Frustrert :(. *langt*

Needlepin

Needlepin

Februar 2014 sin Miss Ammetåke
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
♡ Maibarna ♡
5 åringen i huset er på ferie hos faren sin, har vært der 1 uke og skal være der 1 uke til. Dette er faktisk første gang vi er borte fra hverandre så lenge :p

Så til poenget!
Jeg måtte ut for å levere mer klær til han - faren har han lite og har aldri hatt han så lenge om gangen. Da jeg skal kjøre hjem begynner "småen" og gråte og sier at han vil hjem til meg!.. Det fikk han da selvølgelig ikke lov til av pappaen - ungen hylskriker og henger rundt halsen min! Åååh det gjorde vondt i mammahjertet det :(

Det hender fra tid til annen når han er hjemme hos meg at han sier: jeg vil til pappa i dag. Da ringer jeg alltid og spørr om han kan få lov til det -og da mener jeg at det burde gå andre veien også. Ja nå har jeg han mest. Jeg gjør meg ikke vanskelig om han vil ha han en dag ekstra når det er hans helg. Pappaen har annenhver helg og en dag i uka. Men han har ikke hatt interesse for å ha guttungen før nå det siste året, til og med ikke når vi bodde sammen brydde han seg noe særlig.

Har full forståelse for at pappaen vil ha gutten når det er hans ferieuker, var bare så ufattelig trist å kjøre fra han slik:/
Syns det blir litt egoistisk av pappaen hans å si: Nå er det mine ferieuker så da skal jeg ha han!
Hva med hva ungen vil da?
Eller er jeg egoisten?!?
Han jobber ikke og kan ha han når han vil.

Huff, skal ikke være lett dette!.. Mulig jeg overreagerer her og er litt hormonell:p

Phew, var jammen godt å få det ut av systemet! ;)



Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Uff det hørtes kjempevanskelig ut. :( Var sikkert helt forferdelig å måtte reise fra han når han gråt sånn.

Jeg vil tro at siden du kom i en setting som ikke er hjemme-til-vanlig, så ble det nok litt vanskelig når mamma plutselig skulle dra igjen. Vet ikke hvordan han ble forberedt på at du skulle komme i utgangspunktet da. Men hvis jeg sammenligner med en barnehagesituasjon så er det veldig vanlig at barna gråter MYE når foreldre skal dra, men i det øyeblikket de har gått så går det greit for barnet som glemmer det hele og begynner å leke. Hvis en forelder kommer midt på dagen i bhg for å feks levere noe, da vil nok barnet reagere likt som din sønn hvis forelderen drar å lar barnet bli igjen.

Det er sånn med barn, din sønn er jo vant til at når du kommer til pappa så er det for å hente han. Derfor ble det nok ekstra trist. Muligheten er der for at han glemte alt fort med en gang du hadde dratt.

Men hvis di mistenker at han har det vondt hos pappaen så blir jo historien annerledes. Jeg syns det var bra du dro alene, regner med han har blitt forberedt på å være noen uker hos pappa. Bedre å være konsekvent da. :) Men tøft og vondt er det garantert... Syns du er tøff jeg!! :) Det vil nok bli lettere neste gang dere har avstand over en lengre periode. :)

Klemmer
 
Jeg sniker litt jeg. Kom over innlegget på appen.

Jeg syntes ikke barn skal tvinges til noe de ikke vil. Så jeg er enig med deg og det er helt klart faren som er egoistisk her!
 
JPSK skrev:
Uff det hørtes kjempevanskelig ut. :( Var sikkert helt forferdelig å måtte reise fra han når han gråt sånn.

Jeg vil tro at siden du kom i en setting som ikke er hjemme-til-vanlig, så ble det nok litt vanskelig når mamma plutselig skulle dra igjen. Vet ikke hvordan han ble forberedt på at du skulle komme i utgangspunktet da. Men hvis jeg sammenligner med en barnehagesituasjon så er det veldig vanlig at barna gråter MYE når foreldre skal dra, men i det øyeblikket de har gått så går det greit for barnet som glemmer det hele og begynner å leke. Hvis en forelder kommer midt på dagen i bhg for å feks levere noe, da vil nok barnet reagere likt som din sønn hvis forelderen drar å lar barnet bli igjen.

Det er sånn med barn, din sønn er jo vant til at når du kommer til pappa så er det for å hente han. Derfor ble det nok ekstra trist. Muligheten er der for at han glemte alt fort med en gang du hadde dratt.

