet godt hvordan det er å ikke fungere i hverdagen pga kvalme og oppkast. Godt du får hjelp. Har foreldrene dine mulighet til å ha henne hos seg noen dager? Oppfordrer deg til å fortelle i bhg at hun kanskje trenger litt ekstra da du er syk, pappaen er fraværende og dere går igjennom en seperasjon. Så de gir henne det lille ekstra hun kan trenge der.
 
Alle varme og positive tanker til deg !!!
Sånn skal man virkelig ikke oppføre seg, og jeg er sikker på at du kommer til å klare deg mye bedre uten han!

Men du, en tanke - du kan søke om å få pers. assistent i kommunen. Vet ikke helt hvordan det fungerer, men ei venninne av meg har det. Får hjelp til renhold og matlaging / pass av de små!
 
Stakkars deg! Uff, jeg vet så alt for godt hvordan du har det, slik var barnefaren til min eldste også :(.. Jeg gikk fra han da småen var 2 år, da hadde vi vært gift i 1 1/2 år og sammen i 5 år. Jeg var stort sett alene med småen fra dag en, så der ble det ikke mye forskjell uansett. Det som var tyngst var at det tok nesten 3 mndr før jeg fikk økonomisk støtte fra nav - utrooolig treigt system. Alt ble etter betalt fra den dagen vi flytta fra hverandre, men det var 3 tøffe mndr!.. Ellers har jeg ikke angra 1 dag på valget mitt!! Jeg merka tom at sønnen min virka mer rolig og avslappet. Han slapp å ha ei stressa mor som lurte på hvor bf var og når han kom hjem osv. Små barn merker jo stress og amper stemning. Det forsvant da jeg ble alenemor! :)
Jeg mener at barn har det best sammen med begge foreldrene sine og at man bør gjøre så godt man kan for å få ting til å fungere. MEN i enkelte tilfeller så er det ikke "forsvarlig" å fortsette da det gjør mer skade enn nytte.
Så stå på ditt!
Det vil komme tider som er kjempe tunge og vanskelige, men det er jo en grunn til at du tok den besluttningen (og det var nok ikke lett!)
Masse kykke til, håper det ordner seg for deg! :)
 
Vil bare si at du er tøff! Utrolig bra at du gjør det du gjør og tenker på barna dine! Du kommer til å klare deg kjempebra :-) You go!
 
Stakkars deg...! Sender deg masse klemmer, høres ut som du trenger det! Tror nok du har gjort et bra valg både for deg selv og barna dine:)


Termin 09.februar med første frøet:)
 
Høres ut som om du har tatt riktig avgjørelse! Ønsker deg lykke til videre, håper hyperemesisen går over snart så du klarer å ta bedre vare på deg selv og lille :-) klem ♡

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Back
Topp