Frustrasjon og dårlig samvittighet

[Bruker47ma]

Jeg er i uke 31 med mitt 4 barn, klarte slutte helt med dem andre, men denne gangen har jeg sprukket, sprakk i uke 28, etter en periode som var vanskelig, å ja jeg føler meg helt forferdelig!! Å som verdens verste mamma... Da jeg sprakk turte jeg ikke si noe til jordmor først, men hadde høyt blodtrykk og da jeg innrømmet at jeg hadde sprukket så sa hun at det har gjort noe med blodtrykket, jeg stresset masse i en periode der blodtrykket steg, noe som heller ikke er bra for barnet med en konstant stresset mor og delvis ulykkelig mor som skal ta seg av hus ,3 barn og studier på fulltid alene, mannen har reisejobb... Jordmor ba meg prøve å kutte ned igjen, og om jeg kjente trangen så kunne jeg ta meg en røyk isteden for å stresse opp, om det var noe som gjorde at jeg roer meg... Fikk helt skjokk og delvis satt ut... Men dette gjør jo selvfølgelig noe med selvfølelsen og at andre påpeker røyken gjør at jeg tenker mer på røyk, så for min del så har de rundt meg sluttet å klage på røyken og mase om å slutte da dette ikke gjør det lettere og jeg er "flinkere" til å holde meg til under 5 om dagen.... Denne gangen er målet å slutte helt og ikke begynne røyke igjen etterpå, men innser nå at jeg tror jeg må satse på en trygg og stabil mamma som kan være der for barna i første omgang.... Så om noen føler for å gi meg moralpreken å utsette meg for masse prat om hva som skjer med barnet i magen osv.. Så bare å gjøre det, men er jo ikke som at jeg ikke bryr meg om barnet og ikke vet hva risikoen er etter utallige søk på Internett og råd på diverse kanter..

 

[Bkno2687852]

Jeg vil ikke komme med mine meninger rundt røyking da jeg er sikker på at du allerede vet alt jeg tenker.

Jeg vil si at da jeg sluttet å røyke Under en graviditet, så var det svært vanskelig. Hormonell og ekstra "behov" for røyk gjorde at jeg ønsket at jeg sluttet før graviditeten. Jeg fikk det til men skjønner at ikke alle greier det. Dessute Røyket jeg kun 5 om dager før jeg ble gravid, så det kan ha vært "lettere" siden jeg ikke røyka 10/20 hver dag.

Med barn hjemme, hormonell, kvalm og røyksug så gjorde det meg til en Dårligere mor. Kort lunte og følte meg sur hele tiden. God humør måtte fakes! Da kom dårlig samvittighet for barna jeh har og lille i magen som fortjener ei fornøyd mor Som gir de beste forutsettninger for et godt liv. Sier dette så du vet at det finnes noen som leser dette og forstår.

Om jeg skal si noe som moralpreken så blir det at mitt barn ble født med astma og allergi. Han har vært innlagt 17 ganger innen han var 2 år pga pusten. Vi har kjørt ambulanser og helikopter. Jeg vet at røyk kan føre til dette og jeg skal si det at jeg er uendelig glag for at jeg ikke røyket. Da måtte jeg leve med at dette "sikkert var min feil". Nå kan jeg være trygg på at dette ikke er på min kappe og det føles utrolig. Spesielt da jeg har vært i situasjoner da det har stått om hans liv. (han er nå 8 år og klarer seg fint)

Vil bare avslutte med at ingen vet hva som er best for deg å gjøre. Kun du vet. Blir det for ille p holde deg unna røyken, så ta en røyk. Du er klar over risikoene så det er ditt valg. Jeg dømmer deg ikke! Ingen burde gjøre det. Jeg er sikker på at du er en bedre mor enn du tror og at du er for streng mot deg selv!

 

[MaiMamma2015]

Jeg dømmer deg ikke, for det er ingen her som er helt perfekte som gravide, vi har alle våre laster. Da tror jeg det er bedre å dele erfaringer som hun over gjør det er bedre å komme med oppmuntrende ord enn negative og bedømmende ord, for det blir ikke bedre for deg. Du gjør så godt du kan, det er ikke bare bare å slutte eller å holde på slik som det med 3 barn / delvis alenemamma. Alle vil sitt beste for barna sine, inkludert deg