FruHåpefulls dagbok: Prøver litt til på nr. 2

FruHåpefull82

FruHåpefull82

Gift med forumet
Himmelbarn
Juliknøttene 2022
Hei hei og velkommen hit!
Godt voksen dame som har rundet 43 pr januar 2026. Jeg var prøver siden jeg var 36 år gammel, og fikk første barnet helt på tampen av 30årene. Altså kort tid før jeg fylte 40!
Veien til første barn var lang, smertefull og kronglete. 1 MA i uke 12 og 4 tidlige SA/kjemisk hadde jeg bak meg da jeg fikk min sjette positive test. Da var jeg satt på lutinus (progesteron) og albyl-e (ved positiv test) i påvente oppstart av IVF. Vi rakk aldri å komme i gang med IVF pga. den testen, for det ble til en nydelig datter :Heartpink :binkybaby

Første PP på barn nr. 2 satt da datter var 8 mnd, og jeg var lykkelig over å ha blitt gravid så fort igjen. Samtidig steg testene som de skulle og alt virket bra frem til første UL der ultralydjordmor satte meg over 2 uker tilbake. Det visste jeg ikke kunne stemme, så da vi mistet knøttet i uke 12, var jeg mer forberedt. Siden det har vi mistet 3 til, to i tidlig SA og en MA i april -25. Da var vi i sluttfasen på ei stor utredning og det ble gjort analyse av fosteret som avdekket kromosom-mangel.

En dag må vi sette sluttstrek om det ikke går, og det er helt i orden :Heartred Et eventuelt søsken vil komme som en "bonus". Vi orker ikke IVF, så skjer det ingenting naturlig, er det helt greit. I løpet av dette året - 2026 - vil vi enten lykkes eller gi oss, og si oss fornøyd med den nydelige datteren vi har.

Hyggelig om DU titter innom meg! :)


PP'er i prosessen barn nummer 2:
PP1 - CD 1 13.april - EL ca 01.mai – IKM ca 15.mai – GRAVID!! – Dessverre MA bekreftet 11+4 den 3.juli, aborterte naturlig samme dag.
PP1 etter MA - ikke gravid
PP8 etter MA - GRAVID - SA 5+3
PP13 - GRAVID – SA/Kjemisk ca 5+0
PP18 - CD 1 - 18/2 - EL ca 2.mars – GRAVID (pos. test 12.mars) :Heartred:sad010MA utskraping i narkose 10+0.
PP23 - CD 1 - 09/09 - Ingen prøving
PP24 - CD 1 - 09/10 - ikke gravid
PP25 - CD 1 - 08/11 - ikke gravid
PP26 - CD 1 - 10/12 - ?
 
Last edited:
Siden uhell kan skje blir jeg nødt til å ta en graviditetstest til helgen, bare for å utelukke at det er noe på gang. Og så er jeg spent på når jeg får mensen tilbake. Det har jo vært noen deilige måneder uten den, for å si det pent. Jeg blør vanligvis mye og lenge. Og renselsen varte i nærmere 10 uker :dead:
 
Kjenner meg igjen om argumentet tidsavgrenset. Det kan det virkelig være :smiley-ashamed004 Men, sitter jeg ikke åå forum og koser meg så gjør jeg noe annet som typisk kan defineres som tidstyveri.

Uansett, gleder meg til å følge deg på veien. Håper veien blir lettere enn med førstemann :Heartred
 
Tia skrev:
Kjenner meg igjen om argumentet tidsavgrenset. Det kan det virkelig være :smiley-ashamed004 Men, sitter jeg ikke åå forum og koser meg så gjør jeg noe annet som typisk kan defineres som tidstyveri.

