Frustrert og lei meg

Bkno8675372

Bkno8675372

Andre møte med forumet
Sommerflørten hadde tatt en pause på 10 dager da jeg oppdaga at jeg var gravid. Før jeg oppdaga dette sa han at han hadde savna både meg og mine barn og ville treffes igjen, men jeg holdt litt tilbake da jeg reagerte litt på oppførselen hans. Egentlig en koselig mann, men skulle diskutere ting opp og i mente hele tiden. Alt fra hvor mye vaskepulver man bruker i maskina til barneoppdragelse. Han har ingen barn selv, lengste forholdet hans er 6 mnd og han er 44 år!
Jeg dro selvfølgelig til ham og fortalte at jeg var gravid den dagen jeg fant det ut selv. Han ble sjokkert og ville ha noen dager å tenke seg om på. Full av hormoner og frustrasjon så pressa jeg vel litt for mye på og var klar på at jeg kan ikke gjennomføre dette alene. Han vil stille opp for meg og barnet uansett hva jeg gjør, men kan ikke komme med mer konkret enn at han skal være med på kontroller. Han ønsker legetime for å diskutere videre gang.... Hva han mener med det vet ikke jeg. Han påstår han ikke har følelser for meg men vil ha barn med meg.... Jeg tror jeg har hatt alle følelsene som finnes i meg de siste dagene og er helt utmatta av tingenes tilstand. Er 8+1 og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har 2 barn på 12 og 14 fra før og er usikker på hva som er rett ovenfor de også... Trenger å høre andres meninger....
 
For en vanskelig situasjon! Det er vanskelig å gi deg tips fordi jeg ikke har forutsetning for å vite hva du går gjennom. I værste tilfelle risikerer du at han ikke stiller opp og at du blir alene om primæromsorgen til barnet. I beste tilfelle vil han bli så glad når barnet kommer at han vil stille opp for deg og barnet :-) spørsmålet er om du kan klare deg dersom det værste tilfellet skjer? Hvis svaret er ja, så kjør på :-) Hvis svaret er nei, så må du gjerne ha en seriøs samtale med han og forklare dine bekymringer - kanskje han da overbeviser deg i den ene eller andre retninga?
 
Jeg syntes at Jordbær gav et fint svar! Jeg tenker at du er nødt til å finne ut av hva du selv vil før du i det hele tatt inkluderer han i avgjørelsen. For det kan jo slå begge veier. Og selv om han sier ja i dag, så er ikke det sikkert at han gjør det i morgen - og omvendt! Den eneste du kan stolte 100% på, er deg selv.

Hvem andre har du rundt deg? Familie, venner?? Kan du snakke med noen av de? De kan jo lettere sette seg inn i dine sko og gi meninger og råd siden de kjenner deg...
 
Høres ikke ut som en veldig stabil mann dessverre. :( jeg tror du først og fremst må bestemme deg selv for hva DU vil og klarer. Jeg ville satt meg i værste mulige scenario, altså at barnefaren ikke stiller opp overhodet. Kan du da klare det? Ønsker du det? Og omvendt, klarer du å leve videre å vite at du valgte å avbryte svangerskapet?
Om barnefaren plutselig stiller opp så er det jo fantastisk, la oss håpe på det. :) men siden han aldri har vært i noe langvarige forhold, virker det litt skummelt å stole på at han kommer til å være der for dere hele tida framover. (Mener ikke å høres pessimistisk ut nå, håper du skjønner hva jeg mener.) det kan jo hende han snur totalt om også - og blir skikkelig familiefigur! ;)
Snakk med venner eller familie om dette, du har sikkert en eller flere som er nær nok og som du kan lufte dette for. Viktig at du ikke blir helt alene om dette. :)
 
Jeg mener at iom dette er en sommerflørt, og ingen seriøst forhold så skjønner jeg godt han blir sjokkert! Er jo ikke bare bare å få seg en unge det. Beklager hvis det jeg skriver er noe sårende, men jeg ville først og fremst tenkt på mine barn, kvitt meg med han og vurdert abort. Men dette er meg! Jeg ville aldri tvunget noen til å ha barn når han selv ikke ønsker det. Jeg håper du selv vil finne en løsning. Snakk med han og snakk med andre. Lykke til!
 
Jef har barn med en jeg ikke er særlig god venn med i dag! Det er grusomt!! Så tenk deg godt om.. Er han en du vil skal er far til ditt barn? Jeg er imot abort, så hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort (beholdt selvfølgelig!) men hvor mye Vil du ha han i livet ditt?:)
 
Kan jo også hende han i en alder av 44 år faktisk ønsker tanken på et barn velkommen og at han ønsker å stille opp for deg og barnet :) Lykke til!
 
Jeg tenker på en ting som søsteren min sa en gang. Er du komfortabel med å sende barnet ditt til han når det er hans tid for samvær?
Det også burde du vurdere. Spesielt med tanke på at dere ikke er enige om oppdragelse, og hvis han viser seg å være en ubehagelig type.
 
Takk for tilbakemelding :-) dere skriver alle de samme tankene jeg har gjort meg selv. Dette kan bli bra og han kommer til slutt når han oppdager hvilket mirakel som er på vei, eller han uteblir helt.... Jeg tror jeg heller mest mot å beholde uansett om han blir med på det eller ikke. Jeg klarer nok ikke å velge bort et mirakel dette er da jeg og min x holdt på i 5 år, hvorav 2 av årene var med prøverør, med å bli gravid. Dette barnet er ønska fra min side og jeg er sterk og klarer dette med eller uten barnefar.
 
Bkno8675372 skrev:
Takk for tilbakemelding :) dere skriver alle de samme tankene jeg har gjort meg selv. Dette kan bli bra og han kommer til slutt når han oppdager hvilket mirakel som er på vei, eller han uteblir helt.... Jeg tror jeg heller mest mot å beholde uansett om han blir med på det eller ikke. Jeg klarer nok ikke å velge bort et mirakel dette er da jeg og min x holdt på i 5 år, hvorav 2 av årene var med prøverør, med å bli gravid. Dette barnet er ønska fra min side og jeg er sterk og klarer dette med eller uten barnefar.
Klikk for å utvide …
Så bra at du er trygg på deg selv! Synes det er kjempe hyggelig å høre at du mest sannsynlig vil beholde barnet. Du klarer det nok helt fint! Forhåpentligvis vil jo barnefaren delta en god del. Men jeg ville uansett snakket med familie og venner rundt deg. Det er godt å ha støttespillere (men det har du vel erfart allerede, siden du ikke er sammen med faren til de første to barna lenger.)
Uansett, lykke til!! Vi høres nok mer her inne. :)
 
Bkno8675372 skrev:
Takk for tilbakemelding :) dere skriver alle de samme tankene jeg har gjort meg selv. Dette kan bli bra og han kommer til slutt når han oppdager hvilket mirakel som er på vei, eller han uteblir helt.... Jeg tror jeg heller mest mot å beholde uansett om han blir med på det eller ikke. Jeg klarer nok ikke å velge bort et mirakel dette er da jeg og min x holdt på i 5 år, hvorav 2 av årene var med prøverør, med å bli gravid. Dette barnet er ønska fra min side og jeg er sterk og klarer dette med eller uten barnefar.
Klikk for å utvide …

Heia deg!!! :D :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp