Heisann du,
kjenner meg veldig godt igjen gitt. Det er vel litt "jentete" å gå å gruble over krangler lengre enn det menn gjør. Jeg har gått å grublet og tenkt mye i mitt eget hode og trodd at han har gjort det samme. Etter noen dager når jeg bringer temaet på banen igjen så sier han: Å det har jeg ikke tenkt noe mer på jeg...". Litt irriterende, men tror det er bare sånn det er... Gutter er litt enklere enn oss jenter og det fører til mye misforståelser og unødvendige problemer. MEN det er nok bra at de er annerledes enn oss også. Hadde de vært som oss ville det blitt værre tror jeg.. Det er vel ikke for ingenting at det er lesbiske som oftest skiller seg og homser som holder lengst sammen i parforhold:) Det er faktisk sant!
Nå vet jeg ikke hva dere har kranglet om. Du sier det bare er småting, ikke sikkert at det er det selv om det virker sånn. Kanskje det er noe dypere som ligger under. Det jeg og samboeren min har blitt flinkere til er å snakke ut om disse ubehagelige situsjonene og fortelle hverandre hvordan vi oppfattet situasjonen og hvorfor vi følte det sånn som vi følte det i den situasjonen. Det er med på å hjelpe oss til å skjønner hverandre bedre og til å unngå konflikter evt gjøre konflikter mindre. Jeg tror ikke det er mulig å leve sammen med en annen person uten at det blir konflikter, men man kan prøve å gjøre det lettere. Dere har tross alt to forskjellige bakgrunner som gjør at dere tenker som dere gjør eller handler som dere gjør.
Prøv å snakke med samboeren din når slike situasjoner oppstår. For oss tar det stadig kortere og kortere tid fra en konflikt oppstår til vi snakker om det. Før tok det dager, ja uker, og da ble alt værre. Da måtte jeg forestille meg hva han tenkte (blant annet om meg...) og det er som oftest bedre å vite hva den andre tenker enn å dikte opp senarier selv. Iallefall for meg, for jeg er verdensmester i krisemaksimering:)
Lykke til og god påske!
