FruHåpefulls dagbok: Blir det en nr. 2?

Det er så rart. Noen ganger har man symptomer på alt, og så er det ingenting der. Andre ganger er det motsatt. I tillegg har mange av oss (meg inkludert) gått på hormonell prevensjon så lenge at vi ikke kjenner kroppens signaler så godt som vi tror! Tenkte dere å vente pga. den evinnelige barnehagegreia? Eller dere har jo ei som er ganske lita, så det gir mening. Vurderte å vente litt selv, men bestemte oss for å hoppe i det og leve på luft og kjærlighet om det blir januarbarn.

Eldste er 3,5 år og yngste er 16 måneder. Sluttet med nattamming ved 9 måneders alder, trappet ned ammingen drastisk ved 12 måneder og sluttet helt ved 14 måneder. Likevel tok det to måneder fra siste melkesup til mensen endelig kom! Eksepsjonelt tregt her. :hilarious: Går i det minste litt fortere for deg!
Ja, merkelig den kroppen vår. Noen ganger under prøvingen på førstemann, var jeg sikker på at jeg var gravid. Men blenda test. Neste runde følte jeg ingenting, men testet jo likevel, og plutselig lyste den positiv. Og ja ... Jeg hadde også gått så lenge på prevensjon at jeg ikke kunne NOE om eggløsningsslim. Hadde ikke hørt om det engang (ei heller sett det) :hilarious::hilarious:

Vi venter egentlig bare på at ks-arret mitt skal få litt mer tid på seg (så det er i grunnen jeg som venter, mannen er klar, han). Vi går gjerne for 2 tette, men jeg har hatt en del ømhet i magen og ikke følt meg helt i shape etter keisersnittet, så derfor har jeg tenkt at det kunne lønne seg å vente litt. Man vet jo aldri, vi brukte over 2,5 år på å få datter, så det kan jo tenkes at det aldri blir noen nummer 2, men samtidig kan vi jo være heldige, og det sitter en spire raskt. Det er jo det som er med kroppen vår, man vet aldri :p Vi hadde fått time til IVF da datter plutselig satt, helt naturlig.

Var selv spent på når mensen skulle komme tilbake ifht å prøve igjen, og tenkte at da den kom i januar, så var det rett i syklus. Hadde en MA der syklus ikke ble påvirket av den, men en fødsel og amming er jo noe annet, så får bare tracke i Fertility friend og følge med. Det blir spennende for oss fremover :Heartred Blir det noe kluss ifht barnehage om dere får januarbarn?
 
Ja, merkelig den kroppen vår. Noen ganger under prøvingen på førstemann, var jeg sikker på at jeg var gravid. Men blenda test. Neste runde følte jeg ingenting, men testet jo likevel, og plutselig lyste den positiv. Og ja ... Jeg hadde også gått så lenge på prevensjon at jeg ikke kunne NOE om eggløsningsslim. Hadde ikke hørt om det engang (ei heller sett det) :hilarious::hilarious:

Vi venter egentlig bare på at ks-arret mitt skal få litt mer tid på seg (så det er i grunnen jeg som venter, mannen er klar, han). Vi går gjerne for 2 tette, men jeg har hatt en del ømhet i magen og ikke følt meg helt i shape etter keisersnittet, så derfor har jeg tenkt at det kunne lønne seg å vente litt. Man vet jo aldri, vi brukte over 2,5 år på å få datter, så det kan jo tenkes at det aldri blir noen nummer 2, men samtidig kan vi jo være heldige, og det sitter en spire raskt. Det er jo det som er med kroppen vår, man vet aldri :p Vi hadde fått time til IVF da datter plutselig satt, helt naturlig.

Var selv spent på når mensen skulle komme tilbake ifht å prøve igjen, og tenkte at da den kom i januar, så var det rett i syklus. Hadde en MA der syklus ikke ble påvirket av den, men en fødsel og amming er jo noe annet, så får bare tracke i Fertility friend og følge med. Det blir spennende for oss fremover :Heartred Blir det noe kluss ifht barnehage om dere får januarbarn?
Aah, skjønner at du vil vente hvis du tok KS, ja. Greit å føle seg sikker på at vommen er klar for en ny utvidelse.