Uansett, gleder meg til å følge deg på veien. Håper veien blir lettere enn med førstemann :Heartred
Klikk for å utvide …
Hehe ikke sant, så da gjør det ingenting å være her. Det føles uansett mer nyttig. Jeg har lært så mye om det å stå i en prøveprosess gjennom babyverdens forum. Nå har jeg også hengt her inne i 3 år og kjenner igjen en del navn og historier :-D Og håper at alle som prøver skal lykkes, og blir så glad når jeg ser at det legges ut positive tester :-D
 
FORMIDDAGSTANKER:
Jeg kjenner jeg får litt panikk ved tanken på å skulle ha blitt gravid nå, selv om det jo EGENTLIG er det vi ønsker oss. Jeg tror jo sjansen er omtrent lik null. Men jeg har veldig mye symptomer på en mens i anmarsj, og for meg er mensverk/murringer også et graviditetstegn. Jeg har hatt det av og til siden fødsel, men ikke så mye som nå. Eggløsningssymptomene var også veldig sterke denne gangen. Og "uhellet" vi hadde var i den tiden. Det er flere ting som i så fall bekymrer meg.

1. Vi må jo forsøke på to ganske tette pga alderen min, men har vi kapasitet til SÅ tett imellom? Det er temmelig lite søvn og mye nattamming her, og det vil jo da bli bare ca 14-15 måneder imellom dem.

2. Det er veldig kort tid siden hastesnittet, og jeg er fortsatt øm i mageområdet selv om alt har leget seg fint, jeg ikke hadde infeksjon og det står i epikrisen at jeg kan føde vaginalt neste gang om det ellers ligger til rette for det. Vi fikk ingen opplysninger etter ks om hvor lenge vi burde vente med å prøve, og på nettet står det mye forskjellig.

3. Jeg er redd for nye problemer, MA/SA, og jeg har vært så dum å lese mye på hvilke utfordringer man kan få etter ks: Som større risiko for SA, EXU (er det virkelig sant?) osv. Jeg vet ikke om jeg er mentalt sterk nok til å stå i det samme på nytt igjen. Samtidig som jeg innerst inne vet at jeg orker når det er noe jeg virkelig vil ...

Så jeg krysser fingrene for at det bare er eggløsningssymptomer på gang, og at kroppen prøver – og ingenting annet akkurat nå. Og det er ganske rart å ønske etter alt vi har vært gjennom for å få datteren vår.
 
Last edited:
Hei.
Jeg har/hadde mange like tanker planer som deg etter at vi fikk vår nummer 1 i juli 2021. Jeg er 39år så vi også tenkte at skal det bli to så må de bli tette. Hadde også hastekeisersnitt og ammet. Startet aldri med prevensjon etter fødsel. Ble gravis i juni men mistet i uke 6, maks med komplikasjoner etter dette og ikke blitt gravis igjen. For oss satt nummer en på første forsøk. Så var heldige der. Hadde utrolig mye mens murringer osv, før første EL og syklusen var i gang igjen. I starten hadde jeg laaaang syklus og kort lutealfase (noe som er helt normalt) og gikk seg til etter noen sykluser.


1. Her tenkte vi at om det går så husk at mini er 9mnd større når nummer to kommer enn det den er når du ble gravid. Her skjedde det utrolig mye på den tiden, så det kan være no å ha i bakhodet om det er lite nattesøvn osv nå. (Jeg sluttet å amme når mini var ett år), men startet med å sove hele natten igjennom før det.

2. jeg kjenner en jordmor og jeg har snakket litt med henne ang dette og det er ingen fasit på dette, selvfølgelig er det bedre å vente, men det vil i de aller fleste tilfeller gå bra uansett. Etter SA gikk jeg til privat gyn. som kunne fortelle meg at arret mitt i livmoren såg veldig bra ut å at det var absolutt ingenting med keisersnittet som gjorde at vi trengte å vente. Så det kan jo være en ide om du er usikker (mitt arr er ikke så fint utenpå, men heldigvis så gror jeg finere på innsiden :hilarious:).