Men hvis di mistenker at han har det vondt hos pappaen så blir jo historien annerledes. Jeg syns det var bra du dro alene, regner med han har blitt forberedt på å være noen uker hos pappa. Bedre å være konsekvent da. :) Men tøft og vondt er det garantert... Syns du er tøff jeg!! :) Det vil nok bli lettere neste gang dere har avstand over en lengre periode. :)

Klemmer
Klikk for å utvide …

Ja var helt grusomt å reise fra han slik :(
Han har hatt perioder i bhg der han har grått i det jeg skal gå, men det var i 2-3 års alderen. Ingen gråting i bhg nå lengre. Nå er han blitt 5 og er egentlig vant til å få lov til å styre pappa besøket slitt slik han vil selv. Da blir det litt "brutalt" å være kosekvent først nå - eller?
Det er ofte at bf må ombooke på helger osv så det skjer støtt og stadig at vi har han hjemme i 3 uker i strekk. Så siden han mener at det er greit, så synes jeg han blir litt egoist nå :p
Jeg synes det er vanskelig nok å være vekke fra han i 2 uker, men når han vil hjem og ikke får lov av bf blir det ekstra vanskelig å sitte hjemme med god samvittighet. Han har det fint hos pappaen sin altså, det er vel bare det at borte bra men hjemme best :)
Men er sant det du sier, han er jo vant til at når jeg kommer dit så skal han hjem.
Det går nok fortere over for han enn hva det gjør for meg :p


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Emiliemor skrev:
Jeg sniker litt jeg. Kom over innlegget på appen.

Jeg syntes ikke barn skal tvinges til noe de ikke vil. Så jeg er enig med deg og det er helt klart faren som er egoistisk her!
Klikk for å utvide …

Liker heller ikke å tvinge barn til slik :(
Godt å vite at det er flere som synes det og at det ikke bare er hormoner på tur her :p


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Blir trist av å lese det jeg :(

Gullet født 10.04.12 på termin
Ny termin 03.02.14
 
Da jeg var alenemor godtok jeg ikke slikt. Pappaen kom et par ganger med "jeg har rett på..." og "jeg vil..." og "det er min..." Han fikk klar beskjed om at det er gutten som går foran uansett. Han skal ikke lide av at vi er fra hverandre og samværet skal gå på hans premisser.

Er eksempel var når han nettopp hadde begynt overnatting (13 mnd) og pappaen tok han med til foreldrene sine for overnatting på nyttårsaften. Hurra for glimrende planlegging av overnatting på er helt nytt sted en kveld det er smell og bråk og masse fremmede folk på besøk. Han ringer to timer etter leggetid og sier ar futten ikke får sove fordi han ikke har kosekaninen sin (veldig avhengig av den). Han foreslår å komme å hente den, men jeg nekter han å gå fra gutten blandt fremmede i fremmed hus "midt på natten" så kjører med den selv. Da har han tatt ungen opp av senga og inn i stua til alle fremmede folka med liv og røre og han var jo totalforvirret og stuptrøtt. Jeg tok han med meg hjem. Pappaen nektet først fordi det var hans natt å ha han og han ville ha han på morgenen etter. Jeg sa han fikk komme å hente han med en gang han stod opp i morgen kl 7.

Andre sommeren da skulle han være der en uke av gangen (20
mnd gammel). Aldri vært mer enn 2 netter om gangen og pappaen mente han hadde rett på 3 uker sammenhengende. Driter i hva du har rett på - vi prøver en uke først. Hvis det går bra kan vi ta en eller to uker senere i sommer. Uka gikk bra men da jeg fikk han tilbake kunne jeg ikke gå mer en en meter fra han og han måtte ha meg innen synsfeltet. Helt hysterisk gråt om han ikke så meg. Senere på sommeren snakket han om å ha han igjen men jeg sa at nei det går ikke fordi han hadde en kjempereaksjon. Han forstod det da.

Oi dette ble langt. Men uansett - jeg sa alltid bare "vil ikke høre hva DU vil, det skal gå på hva som er best for barnet". Har også alltid vært fleksibel og på tilbudssiden med ekstra samvær.

Jeg hadde ringt til bf og sagt jeg kom en tur. Dersom gutten ville bli med meg igjen hadde jeg tatt han med. Prøvd å forklare han litt mer da at pappa gjerne ville ha ferie med han og at dere har det fint sammen og at han kan ringe når som helst. I og med at han er fem og skjønner mye.
 
