Frustrasjon :)

millemarie

Forelsket i forumet
Har en samboer som har vært i så guffent humør i dag uten at jeg har ant hvorfor. Fikk ut av han istad at det er fordi han har sovi dårlig siste nettene sier han. Så sier jeg at det har jeg også, men da sier han nei du har sovet. Og mener han er så mye mer sliten enn meg.

Jeg står opp med ungen mellom halv fire og halv seks hver dag mens han sover til vekkerklokka hans ringer og i helgene til 08.00 - halv 9.

Asså, det er så utrolig frustrerende at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. En ting er at han er sliten og det er greit, men istedenfor å si stakkars deg du er jo sliten du også liksom, så nekter han for at jeg kan være sliten til og med.

Han mener det ikke, men han sier alltid når han blir sur, da får vi heller bo hver for oss. Føles så sykt respektløst og når han først er sur bryr han seg ikke om noenting, ikke engang om jeg gråter. Gud vet hvordan søndagen blir, han kan være gretten så lenge når han først blir det.

Hva gjør eller hadde dere gjort i sånne situasjoner? (Men jeg skal være i forholdet, han er verdens snilleste til vanlig) :)
 
Hadde sendt han på gåtur eller bedt han slappe av alene en halvtime. Også krevd det samme når du behøver det selv :)
Tok i dag en tur ut i ettermiddag fordi hodet bare holdt på å koke. Sutrete baby og lite søvn i natt. Så fikk jeg en halvtime aleine og fikk nullstilt humøret, klar til resten av kjøret den ettermiddagen. Og krangel om hvem som har sovet dårligst eller er mest sliten tror jeg er noe av det vanligste som småbarnsforeldre, kjenner meg igjen :p
 
Når vi begge er slitne så tar vi litt skift arbeid i helgene. En står opp først med ungene mens den andre kan sove 2 timer lenger. Deretter bytter vi. Ved behov så legger vi tilrette for at vi begge får sove en time på ettermiddagen også eller gå en tur alene.
 
Flytt fra han. Han jeg bor med, som nekter å flytte ut, var/er også sånn. Det handler om helt normal folkeskikk og respekt, og jeg tviler på at de lærer det i voksen alder. I etterpåklokskapens navn tror jeg det hadde vært mye enklere å kaste han på dør da yngste var baby, men da var jeg så sliten at jeg ikke så helt klart.
 
Kjenner meg igjen i at man er uenig i hvem som er mest trøtt....Vi har hatt den diskusjonen mange ganger, og jeg blir ganske irritert når han klager på at han sov dårlig, inne på gjesterommet, imens jeg var våken én gang i timen i tillegg til å stå opp kl 0630....

Men vi har begynt å bytte på å stå opp tidlig i helger, en lørdag og en søndag. Og det måtte jeg faktisk kreve av han. Jeg sa at hvis han ikke hjalp til nå, så regner jeg med at jeg kan sove lenge i helger og ferier når han har permisjon. DET hadde han ikke tenkt på gitt:hilarious:

Men prøv å snakk om det når dere ikke står midt i situasjonen, men en dag hvor begge er i litt bedre humør..
Sender en klem :)
 
Det er ingen automatikk at man sover godt fordi man kan sove litt lenge. Jeg kan sove lenge, men har fryktelig stressende drømmer så jeg er utslitt når jeg våkner. Dette pleier jeg å informere om slik at han vet det.
Og når man forteller hvor sliten man er så er det ikke så kult at den andre begynner å snakke om seg selv og om hvor sliten hun er. Men så klart, det er ikke greit å starte noen «konkurranse» om hvem som er mest sliten og påstå at du ikke er sliten. Føler jeg og mannen har det litt sånn også, da. :P Vi kan ofte bli sur når den andre er sur... Jeg vet jeg kan ha lite forståelse for han når det er jeg som tar det meste av arbeidet med babyen og blir vekket flere ganger på natt for å amme. Prøver å se han også da, men kan vel føle at det er veldig enveis ofte...

