Frustrasjon over partner

N

nystart2026

Betatt av forumet
Mannen min har vært helt fantastisk store deler av svangerskapet. Jeg har både hatt sterk kvalme og så har jeg risiko for prematur fødsel, så jeg gjør ikke så mye som jeg pleier, noe han har tatt på seg uten å klage. Jeg har også stort sett klart å være i greit humør tross plagene. Men i det siste har han begynt å bli mer lei og sur. Det er jo forståelig, samtidig takler jeg det veldig dårlig med økende hormoner og søvnmangel. Det minner meg om når de to andre var små, og vi begge hadde veldig lite å gå på. Da var han mye sur og gretten, og dersom jeg sa at jeg eksempelvis hadde sovet veldig dårlig med baby, sa han alltid «det er ingen konkurranse». Det ble en fast ting han sa om jeg klagde over noe, mens jeg sa det for å opplyse om hvordan det hadde vært mens han sov ect, slik han kanskje kunne ta litt hensyn. Jeg kjenner at jeg er sååå redd for å havne tilbake i det «hullet» der! Jeg får finne et tidspunkt å ta det opp med han, men jeg lurer på om noen har noen råd eller tips, praktiske eller annet? Tenker kanskje en tydelig fordeling i oppgaver kan gjøre ting litt bedre, men jeg vet ikke…
 
nystart2026 skrev:
Mannen min har vært helt fantastisk store deler av svangerskapet. Jeg har både hatt sterk kvalme og så har jeg risiko for prematur fødsel, så jeg gjør ikke så mye som jeg pleier, noe han har tatt på seg uten å klage. Jeg har også stort sett klart å være i greit humør tross plagene. Men i det siste har han begynt å bli mer lei og sur. Det er jo forståelig, samtidig takler jeg det veldig dårlig med økende hormoner og søvnmangel. Det minner meg om når de to andre var små, og vi begge hadde veldig lite å gå på. Da var han mye sur og gretten, og dersom jeg sa at jeg eksempelvis hadde sovet veldig dårlig med baby, sa han alltid «det er ingen konkurranse». Det ble en fast ting han sa om jeg klagde over noe, mens jeg sa det for å opplyse om hvordan det hadde vært mens han sov ect, slik han kanskje kunne ta litt hensyn. Jeg kjenner at jeg er sååå redd for å havne tilbake i det «hullet» der! Jeg får finne et tidspunkt å ta det opp med han, men jeg lurer på om noen har noen råd eller tips, praktiske eller annet? Tenker kanskje en tydelig fordeling i oppgaver kan gjøre ting litt bedre, men jeg vet ikke…
Klikk for å utvide …
Det er utfordrende for forholdet når begge er i underskudd. Veldig positivt at du klarer å se de gode tingene også.

Jeg har hatt fødselsdepresjon tidligere, så nå ble jeg tipset om en app som skal virke forebyggende. Den viste en teknikk som heter «lytte og tale»-teknikken. Den ene prater og den andre lytter. Etterpå er det den andre sin tur. Jeg legger oversikten som vedlegg. Kanskje den kan hjelpe dere å snakke sammen om behov, følelser og ønsker?
 

Vedlegg

  • IMG_9829.png
    IMG_9829.png
    221,2 KB · Visninger: 27
Vårvesleskatt skrev:
Det er utfordrende for forholdet når begge er i underskudd. Veldig positivt at du klarer å se de gode tingene også.

Jeg har hatt fødselsdepresjon tidligere, så nå ble jeg tipset om en app som skal virke forebyggende. Den viste en teknikk som heter «lytte og tale»-teknikken. Den ene prater og den andre lytter. Etterpå er det den andre sin tur. Jeg legger oversikten som vedlegg. Kanskje den kan hjelpe dere å snakke sammen om behov, følelser og ønsker?
Klikk for å utvide …
Høres lurt ut! :) Tusen takk for tips!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp