Fremmedfrykt?

Bellsi

Elsker forumet
Er det mange som har fått det nå, eller har vært gjennom en slik fase? Snuppa mi er så lite redd eller skeptisk til nye folk og steder at jeg nesten begynner å lure på om det er unormalt.. [;)] Jeg er selvsagt glad for at det er slik, og håper det er fordi hun føler seg trygg når vi er med. I dag var vi f.eks. i åpen bhg for første gang. Vi kom inn i et stort rom med både barn og foreldre. Jeg satte henne ned på gulvet og hun "føk" av gårde mot lekene. Så havnet hun ved siden av en pappa som satt på gulvet og snudde seg mot han og tok tak for å reise seg opp - det samme gjorde hun med ei annen mor jeg satt og pratet med. Klatret i vei på henne - aldri sett henne før [:D] Litt morsomt å se henne i aksjon da - totalt uredd. Venter liksom på at denne "skeptisk perioden" skal komme, men er ikke sikkert hun blir det i det hele tatt da. Får i grunnen håpe det [:)]
 
Eneste Dylan regaerer på er om det er høy latter.. da gråter han med tårer.[8|]
 
ORIGINAL: *Ønskebarnet*

Eneste Dylan regaerer på er om det er høy latter.. da gråter han med tårer.[8|]


Ja, høye lyder har hun også reagert på faktisk! Klapping og latter [;)]
 
snuppa har enda ikke blitt redd, skremt eller lei seg hvis det har vært fremmede rundt henne. Hu smiler til alle, ogkoser med alle. Så det har vært litt godt:D Har jo familie langt borte, så er godt å se at hu ikke blir redd når hun ikke hartruffet de eller bare sett det et par ganger.
 
Mini har blitt ekstremt skeptisk til fremmede. Kan bare glemme å levere han i barnepassen på treningsenteret nå. Går greit om vi er i nærheten og han har fått blitt litt varm, men med en gang vi forlater rommet er det nesten panikk. Er ikke redd besteforeldrene heldigvis.
 
Aslak ELSKER fremmede! Han er et smilende lykketroll så snart vi forlater huset, og blir tilsvarende lei seg hvis noen ikke ser på ham/smiler når de passerer [8D]
Hihihi! Håper det varer... [:D]
Supersjarmøren min
 
Snuppa mi er ikke redd fremmede... Om vi er borte på besøk hos nye folk, er det ikke noe problem for de vi er på besøk til å holde henne! Og på åpen barnehage er det bare noen sekunder hun ikke er helt trygg, men så er det full fart!
 
Oliver er som regel ikke skeptisk el redd for fremmede... !! Det er kun hvis det er gamle damer med veldig høy og pipete stemme at han begynner å grine litt .også er han ikke så veldig glad i sin farmor men det tror jeg fordi ho er veldig frempå og lar ikke han få ta den tiden han trenger til å bli varm i trøya.. !! og det har vi sagt ifra om men ho nekter å høre på hva vi sier for ho mener ho har mer erfaring enn oss ..!!
 
ORIGINAL: Bellsi

Er det mange som har fått det nå, eller har vært gjennom en slik fase? Snuppa mi er så lite redd eller skeptisk til nye folk og steder at jeg nesten begynner å lure på om det er unormalt.. [;)] Jeg er selvsagt glad for at det er slik, og håper det er fordi hun føler seg trygg når vi er med. I dag var vi f.eks. i åpen bhg for første gang. Vi kom inn i et stort rom med både barn og foreldre. Jeg satte henne ned på gulvet og hun "føk" av gårde mot lekene. Så havnet hun ved siden av en pappa som satt på gulvet og snudde seg mot han og tok tak for å reise seg opp - det samme gjorde hun med ei annen mor jeg satt og pratet med. Klatret i vei på henne - aldri sett henne før [:D] Litt morsomt å se henne i aksjon da - totalt uredd. Venter liksom på at denne "skeptisk perioden" skal komme, men er ikke sikkert hun blir det i det hele tatt da. Får i grunnen håpe det [:)]

 
d der konne eg har skreve sjøl hehe.
litlå bler litt skeptiske når någen komme å tar na me ein gang, uten at hu får sitt på de i to min først, men d e folk hu kanskje ikkje har sitt på någen uker. ellers kan hu ha litt sympatigrining, om ein unge hylskrike, så kan hu kanskje gje litt lyd [:)]
 
Minien min er ikke skeptisk heller, men de siste dagene virker det som om han er blitt veldig opptatt av meg. Følger etter meg overalt hvor jeg går. Lurer på om det kan være en slags variant av seperasjonsangst? Syns det er litt dumt at han blir så opptatt av meg nå som det nærmer seg slutten på min perm, men det går vel bra! [:)]

Ellers så er det jo praktisk at de ikke er redd fremmede. Det gjør jo også at de får masse positiv oppmerksomhet fra folk de møter. [;)]
 
Lillesnuppa mi er egentlig sånn at jo fler folk, jo bedre! Men om jeg går ut av rommet og en annen blir igjen med henne, blir det skrik med en gang.... Nå har hun vært med en venninde av meg jevnlig, gått maks 1 dag mellom hver gang... og hun er kul så lenge jeg er der, men ikke mer enn det... Sånn er det med besteforeldrene hennes også.

Barnevakt? - Uaktuelt[8D]
 
Snuppa har hatt veldig fremmedangst, når jeg har gått bort fra henne el hun har sett ryggen min. Til og med til besteforeldre, untatt morfar. Hun har blitt litt bedre. Men Det er bra at barna har fremmedangst. Det betyr at de er trygge på mamma og pappa. Vi reiser til Moskva om en uka så da skal snuppa være alene med morfar i tre dager og svigers i en dag. Spennende.
 
Oliver var väldigt skeptisk en period för ett tag sen. Räckte nästan med att nån titta på honom så börja han störtgråta! Men han är inte så van o träffa folk eftersom vi inte känner så många där vi bor men nu har det vänt o blivit raka motsatsen! Nu ler han mot alla han ser o pratar. Nu har han blivit jättesocial o älskar o få uppmärksamhet.
 
Lillegutt er stort sett redd menn, men bare smiler til damene.  [:D]
 
Vi hadde en lang stund som bare mamma var god!
VIlle ikke til besteforeldre eller tante heller...
Men nå er det greit med de fleste igjen[:D]
 
Back
Topp