Ta en prat i fredstid om det, og kanskje legge til rette for at begge kan ta seg en lur i løpet av dagen. Når mannen er trøtt og sur er det bedre for meg å sende han på rommet for en lur/time out enn å irritere seg over hans dårlige humør.
 
Dette kranglet vi mest om når barna ikke sov på nettene, forholdet hanglet og alt ble liksom en konkurranse. Dette gikk heldigvis over når barna begynte å sove det tok noen år. Og veldig glad vi holdt ut for vi har det veldig bra i dag.
Jeg tenker at han mener nok ikke at du ikke er sliten, men han var ikke mottakelig for den informasjonen når du kom med den. Føltes da kanskje mer ut som du skulle vinne enn å informere. Sett dere ned en kveld å prat sammen, fortell hvordan du føler det når han sier sånn og ta i mot også det han sier uten å protestere. Prøv også å være litt ekstra raus med hverandre for det er tøft med små barn, og vi alle har forskjellige behov. Noen takler bedre dette å ha oppvåkninger, andre takler det ikke i det hele tatt.
 
Det er ingen automatikk at man sover godt fordi man kan sove litt lenge. Jeg kan sove lenge, men har fryktelig stressende drømmer så jeg er utslitt når jeg våkner. Dette pleier jeg å informere om slik at han vet det.
Og når man forteller hvor sliten man er så er det ikke så kult at den andre begynner å snakke om seg selv og om hvor sliten hun er. Men så klart, det er ikke greit å starte noen «konkurranse» om hvem som er mest sliten og påstå at du ikke er sliten. Føler jeg og mannen har det litt sånn også, da. :p Vi kan ofte bli sur når den andre er sur... Jeg vet jeg kan ha lite forståelse for han når det er jeg som tar det meste av arbeidet med babyen og blir vekket flere ganger på natt for å amme. Prøver å se han også da, men kan vel føle at det er veldig enveis ofte...

Ta en prat i fredstid om det, og kanskje legge til rette for at begge kan ta seg en lur i løpet av dagen. Når mannen er trøtt og sur er det bedre for meg å sende han på rommet for en lur/time out enn å irritere seg over hans dårlige humør.
Enig med Cosacita her.

Du (Trådstarter) skriver at du vil han skal si «stakkars deg», men du sier jo ikke det til han. Du starter en konkurranse om hvem som er mest sliten og insinuerer at han ikke har lov til å si at han er sliten fordi du mener du er mer sliten enn han. Folk reagerer ulikt og blir ulikt slitne av samme ting. Og det er ikke sånn at man ikke har lov til å bli sliten (eller si ifra om det) bare fordi noen andre kanskje har det værre. Akkurat når han er gretten og sliten er et ganske dårlig tidspunkt å begynne å fiske etter trøst til seg selv på. Grunnen til at jeg reagerer på dette er fordi min mann gjør det samme: hver gang jeg prøver å fortelle hvordan jeg har det, så skal han skyte inn hvordan han har det og alt fokus skal flyttes på han. Jeg er bare lei den typen oppførsel.
Har du det fælt og er sliten, så ta det opp med han i en egen samtale, istedenfor å prøve å trumfe hvor sliten han er. Og så gjør noe med det. Om du synes det er urettferdig at kun du står opp med barna, så avtal hvilke dager han skal stå opp med de. Det er å være aktiv og å ta en god prat om det. Men å slenge det inn mens mannen nettopp har fortalt at han sov dårlig, er unødvendig og 100% garanti for krangel.
 
Enig med Cosacita her.