3. Den siste der er jo en ting som jeg ikke hadde tenkt over før vi startet å prøve denne runden siden det gikk så fint denne gangen. Jeg tenker at det er jo en risiko, men det er det uansett å selv om den er større med tanke på både alder og keisersnitt så er det ikke så stor forskjell fra de som ikke har hatt keisersnitt. Noen får trøbbel for alle barna de skal lage, noen får alle på første forsøk noen får nye trøbbel en gang og ingen nesten gang. Noen motsatt. Vi tenker å prøve litt til, går det ikke, eller mister vi igjen så stopper vi. Der går min grense. Men alle har sin og du må kjenne på din. Det kan godt være det går på første forsøk og null stress denne gangen. Håper det :Heartred:happy:
 
Last edited:
Willemo skrev:
Hei.
Jeg har/hadde mange like tanker planer som deg etter at vi fikk vår nummer 1 i juli 2021. Jeg er 39år så vi også tenkte at skal det bli to så må de bli tette. Hadde også hastekeisersnitt og ammet. Startet aldri med prevensjon etter fødsel. Ble gravis i juni men mistet i uke 6, maks med komplikasjoner etter dette og ikke blitt gravis igjen. For oss satt nummer en på første forsøk. Så var heldige der. Hadde utrolig mye mens murringer osv, før første EL og syklusen var i gang igjen. I starten hadde jeg laaaang syklus og kort lutealfase (noe som er helt normalt) og gikk seg til etter noen sykluser.


1. Her tenkte vi at om det går så husk at mini er 9mnd større når nummer to kommer enn det den er når du ble gravid. Her skjedde det utrolig mye på den tiden, så det kan være no å ha i bakhodet om det er lite nattesøvn osv nå. (Jeg sluttet å amme når mini var ett år), men startet med å sove hele natten igjennom før det.

2. Min søster er jordmor og jeg har snakket litt med henne ang dette og det er ingen fasit på dette, selvfølgelig er det bedre å vente, men det vil i de aller fleste tilfeller gå bra uansett. Etter SA gikk jeg til privat gyn. som kunne fortelle meg at arret mitt i livmoren såg veldig bra ut å at det var absolutt ingenting med keisersnittet som gjorde at vi trengte å vente. Så det kan jo være en ide om du er usikker (mitt arr er ikke så fint utenpå, men heldigvis så gror jeg finere på innsiden :hilarious:).

3. Den siste der er jo en ting som jeg ikke hadde tenkt over før vi startet å prøve denne runden siden det gikk så fint denne gangen. Jeg tenker at det er jo en risiko, men det er det uansett å selv om den er større med tanke på både alder og keisersnitt så er det ikke så stor forskjell fra de som ikke har hatt keisersnitt. Noen får trøbbel for alle barna de skal lage, noen får alle på første forsøk noen får nye trøbbel en gang og ingen nesten gang. Noen motsatt. Vi tenker å prøve litt til, går det ikke, eller mister vi igjen så stopper vi. Der går min grense. Men alle har sin og du må kjenne på din. Det kan godt være det går på første forsøk og null stress denne gangen. Håper det :Heartred:happy:
Klikk for å utvide …
Så leit å høre at du har mistet :-( Det er jo det som er at man ikke egentlig kan planlegge så mye. Vi kan ønske oss to tette, men det er jo ikke dermed sagt at det skjer. Jeg var feks klar over at det kunne ta tid å bli gravid, men hadde jeg visst at vi skulle plages så mye med å miste, vet jeg ikke om jeg hadde orket å begynne engang. Men så er det den premien da - verdens beste, så da orker en jo å stå i det. Håper det går seg til for deg, min MA var med komplikasjoner og fra utskrapingen tok det 4 mnd før jeg ble gravid igjen. Det endte med tidlig SA i uke 5. Jeg ble anbefalt av kirurgen å vente 3 mnd på å prøve igjen etter MA, men vi ventet ikke. Ble allikevel ikke gravid. Kanskje var ikke kroppen klar, kanskje bare uheldig. Uheldig er ordet gyn har brukt på oss hele veien siden det ikke er noe galt på tross av alderen min. Er veldig spent på hvordan syklus blir når maskineriet kommer i gang igjen. Hadde lang lutealfase før, og datter ble jeg gravid med på tidlig eggløsning (dag 10).