Needlepin skrev:
Ja var helt grusomt å reise fra han slik :(
Han har hatt perioder i bhg der han har grått i det jeg skal gå, men det var i 2-3 års alderen. Ingen gråting i bhg nå lengre. Nå er han blitt 5 og er egentlig vant til å få lov til å styre pappa besøket slitt slik han vil selv. Da blir det litt "brutalt" å være kosekvent først nå - eller?
Det er ofte at bf må ombooke på helger osv så det skjer støtt og stadig at vi har han hjemme i 3 uker i strekk. Så siden han mener at det er greit, så synes jeg han blir litt egoist nå :p
Jeg synes det er vanskelig nok å være vekke fra han i 2 uker, men når han vil hjem og ikke får lov av bf blir det ekstra vanskelig å sitte hjemme med god samvittighet. Han har det fint hos pappaen sin altså, det er vel bare det at borte bra men hjemme best :)
Men er sant det du sier, han er jo vant til at når jeg kommer dit så skal han hjem.
Det går nok fortere over for han enn hva det gjør for meg :p


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Er enig med deg at hvis det er vanlig å bytte masse og at guttens ønske er ellers i fokus så burde det fortsette sånn. Aldri kjekt når det oppstår sånne situasjoner, håper du og barnefaren får tatt en skikkelig prat og kommet til enighet. Masse lykke til, sender masse klemmer. <3
 
Får skikkelig vondt av denne situasjonen, men sånn i første omgang bør det vel være mulig å sette seg ned med bf å snakke om saken? Og om dere har to vidt forskjellige meninger, går vell barnets beste foran alt, uansett?
Ønsker dere all hell og lykke, håper dere får til en grei løsning :)
 
Kjenner meg igjen her.. men det er mer når hun skal reise TIL pappa'n. Griner og nekter å reise, vil bare være hjemme med oss. Noen ganger har jeg ring og hørt med bf om det er greit vi hopper over den helga- og det har som regel vært greit for han..

Jeg ville nok kanskje lagt klærne igjen på utsiden i dette tilfellet. Det er litt som når vi treffer bf ute midt i uka eller omvendt når det er hans helg. Det blir litt klinsj..

Er ikke enkelt, men tror du gjorde det rette. Han roet seg nok fort ned og ofte er det vi mødre som har det verst ;)

Nr. 2 er på vei ♡ 20. Februar 2014
 
Mrs Lutz skrev:
Da jeg var alenemor godtok jeg ikke slikt. Pappaen kom et par ganger med "jeg har rett på..." og "jeg vil..." og "det er min..." Han fikk klar beskjed om at det er gutten som går foran uansett. Han skal ikke lide av at vi er fra hverandre og samværet skal gå på hans premisser.

Er eksempel var når han nettopp hadde begynt overnatting (13 mnd) og pappaen tok han med til foreldrene sine for overnatting på nyttårsaften. Hurra for glimrende planlegging av overnatting på er helt nytt sted en kveld det er smell og bråk og masse fremmede folk på besøk. Han ringer to timer etter leggetid og sier ar futten ikke får sove fordi han ikke har kosekaninen sin (veldig avhengig av den). Han foreslår å komme å hente den, men jeg nekter han å gå fra gutten blandt fremmede i fremmed hus "midt på natten" så kjører med den selv. Da har han tatt ungen opp av senga og inn i stua til alle fremmede folka med liv og røre og han var jo totalforvirret og stuptrøtt. Jeg tok han med meg hjem. Pappaen nektet først fordi det var hans natt å ha han og han ville ha han på morgenen etter. Jeg sa han fikk komme å hente han med en gang han stod opp i morgen kl 7.

Andre sommeren da skulle han være der en uke av gangen (20
mnd gammel). Aldri vært mer enn 2 netter om gangen og pappaen mente han hadde rett på 3 uker sammenhengende. Driter i hva du har rett på - vi prøver en uke først. Hvis det går bra kan vi ta en eller to uker senere i sommer. Uka gikk bra men da jeg fikk han tilbake kunne jeg ikke gå mer en en meter fra han og han måtte ha meg innen synsfeltet. Helt hysterisk gråt om han ikke så meg. Senere på sommeren snakket han om å ha han igjen men jeg sa at nei det går ikke fordi han hadde en kjempereaksjon. Han forstod det da.

Oi dette ble langt. Men uansett - jeg sa alltid bare "vil ikke høre hva DU vil, det skal gå på hva som er best for barnet". Har også alltid vært fleksibel og på tilbudssiden med ekstra samvær.