Du (Trådstarter) skriver at du vil han skal si «stakkars deg», men du sier jo ikke det til han. Du starter en konkurranse om hvem som er mest sliten og insinuerer at han ikke har lov til å si at han er sliten fordi du mener du er mer sliten enn han. Folk reagerer ulikt og blir ulikt slitne av samme ting. Og det er ikke sånn at man ikke har lov til å bli sliten (eller si ifra om det) bare fordi noen andre kanskje har det værre. Akkurat når han er gretten og sliten er et ganske dårlig tidspunkt å begynne å fiske etter trøst til seg selv på. Grunnen til at jeg reagerer på dette er fordi min mann gjør det samme: hver gang jeg prøver å fortelle hvordan jeg har det, så skal han skyte inn hvordan han har det og alt fokus skal flyttes på han. Jeg er bare lei den typen oppførsel.
Har du det fælt og er sliten, så ta det opp med han i en egen samtale, istedenfor å prøve å trumfe hvor sliten han er. Og så gjør noe med det. Om du synes det er urettferdig at kun du står opp med barna, så avtal hvilke dager han skal stå opp med de. Det er å være aktiv og å ta en god prat om det. Men å slenge det inn mens mannen nettopp har fortalt at han sov dårlig, er unødvendig og 100% garanti for krangel.
Takk for svar. Føler egentlig det er mest motsatt faktisk, at uansett om jeg sier jeg er sliten eller hva så er han liksom enda mer sliten, selvom jeg gjør dobbelt så mye arbeid. Men ja.. Men får ta det når begge tenker klart. Han er bare så sta. Så om jeg tar det opp m han når stemninga er god, gmkan han bli sur igjen bare av å prate om det. Selv en så teit ting om begge er trøtte og hvem som er mest trøtte osv. Han kjipt at når han er i dårlig humør ødelegger det hele helga mi. Og jeg må gi så mye av meg selv for å skjerme barnet vårt. Men men..

Takk for mange gode tips :)
 
Jeg bor med en mann som trenger mye søvn. Han pleier å legge seg gørr tidlig. En ting jeg har lært etter å bo med han er å ikke diskutere om hvem som er mest sliten. Jeg får myyye mer igjen for å annerkjenne at han er sliten. Da kan han plutselig se min side av saken også. Hehe.
 
Jeg krever at han står opp minst en dag de helgene han ikke jobber.

Han forstår jo at det er sånn, men likevel når hun våkner så klager han :joyful: Da blir det liksom en konkurranse om hvem som er trøttest.

Men jeg leverer i barnehagen hver dag. Han jobber skift og har masse ettermiddagsskift, nattskift og friuker der han kan sove ut og våkne av seg selv og ha huset for seg selv. Så det er det minste jeg krever de helgene jeg faktisk har mulighet til å sove litt mer.

Nå kan ikke jeg klage i det hele tatt for han tar mist like mye husvask og rydding som meg, vasker bilene, ordner opp, bader, legger og er med henne om jeg vil på trening eller andre ting.

Jeg har barn fra før med en som bidro minimalt med noe som helst, og det er en grunn til at han er eks :dead:

Men diskuter det, fortell hvordan du har det og bli enig før dere legger dere hvordan natta og morningen skal bli.

Sånn som i dag så sto han opp med henne, lekte og spiste frokost mens jeg fikk sove litt ekstra. Også fikk han gå å legge seg en time utpå formiddagen mens vi var på trilletur :happy:
 
Takk for svar. Føler egentlig det er mest motsatt faktisk, at uansett om jeg sier jeg er sliten eller hva så er han liksom enda mer sliten, selvom jeg gjør dobbelt så mye arbeid. Men ja.. Men får ta det når begge tenker klart. Han er bare så sta. Så om jeg tar det opp m han når stemninga er god, gmkan han bli sur igjen bare av å prate om det. Selv en så teit ting om begge er trøtte og hvem som er mest trøtte osv. Han kjipt at når han er i dårlig humør ødelegger det hele helga mi. Og jeg må gi så mye av meg selv for å skjerme barnet vårt. Men men..

Takk for mange gode tips :)

Høres ut som dere vil komme lenger ved å ikke konkurrere om hvem som er mest sliten, men anerkjenne at begge er slitne og jobbe med å legge til rette for at begge får litt ekstra søvn. Da jobber dere mot samme mål og ikke bare gå i forsvar som ikke leder noen vei.
 
Høres ut som dere vil komme lenger ved å ikke konkurrere om hvem som er mest sliten, men anerkjenne at begge er slitne og jobbe med å legge til rette for at begge får litt ekstra søvn. Da jobber dere mot samme mål og ikke bare gå i forsvar som ikke leder noen vei.
Enig - takk :love2:love7
 
Back
Topp