Her vi bor har ikke barn født i desember rett på plass før året etter de fyller 1, men de kan ha flaks og få plass i desember samme år likevel, hvis det er restplasser igjen. Barn født i januar, februar og mars osv. må pent vente til opptak i august det året de fyller 1, så da er de eldste 1 år og 8 måneder når de begynner. Økonomisk tøft å vente hjemme så lenge. Mest fordelaktig å få unger mellom juli og november hvis man tenker på penger (og det må jo de fleste...). Trodde det var sånn over hele landet? Eller finnes det steder med løpende opptak?
 
Aah, skjønner at du vil vente hvis du tok KS, ja. Greit å føle seg sikker på at vommen er klar for en ny utvidelse.

Her vi bor har ikke barn født i desember rett på plass før året etter de fyller 1, men de kan ha flaks og få plass i desember samme år likevel, hvis det er restplasser igjen. Barn født i januar, februar og mars osv. må pent vente til opptak i august det året de fyller 1, så da er de eldste 1 år og 8 måneder når de begynner. Økonomisk tøft å vente hjemme så lenge. Mest fordelaktig å få unger mellom juli og november hvis man tenker på penger (og det må jo de fleste...). Trodde det var sånn over hele landet? Eller finnes det steder med løpende opptak?
Hehe ja jeg har ikke så lyst til at vomma skal rakne, selv om risikoen for det er liten :p Jeg er generelt litt engstelig for at noe skal gå galt underveis. Litt mindre redd nå kanskje siden vi faktisk klart å lage et barn, men ja. Jo mer tid arret får på seg, jo bedre, tenker jeg :)

Du har helt sikkert rett ang. bhg, og utrolig dumt at det er sånn! Vi oppholder oss i utlandet akkurat nå, og skal være en stund til, så vi har søkt på bhg her, de har to opptak i året, og rift om plassene. Får vite i juni om vi får plass, er visst ikke så stor sjanse ... Det er jo tøft å ha ungen hjemme 1 år og 8 mnd, når begge egentlig jobber. Vi er oppfordra til å få flere barn, så synes det skulle legges bedre til rette for det også, som bla inkluderer at alle får barnehageplass når de trenger det.
 
Hehe ja jeg har ikke så lyst til at vomma skal rakne, selv om risikoen for det er liten :p Jeg er generelt litt engstelig for at noe skal gå galt underveis. Litt mindre redd nå kanskje siden vi faktisk klart å lage et barn, men ja. Jo mer tid arret får på seg, jo bedre, tenker jeg :)

Du har helt sikkert rett ang. bhg, og utrolig dumt at det er sånn! Vi oppholder oss i utlandet akkurat nå, og skal være en stund til, så vi har søkt på bhg her, de har to opptak i året, og rift om plassene. Får vite i juni om vi får plass, er visst ikke så stor sjanse ... Det er jo tøft å ha ungen hjemme 1 år og 8 mnd, når begge egentlig jobber. Vi er oppfordra til å få flere barn, så synes det skulle legges bedre til rette for det også, som bla inkluderer at alle får barnehageplass når de trenger det.
Helt enig. Enten det, eller at det igjen hadde blir lettere å klare seg med en eller halvannen lønn. Jeg er ganske sikker på at det var derfor folk fikk flere før. Da kunne en forelder være mer hjemme. Det er en kjensgjerning at vi får veldig lite tid sammen med barna våre når begge foreldrene bør/må jobbe 100 prosent. Livet består av jobb, klesvask, matlaging og rydding. Det er jo ingen vits i å få mange barn hvis man ikke kan være med dem, men bare må oppbevare dem...
 