Jeg hadde ringt til bf og sagt jeg kom en tur. Dersom gutten ville bli med meg igjen hadde jeg tatt han med. Prøvd å forklare han litt mer da at pappa gjerne ville ha ferie med han og at dere har det fint sammen og at han kan ringe når som helst. I og med at han er fem og skjønner mye.
Klikk for å utvide …

Jeg er helt enig, skal gjøre det som er best for barnet!.. Jeg synes det blir egoistisk å si jeg har krav på ditt og datt, da mener jeg at man tenker på seg selv og sine behov. Jeg vil jo ikke levere han til bf når det er "min" tid med han, men jeg gjør det når ungen spør om få gå til pappa. Men det er tydeligvis forskjell på folk :p


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
JPSK skrev:
Er enig med deg at hvis det er vanlig å bytte masse og at guttens ønske er ellers i fokus så burde det fortsette sånn. Aldri kjekt når det oppstår sånne situasjoner, håper du og barnefaren får tatt en skikkelig prat og kommet til enighet. Masse lykke til, sender masse klemmer. <3
Klikk for å utvide …

Ja det var liksom det jeg reagerte mest på. Siden han alltid får styre samværet både her og der som han vil selv, så kunne han plutselig ikke det denne gangen. Veldig kjip situasjon, men er bare 5 dager til så får jeg han hjem igjen :D


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Leanica skrev:
Får skikkelig vondt av denne situasjonen, men sånn i første omgang bør det vel være mulig å sette seg ned med bf å snakke om saken? Og om dere har to vidt forskjellige meninger, går vell barnets beste foran alt, uansett?
Ønsker dere all hell og lykke, håper dere får til en grei løsning :)
Klikk for å utvide …

Hmmm, ja man skulle tro det. Men slik er det altså ikke. Vi er som hund og katt og det å prøøøve å snakke fornuftig med bf, er som å snakke til en vegg. Så jeg har lært å bare la ting ligge ellers blir det et sant h*****e :o
Jeg har måttet begrense samværet i perioder pga barnets beste, bf tar ikke alltid kloke valg. Feks så valgte han å bo med en kamerat som er kjenning av politiet, inn og ut av fengsel pga vold og får ikke se sin egen datter! Så det sier LITT om dømmekraften til bf. Da sa jeg at han kunne glemme å ha guttungen - over mitt lik!.. Og det godtok han.
Så det irriterer meg at han kan la være å se sønnen sin på flere mndr når det passer han :/



Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
¤Mum Loves Her Baby¤ skrev:
Kjenner meg igjen her.. men det er mer når hun skal reise TIL pappa'n. Griner og nekter å reise, vil bare være hjemme med oss. Noen ganger har jeg ring og hørt med bf om det er greit vi hopper over den helga- og det har som regel vært greit for han..

Jeg ville nok kanskje lagt klærne igjen på utsiden i dette tilfellet. Det er litt som når vi treffer bf ute midt i uka eller omvendt når det er hans helg. Det blir litt klinsj..

Er ikke enkelt, men tror du gjorde det rette. Han roet seg nok fort ned og ofte er det vi mødre som har det verst ;)

Nr. 2 er på vei ♡ 20. Februar 2014
Klikk for å utvide …

Har vært mye slik her også ja, ofte grining når han skal til pappaen. Har vært ganske greit i det siste, men da har han også fått lov til å styre ting litt selv. Hender ofte at bf hentet guttungen i bhg på torsdag og skal ha han til søndag, ringer på fredagen og sier han vil hjem - og det går greit. Så det er det keg ikke helt skjønner, hvorfor har det vært greit hele tide før men ikke nå (?)
Jeg forventa ikke at den situasjonen skulle oppstå, da hadde jeg nok satt klærne utenfor ja :/
Sant det du sier, er ofte vi mødre som tar det tyngst :p
Så nå har vi nedtelling her i huset til gullgutten kommer hjem, "bare" 5 dager til ;)



Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Mumi skrev:
Vanskelig det der..Skjønner jo bf også, og så små unger kan jo ikke få bestemme når de skal være med hvem. Kanskje du burde lagt klærne utenfor døra slik at du kunne dratt uten at han så deg. Men litt sent for denne gang da. Skjønner at det var fælt å måtte dra da :-/
Klikk for å utvide …

Ja er kjempe vanskelig. Og klart jeg skjønner bf at han vil ha guttungen.
Var bare så utrolig kjipt å måtte kjøre fra han slik. Og på toppen av det hele måtte vente 1uke før jeg får se han igjen. Jeg er i hvertfall slik at når ungene mine gråter er triste osv så liker jeg å trøste dem selv.. Er litt sånn hønemor kanskje :p


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Blir helt sjokkert jeg :(
Misunner deg virkelig ikke denne situasjonen! Men håper alt går bra :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp