Frekk 5 åring

Vifsla

Vifsla

Elsker forumet
Uff blir så oppgitt og lei meg! Synes at 5 åringen har blitt så frekk og "stor i kjeften" siste mnd, han svarer frekt til meg og sin far, og spesielt min mor. Jeg blir rett og slett flau over oppførselen hans når han er hos foreldrene mine. Ofte gidder han ikke å svare når de spør om noe. Vi sier i fra at slik går det ikke an å oppføre seg, og at folk blir lei seg når han svarer på den måten ( når han først svarer) Jeg advarer han om at goder som å se på serier etc. Vil bli tatt bort om han ikke skjerper seg (har også gjennomført dette) Han lover gang på gang at han skal være høflig men det hjelper ikke! Kjenner jeg blir mektig irritert!!! Jeg forstår ikke hvorfor han er slik.

Har dere noen tips? Eller er det en slags trassalder? :)
 
Det er en helt vanlig fase de må igjennom på denne alderen. De løsriver seg fra mor og far, og prøver ut grenser, og måter å være på.

6.5-åringen her begynte også sånn ved den alderen, og er til dels sånn enda. Nå i hovedsak mot oss.

Det går seg til etterhvert, selv om det er tungt når det står på.
 
Ei venninne av meg har en sønn som oppførte seg sånn, og ble veldig sur og smelte i dører.
Hun fikk beskjed av hs at den første puberteten kommer i 5-6 års alderen :)
 
Hvor kommer det fra? Mange tv-serier og filmer for barn har frekt språk. Er det venner? Har du snakket med bhg om det?

Jeg ville sagt mer spesifikt hvorfor det er frekt, altså akkurat de ordene og situasjonen de sies i. Er det "bare" ord som er stygge, så gjelder det å venne han til å bruke andre ord. Er det meningene bak det han gir utrykk for som er feks egoistiske så må han endre holdninger og lære å tilpasse seg. Og det er viktig å si hva han skal si istedenfor, ikke bare hva som ikke er greit.
 
Snakket med barnet hva man forventer og forventer de ikke gjør, goder forsvinner osv.

Og til foreldre: det er en fase.. Og det blir bedre
 
Jeg er litt der at man ikke skal si at man blir lei seg jeg da.. Er ofte det de vil oppnå. Og jeg blir faktisk ikke lei meg hvis sønnen min er frekk - jeg blir irritert og sint fordi jeg ikke synes han skal snakke sånn! Og det forteller jeg han også..
 
Konsekvenser må skje med en gang i den alderen! Du kan ikke ta fra han noe som skjer i kveld. Er han frekk må konsekvensene komme nå!

Jeg tar mine ut av situasjonen og snakker med de. Så sitter vi ofte bare stille en stund. Han på 7år sier unnskyld raskt, men hos 5åringen sitter det lenger inne. Da får vi sitte lenger. Ungene vet hvordan de skal oppføre seg og det er iallefall ikke noe tull ute blant folk, selv om vi kan ha noen runder hjemme.
 
Det er dessverre en fase mange går igjennom. Som en over her skriver så kommer de inn i en førpubertet i den alderen. Jeg ser det litt på niesen min også som er seks år. Gidder ofte ikke å svare når man snakker til henne.
 
Tror nok det er en fase alle unger er igjennom. Guttungen på 5 år her er også veldig frekk og nesevis for tiden.
 
