Frustrasjon ovenfor jobb

tredjegangsmamma♡

Betatt av forumet
Jeg er ansatt i 100% natt på en akutt ungdomspsykiatrisk post. Det er veldig varierende pasienter innlagt til enhver tid noe som vi ikke kan forutsette da det er en akutt post.

Jeg fikk tilretteleggingspapirer fra jordmor pga voldsfare blant annet. Men føler ikke at de to tilretteleggingsmetodene som leder har gjort ikke er nok og jeg føler meg ikke like trygg til tider. Og mye står på meg at jeg må gi beskjed osv. Men er ny i jobb og vil gjøre ett godt inntrykk.

Jeg er på jobb nå og ble satt på fastvakt hos en pasient. Dette føles litt utrygt selv om pasienten for øyeblikket sover. Har i tillegg bekkenløsning og her må vi sitte i ro, mp ikke utsette pasient for lyd/støy. Dette gjør meg frustrert og litt usikler med tanke på at jeg idag er 18+4 på vei.

Er så usikker hva jeg skal gjøre. Det er slik at for hver vakt vet jeg ikke hva som møter meg eller om det er blitt tilrettelagt i forkant. Alt er så uforutsigbart.
 
Jeg jobber på en døgnavd for 18+ i spesialisthelsetjenesten, som sykepleier. Tenker at jeg sånn sett er mindre utsatt for vold enn deg på en akuttpost. Jeg har siden uke 14/15 bedt om å få jobbe administrativt, nettopp for å føle meg trygg. Den type tilrettelegging er arbeidsgiver pliktig til å gjøre. Evt, søk svangerskapspenger!
 
Jeg jobber på en døgnavd for 18+ i spesialisthelsetjenesten, som sykepleier. Tenker at jeg sånn sett er mindre utsatt for vold enn deg på en akuttpost. Jeg har siden uke 14/15 bedt om å få jobbe administrativt, nettopp for å føle meg trygg. Den type tilrettelegging er arbeidsgiver pliktig til å gjøre. Evt, søk svangerskapspenger!

Hvilken type arbeid gjør du da? I forhold til det administrative.
 
Kjenner mye på den samme frustrasjonen som deg. Jobber med demente som kan være uforutsigbare ifht utagering. Ble derfor enig med arbeidsplassen om tilrettelegging som innebar at jeg skulle gå på topp og gjlre administrative ting. Fungerte fint i 2 uker før at det virket på personalgruppen som om at de "glemmer" at jeg ikke skal ha så mye av den direkte kontakten med pasientene. Føler jeg må minne dem på det ved hver vakt at jeg ikke skal regnes med som en del av grunnbemanningen da det er leid inn noen i mitt sted, dette gjør at jeg føler at jeg høres ut som en som sluntrer unna mye arbeid.
Sjefen klarer heller ikke å følge opp dette med at det skal være leid inn noen i mitt sted, hun gjør det, men setter gjerne denne personen med like lang vakt som meg opp på annen avdeling og setter en med kortere vakt der hvor jeg er. Dette har gjort at jeg plutselig kan bli sittende alene på avdeling enten i begynnelse av vakt eller slutten. Slik som det er nå vurderer jeg sterkt å søke om svangerskapspenger, om så ca 50%.
 
Jeg jobber med barn som har autisme og er tatt av de barna som er utagerende. Nå er jeg delvis sykemeldt så er satt på administrative oppgaver der hvor jeg ikke kunne være med barna. Men som min leder sa at dersom jeg var 100% friskmeldt ville de søkt om svangerskapspenger for meg da jeg ikke kan gjøre alle arbeidsoppgavene mine.
Jobber du i kommune/IA bedrift så har bedrifthelsetjenesten gjerne en jordmor som kan veilede. Uansett høres dette ut som en sak for bedrifthelsetjenesten. Dersom leder ikke tar deg på alvor ville jeg tatt saken videre dit, og eventuelt søkt svangerskapspenger.
Dessverre er man noen ganger selv nødt til å stå på sitt, men det er viktig av sikkerheten for barnet ditt.
 
Back
Topp