Du får bli gravid nå - mine har hatt noen måneders pause uten tannfrembrudd etter de 4 første :hilarious: ❤️
Bare å skrive opp i avtaleboka, aksjelegging når mannen er hjemme og når datter sover :hilarious: :hilarious:
 
ALTSÅ!!! Siden i formiddag har jeg hatt en mistanke om eggløsning på vei. Noen kjennetegn er ømhet i livmor og hyppig vannlating, og nå har jeg skikkelig eggløsningsslim. Sånn typ; enten slipper egget i dag eller i morgen. Forhåpentligvis så sent som på mandag, for da kommer mannen hjem :hilarious: Er jo ikke noe stress da, siden vi ennå ikke prøver aktivt. Men optimistiske meg kjøpte graviditetstester i dag :hilarious:
 
Fortsatt heftige eggløsningssymptomer, så her strever egget med å slippe. Kanskje det er gullegget? :hilarious: Er SÅ øm i magen og masse symptomer ... Ingen aksjer lagt. Innså plutselig at et mulig desemberbarn ble litt vel heftig ... Så sannsynligvis venter vi litt til. Hvis vi ikke bare skroter i det og lar det stå til. Dagen er ennå ung :hilarious:
 
Hadde i grunnen tenkt: Go for it nå, men så var det dette med desember, og at en potensiell baby kommer allerede i år. Vet ikke heeelt om jeg er klar for det :nailbiting: Sannsynligheten for å bli gravid allerede er jo liten, men den er der.
 
Ja, så ... Da blir det å teste 9.april. Jeg MÅ klare å la være frem til da siden jeg bare har digitale tester. Jeg har kjøpt tidligtest digital og vanlig digital fordi jeg ikke orker å myse på streker. Og så har jeg vel følt at det har vært en slags forbannelse siden det aldri har gått bra med noen positive strektester. Med datter var jeg så f**ked up at jeg kjøpte inn kun digitale tester, og da ble det jo baby :hilarious: Vet det jo bare er tull, men ... Vi får se! Og om det skulle bli bebis, så blir det det:angelic:
 
FREDAGSTANKER

Siden vi fortsatt "offisielt" ikke er i aktiv prøving, setter jeg ikke opp denne syklus som PP1. Men det er meget mulig jeg gjør det fra neste syklus :angelic: Og det blir veldig rart. Føler en blanding av glede og engstelse over å skulle begi meg ut på dette eventyret enda en gang. Jeg håper i alle fall at neste reise ikke blir like smertefull som den første, men samtidig vet jeg med meg selv at jeg orker å stå i det for å få det som jeg vil. Det er sånn jeg er skrudd sammen. Jeg er likevel innforstått med at jeg har en tidsbegrensning, og jeg får sette opp betingelser, for et sted må grensen gå synes jeg, som blir 41 i år. MA-en jeg har bak meg var helt grusom, det var også min første graviditet, og jeg ble bare kastet inn i det. Husker at det var min største frykt sammen med exu. Så da jeg hadde veldig sterke smerter i feste-perioden, var jeg på legevakten. Det var jo så klart for tidlig for å oppdage exu, men det var det jeg fryktet. Nå vet jeg at det er sånn kroppen min reagerer når et befruktet egg graver seg ned i livmorveggen. Jeg leste også på nettet at sjansen for MA var SVÆRT liten. Dette var også før jeg kom hit til dette forumet. Og så ble det en MA likevel, og via forumet her skjønte jeg at det var langt vanligere enn det jeg hadde lest meg frem til. Det var på en måte lettere å miste i kjemisk/tidlig SA, selv om skuffelsen da også var stor. Men tidlig SA-en før datter var også veldig tøff. Da var jeg gravid for femte gang, og hadde et ørlite håp om at statistikken skulle være på min side, for en gang måtte det jo gå bra, men da testen skulle vise 2-3 på displayet, sto det "ikke gravid". Og rett etterpå begynte jeg å blø. Da skulle jeg vært 5 uker på vei. Jeg gråt en hel dag.

Nå skal jeg utsette meg for dette igjen snart, men trøsten er at vi har datter, vi vet fra før at vi kan bli gravide, forholdsvis raskt også, og at vi kan få barn. Så får håpe at det er noen gode egg igjen. Hadde en fsh på 6 da vi sjekket sist.
 
