Hei!
Jeg hadde en kjapp og grei fødsel av mitt andre barn for tre uker siden, men i etterkant har jeg har en form for underlivsprolaps (vet ikke hva slags). Det er noe som stikker ut av skjeden - veldig ubehagelig.
Jeg føler stort ubehag hvis jeg går for fort eller for langt, hvis jeg løfter storesøster og til og med hvis jeg går/står for mye hjemme (for eksempel om jeg støvsuger eller lager middag).
Jeg har googlet mye, og lest om alt fra operasjon til hypopressiv trening, men jeg blir også veldig skremt av en del anslag for hvor lang tid det kan ta å bli bra.
Kort sagt er dette ekstremt tungt for meg å bære. Jeg har gledet meg veldig til å gå trilleturer, til å igjen kunne herje med storesøster etter en tung graviditet og eventuelt å bære babyen i bæresele. Sånn som det er nå kan jeg nesten bare sitte/ligge, og livet er uendelig kjipt.
Jeg tror jeg skal oppsøke legen for å få henvisning til gynekolog, men er usikker på om jeg skal vente til seksukerskontroll eller om jeg skal oppsøke hjelp før.
Når det er seks uker siden fødsel skal jeg sette meg inn i hypopressiv trening og kanskje kjøpe et nettkurs.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Flere enn meg som sliter med dette eller som har hatt problemet? Hvordan lever man med dette? Her føles veien til fødselsdepresjon kort om ikke jeg blir betydelig bedre i løpet av kort tid (slet en del mentalt i svangerskapet, men ble bedre på slutten og bare lykkelig den første tida etter fødsel).
Jeg er så redd for å ikke kunne gå tur og ha normal funksjon i hverdagen. Redd for hva dette vil få å si for sexlivet vårt og samlivet. Redd for relasjonen til toåringen når mamma ikke orker noen ting og bare har vondt. Nå har jeg også sovet lite de siste to nettene, så jeg er nok ekstra sårbar for negative tanker.
Jeg hadde en kjapp og grei fødsel av mitt andre barn for tre uker siden, men i etterkant har jeg har en form for underlivsprolaps (vet ikke hva slags). Det er noe som stikker ut av skjeden - veldig ubehagelig.
Jeg føler stort ubehag hvis jeg går for fort eller for langt, hvis jeg løfter storesøster og til og med hvis jeg går/står for mye hjemme (for eksempel om jeg støvsuger eller lager middag).
Jeg har googlet mye, og lest om alt fra operasjon til hypopressiv trening, men jeg blir også veldig skremt av en del anslag for hvor lang tid det kan ta å bli bra.
Kort sagt er dette ekstremt tungt for meg å bære. Jeg har gledet meg veldig til å gå trilleturer, til å igjen kunne herje med storesøster etter en tung graviditet og eventuelt å bære babyen i bæresele. Sånn som det er nå kan jeg nesten bare sitte/ligge, og livet er uendelig kjipt.
Jeg tror jeg skal oppsøke legen for å få henvisning til gynekolog, men er usikker på om jeg skal vente til seksukerskontroll eller om jeg skal oppsøke hjelp før.
Når det er seks uker siden fødsel skal jeg sette meg inn i hypopressiv trening og kanskje kjøpe et nettkurs.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Flere enn meg som sliter med dette eller som har hatt problemet? Hvordan lever man med dette? Her føles veien til fødselsdepresjon kort om ikke jeg blir betydelig bedre i løpet av kort tid (slet en del mentalt i svangerskapet, men ble bedre på slutten og bare lykkelig den første tida etter fødsel).
Jeg er så redd for å ikke kunne gå tur og ha normal funksjon i hverdagen. Redd for hva dette vil få å si for sexlivet vårt og samlivet. Redd for relasjonen til toåringen når mamma ikke orker noen ting og bare har vondt. Nå har jeg også sovet lite de siste to nettene, så jeg er nok ekstra sårbar for negative tanker.