Godt poeng at datter vil være eldre, det tenkte jeg ikke så godt over, og rutinene endres jo hele tiden med utviklingen hennes. Akkurat nå er hun bare i en litt vanskelig fase tror jeg, men det kommer tenner og hun har begynt å få litt fast føde, og i morges ville hun sove inntil meg med kinnet på puppen, så tror hun har større behov for nærhet nå, sikkert pga alt som er nytt.

Skal få en sjekk på arret, takk for påminnelsen! Det føler jeg er et must mtp. en mulig ny graviditet.

Lykke til med videre prøving, har du en dagbok jeg kan følge også? :Heartpink
 
.
 
Last edited:
FruHåpefull82 skrev:
Så leit å høre at du har mistet :-( Det er jo det som er at man ikke egentlig kan planlegge så mye. Vi kan ønske oss to tette, men det er jo ikke dermed sagt at det skjer. Jeg var feks klar over at det kunne ta tid å bli gravid, men hadde jeg visst at vi skulle plages så mye med å miste, vet jeg ikke om jeg hadde orket å begynne engang. Men så er det den premien da - verdens beste, så da orker en jo å stå i det. Håper det går seg til for deg, min MA var med komplikasjoner og fra utskrapingen tok det 4 mnd før jeg ble gravid igjen. Det endte med tidlig SA i uke 5. Jeg ble anbefalt av kirurgen å vente 3 mnd på å prøve igjen etter MA, men vi ventet ikke. Ble allikevel ikke gravid. Kanskje var ikke kroppen klar, kanskje bare uheldig. Uheldig er ordet gyn har brukt på oss hele veien siden det ikke er noe galt på tross av alderen min. Er veldig spent på hvordan syklus blir når maskineriet kommer i gang igjen. Hadde lang lutealfase før, og datter ble jeg gravid med på tidlig eggløsning (dag 10).

Godt poeng at datter vil være eldre, det tenkte jeg ikke så godt over, og rutinene endres jo hele tiden med utviklingen hennes. Akkurat nå er hun bare i en litt vanskelig fase tror jeg, men det kommer tenner og hun har begynt å få litt fast føde, og i morges ville hun sove inntil meg med kinnet på puppen, så tror hun har større behov for nærhet nå, sikkert pga alt som er nytt.

Skal få en sjekk på arret, takk for påminnelsen! Det føler jeg er et must mtp. en mulig ny graviditet.

Lykke til med videre prøving, har du en dagbok jeg kan følge også? :Heartpink
Klikk for å utvide …
Tusen takk. Jeg har ingen dagbok, er for pysete til det :facepalm: men henger litt rundt her inne. Pleier å være med i IKM gruppe, og er med i vi som prøver. Blir spennende å se da. Kanskje vi kommer i samme termingruppe:happy::Heartred
 
Willemo skrev:
Tusen takk. Jeg har ingen dagbok, er for pysete til det :facepalm: men henger litt rundt her inne. Pleier å være med i IKM gruppe, og er med i vi som prøver. Blir spennende å se da. Kanskje vi kommer i samme termingruppe:happy::Heartred
Klikk for å utvide …
Det hadde vært koselig :happy:
 
TESTDAG

I dag måtte jeg bare svi av en test, for det er ca to uker siden uhellet, og hvis jeg hadde eggløsning dagen før eller samme dag, skulle en test ha blitt positiv. Den var soleklar NEGATIV. Jeg er lettet fordi da får ks-arret mitt mer tid på seg, men faktisk så kjenner jeg på en bitteliten skuffelse også ... Når man har tenkt tanken på en nr. 2, så slipper den ikke, og innerst inne tror jeg at jeg bare har lyst til å bli gravid igjen. Det hadde jeg ikke ventet, helt ærlig, fordi jeg var mye redd under svangerskapet med datter. Har ikke tall på alle ultralydene vi hadde både privat og i det offentlige på grunn av MA/SA og min alder.