Det er tydelig at kroppen skal justere seg og komme skikkelig i gang igjen, og jeg burde egentlig bare gi opp å forstå den inntil jeg har kontroll på syklus. Men jeg er ganske sikker på at eggløsning har vært, men har mensmurringer og hatt det nå det jeg tror er 1-2 dpo. Veldig rart. Har tidligst pleid å få det 7-8 dpo. Blir spennende å se om TR kommer når jeg tror, og så får jeg gå i tenkeboksen om jeg skal begynne med el-tester, selv om jeg opplevde dem som upålitelige, eller begynne på tempe-kjøret. Eller som et siste alternativ: stole på kroppens signaler og heller bare sørge for jevnlig aksjelegging i den perioden jeg har el-symptomer.
 
1 uke til jeg skal teste ... Kjenner jo det rive i testetøsa i meg allerede :hilarious: :angelic: :nailbiting: :hilarious: :hilarious:
 
Antar at jeg er 5 dpo, men kan være så kort som 3 dpo. I dag kjente jeg det strekke/ile fra symfysen og ned i lysken på venstre side. Ellers er jeg egentlig bare litt sånn irritabel haha og kjenner tendenser til murringer, uten at det er noe særlig der.
 
Ikke veldig mange dpo-symptomer. Litt murre-følelse i livmoren, det er alt.

Etter at datter var født fikk jeg enorm craving på søtsaker. Er helt sikker på at det var forårsaket av ammingen, og det fortsatte helt til det ble mer og mer fast føde. En helt ekstremt spesiell slags sult-følelse. Hadde engang ikke sånn craving-følelse i svangerskapet, selv om det var noe jeg bare måtte ha. Men nå som det har gitt seg en del, bestemte jeg meg for å kjøre godterifritt i 2,5 måned for å komme inn i sommerklærne mine. Har på 2 uker gått ned 1,5-2 kg kun ved å kutte godteri. Det motiverer meg til å fortsette. Har ofte hørt at det tar 9 mnd å gro en baby, og 9 mnd på å restituere kroppen, og faktisk er det først nå som datter blir 9 mnd at jeg føler jeg begynner å bli mer meg selv igjen.
 
Æææh gikk på en smell i dag og kjøpte strimmeltest på apoteket. Det var det jeg IKKE skulle gjøre, men så sto det at jeg kunne teste 8 dager etter sex, så da ... :angelic: :angelic: :hilarious::hilarious:
Kan svi av den på fredag, og den andre tidlig digitale testen på søndag. Nå har testetøsa virkelig våkna. Hvordan skal det gå når vi begynner aktiv prøving? :nailbiting::oops::hilarious::hilarious::hilarious:
 
I morgen svis første test av. Forventer at den er blenda. Greit ikke å ha noen forventninger :angelic: Og så har jeg egentlig litt panikk mtp. å skulle få et desemberbarn allerede. Ammer datter fortsatt mye, og så kom jeg til å tenke på at hvis det skulle gå veien og bli et nytt ks, kan jeg ikke løfte henne på 6 uker, og hun er jo fortsatt å liten. MEN alt går seg til, og historikken min er jo sånn at sannsynligheten for at en terminspire sitter på første forsøk er lik 0. Så på den annen side er jeg jo veldig klar for ny, liten skatt og savner nyfødtbobla, og egentlig det å gå gravid også.
 
Dagens test! Jeg er i beste fall 8 dpo, og som forventet var den snøhvit :hilarious:

IMG_2183.jpeg
 
Jeg hadde og snøhvit test her om dagen, men min syklus holder på å stabilisere seg etter at jeg tok ut spiralen :facepalm:
 
Jeg hadde og snøhvit test her om dagen, men min syklus holder på å stabilisere seg etter at jeg tok ut spiralen :facepalm:
Min syklus er også på bærtur etter fødsel i fjor, så jeg testet kun ut fra siste dag vi hadde oss :hilarious: :angelic: Så det er jo sånn sett håp ennå, og kanskje for deg også hvis du ikke har oversikt over syklus? Håper for oss begge at blir en spire ila. året i alle fall. For deg innen første sept, da. Leste i dagboken din:):Heartred
 
Back
Topp