Av enkelte nær meg fikk jeg også innprentet hvor tøft jeg ville få det som moden mor. Kroppen min var liksom allerede på vei til å bli museumsgjenstand. Svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, komplikasjoner – det var ikke måte på hva jeg risikerte! Jeg hadde ingenting av dette. Og den eneste grunnen til at det ble hks, var at datter satt i skråleie/seteleie gjennom hele svangerskapet og aldri snudde seg med hodet ned. For ikke å snakke om hvor TRØTT jeg kom til å bli (og det skulle jeg takle dårligere som 40-åring, visstnok). Det er fullt mulig å være 40 og frisk som en fisk – og fertil! Det er jo ikke sånn at fertiliteten stuper brått fra 35 års alder. Det går gradvis, og det er også individuelt hvor mange og gode egg man har igjen. Gyn sa jeg hadde mange igjen, og at jeg kunne rekke å få både 2 og 3 barn om jeg ville det.

Og trøtt tror jeg alle nybakte mødre er - uansett.

Det er klart at eggkvaliteten kan ha gjort at vi mistet flere ganger, eller forhold i livmor. Jeg mistenker en kombinasjon av begge deler ... Og at gullegget plutselig slapp.
 
Last edited:
ER DET TANTE RØD?

Jeg har begynt å spotte i dag. Hvis det er mensen som kommer, stemmer det med at jeg tror jeg hadde eggløsning for et par uker siden, og det samsvarer med alle symptomene jeg har hatt fra den gang og frem til nå. Veldig typisk dpo-land. Og jeg har i dag vondt i magen, sånn jeg pleier å få når mensen kommer. Blir spennende å se utover dagen ... Selv om det hadde vært fint å vente på den enda noen måneder, blir det også greit å komme i syklus igjen.
 
Det var definitivt tante rød som kom! Nesten nøyaktig 6 mnd etter fødsel. Da kan jeg begynne å tracke syklus igjen, i det minste!

I dag: CD 2
 
.
 
Last edited:
FØRSTE MENSTRUASJON

... etter fødsel var som den pleier å være. Vet ikke hva jeg har forestilt meg. Men var litt bekymret for å blø mye mer enn ellers (blør vanligvis godt i ca 3 dager med en total varighet på en uke), og for smerter pga arr i livmor. Merket ikke noe som var annerledes. Kanskje ømmere/svakere livmor på dagen jeg blødde mest. Så det er godt å være tilbake til normalen :) Og mannen bare: Nå kan jo datter få et søsken ...:hilarious:
 
TANKER RUNDT NY PRØVING og testing etter eggløsning:

Da vi begynte å prøve på første, hadde jeg ingen anelse om hvordan jeg fant eggløsning eller noe som helst omkring det. Jeg visste ikke engang at det var noe som het eggløsningsslim :hilarious: Jeg husker så godt første syklus etter at jeg tok ut p-ringen, og jeg fikk dette slimet, og jeg måtte google. Å, jøsses, er jeg fertil nå? Så da hadde vi oss, haha ... Det ble ikke barn av den runden, første graviditet kom på pp 5. Men jeg begynte å tracke eggløsning med digitale tester. Etter hvert syntes jeg at testene ikke stemte overens med kroppens signaler. Jeg fikk fast smilefjes (som indikerer eggløsning) når jeg følte selv det ikke stemte. Jeg kjøpte meg et basaltermometer, og første syklusene testet jeg dobbelt. Det viste seg at eggløsning fant sted ca 2 dager etter når de digitale testene mente den var. Jeg droppet derfor de testene, og begynte å tempe fast i stedet.

(Skal sies at jeg da hadde brukt prevensjon i 13 år ca, så jeg hadde ingen peiling på hvordan kroppen oppførte seg uten)

Du blir rimelig lei av å tempe. Og jeg innså at enkelte ganger kom eggløsning tidligere enn forventet, og jeg kunne ha mye mindre el-slim, så jeg kunne faktisk misse den ... Fra å ha eggløsning på dag 14-17, så kom den innimellom allerede på dag 9-10. Datter ble til da eggløsning var tidlig, på dag 10. Innimellom hadde jeg også lang lutealfase, den var i snitt på 17 dager.

En syklus kunne variere fra 29 dager til 35. Men jeg fant jo et gjennomsnitt på de årene, og jeg lærte utrolig mye ut av det!

MEN jeg erfarte i alle fall at det er klin umulig å forutse en graviditet i en app som Fertility Friend, som jeg brukte. Veldig fin app, btw! Så den skal jeg bruke også evt neste gang. Og da blir det igjen å stikke termometer under tunga hver morgen fra noen dager etter mensslutt og frem til eggløsning har vært. Nå er kroppen min god på å sende meg signaler, jeg klarte jo å gjette meg frem til at mens kom nå, pga. symptomene jeg hadde både rundt eggløsning og det som skjer i kroppen i dpo-land, som jo dessverre, er veldig likt en graviditet også.

Så hvorfor skal kroppen være så kjip sånn, da? :shifty: Hadde vært mye lettere for oss alle å finne ut om det var noe på gang eller ei om kroppen oppførte seg veldig forskjelligi dpo-land kontra en fersk graviditet:p
 
CD 17 og ingen eggløsning i sikte ... Tror jeg har gått til CD 20 før, så blir spennende om det dukker opp noen symptomer snart. Da vi begynte prøvingen i 2019 husker jeg at jeg hadde noen lange syklus etter prevensjonsslutt. Jeg kommer til å logge syklus frem mot sommeren, men tror ikke jeg orker å hive meg på tempe-kjøret riktig ennå. Kroppen er ganske god på å varsle når eggløsning er under oppseiling.
 
.
 
Last edited:
For en gangs skyld har jeg en syklus jeg ikke har noe som helst kontroll over. Jeg TROR jeg befinner meg i dpo-land ut fra hvordan kroppen oppfører seg, men denne gangen har jeg ikke hatt tydelige el-symptomer. Så er det en syklus uten, eller bare jeg missa jeg den? Hadde muligens 1 symptom i løpet av 1 dag, men jeg trodde det hadde med sex å gjøre :angelic: Har de siste tre dagene hatt mye mensmurringer, og jeg er varm om natten/nattsvette og er øm i magen. Til dels veldig kvalm innimellom, noe jeg også innimellom er etter eggløsning. Så alt dette tror jeg er dpo-greier. Mensen er forventet rundt den 24. februar ut fra forrige mens, så jeg er veldig spent.

Siden jeg vil vente til sommeren før mer aktiv prøving, har jeg jo tenkt ikke å tempe eller tracke eggløsning ennå. Jeg orker ikke det "kjøret", men på den annen side hadde det jo vært greit å vite når egget slipper for å time sex bedre. Kommer ikke mensen innen 26.februar nå må jeg vel tusle på apoteket en tur.

Så det er litt sånn at det som skjer det skjer, men jeg føler likevel at jo lengre vi venter, og helst til sommeren, jo bedre er det for kroppen min. Hittil har jeg blitt forholdsvis lett gravid, men jeg vet jo ikke hvor lenge vi må prøve før det blir et vellykket svangerskap, om vi i det hele tatt får det til igjen ...
 
CD 27 ... Aner ikke hvor mange dpo jeg eventuelt er, men har typisk dpo-land symptomer nå. Masse murringer i magen og nattsvette. Våkner og er helt klam når jeg skal amme datter.

Datter er nå 7 måneder. Det går altså så fort! :wideyed: Ammer mye fortsatt i tillegg til at hun får 2-3 måltider med fast føde om dagen. Hun er en fantastisk liten jente:dummy1: Er sååå takknemlig for at vi fikk henne. At det gikk til slutt. Jeg er fortsatt der at jeg innimellom nærmest må klype meg i armen:Heartpink
 
Back
Topp