Har og hatt perioder med 7 åringen min. Lærer fra flere plasser. Men eldre søsken lærer ofte bort til yngre søsken og vips så prater dei i barnehagen som dei eldre på skolen. Men dei på skolen gjør det mer i "skjul" for voksne. Men det sjønner ikkje dei mindre forsjell på. Så da får alle hørre dei frekke komentarene som dei ikkje eing gong veit kva betyr. Her er det veldig inn og si at ting suger.. Kjenner er koker over når eg hørrer slik fra ein 7 åring. Og det passer seg ikkje.. Men ho sjønner ikkje hva det betyr og eg har snakka med ho om det. Men tror ho seier det når ho er med venner. Men begrensa det hjemme ved og snakke om det. Minste jenta plukker og opp ord som ho ikkje heilt sjønner. I dag sa ho til storesøster som låg over ho . Slutt du dreper meg.. Ting som ho lærer fra eldre eller tv kanskje.. Grusomt fra ein barnemunn. Men det går over ;) bare snakk om det ofte. Og fortell hva som er galt og hvordan dei heller kan snakke til andre.
 
Sett grenser og vær tydelig på disse og vis dere er glad i ham enda, det er en måte å finne ut hvor går grensene og ja tøft når det står på;)
 
Hemmeligfrøken skrev:
Jeg er litt der at man ikke skal si at man blir lei seg jeg da.. Er ofte det de vil oppnå. Og jeg blir faktisk ikke lei meg hvis sønnen min er frekk - jeg blir irritert og sint fordi jeg ikke synes han skal snakke sånn! Og det forteller jeg han også..
Klikk for å utvide …

Sa til sønnen min på 17 mnd mens han trasser at "mamma blir lei seg når du gjør sånn". Fikk bare til svar "lei seg?" og han så ut som tidenes spørsmålstegn :p :D
 
LilleMy87 skrev:
Sa til sønnen min på 17 mnd mens han trasser at "mamma blir lei seg når du gjør sånn". Fikk bare til svar "lei seg?" og han så ut som tidenes spørsmålstegn :p :D
Klikk for å utvide …

Hehe.. men en på 17 mnd har vel ikke helt forståelsen for akkurat det ;) En på 5 vet veldig godt det, og spiller gjerne på det. Merker det veldig godt i jobben min i barnehage. Enkelte barn går inn for å "såre" meg dersom jeg setter grenser f.eks. Jeg bruker da å være tydelig på at jeg ikke blir lei meg når de sier sånt, for dette er faktisk jobben min. Og dersom jeg oppleves som streng så er det fordi min jobb er å passe på alle barna i barnehagen. Husker en gutt da spurte om jeg hadde blitt lei meg om han hadde dødd, da jeg sa dette. Da sa jeg at såklart hadde jeg blitt lei meg da. Men det er fordi jeg er glad i deg, og DET er ikke jobben min.
 
Hemmeligfrøken skrev:
Hehe.. men en på 17 mnd har vel ikke helt forståelsen for akkurat det ;) En på 5 vet veldig godt det, og spiller gjerne på det. Merker det veldig godt i jobben min i barnehage. Enkelte barn går inn for å "såre" meg dersom jeg setter grenser f.eks. Jeg bruker da å være tydelig på at jeg ikke blir lei meg når de sier sånt, for dette er faktisk jobben min. Og dersom jeg oppleves som streng så er det fordi min jobb er å passe på alle barna i barnehagen. Husker en gutt da spurte om jeg hadde blitt lei meg om han hadde dødd, da jeg sa dette. Da sa jeg at såklart hadde jeg blitt lei meg da. Men det er fordi jeg er glad i deg, og DET er ikke jobben min.
Klikk for å utvide …

Så klart forskjell på en 5 åring og en på 17 mnd :) Og mente ikke å sammenligne de situasjonene eller at det nødvendigvis var riktig av meg å si til han... Men kom på denne historien da jeg så svaret ditt, synes den var litt morsom ;) Hadde liksom ikke ventet å få noe respons fra gutten min da jeg sa det :p
 
LilleMy87 skrev:
Så klart forskjell på en 5 åring og en på 17 mnd :) Og mente ikke å sammenligne de situasjonene eller at det nødvendigvis var riktig av meg å si til han... Men kom på denne historien da jeg så svaret ditt, synes den var litt morsom ;) Hadde liksom ikke ventet å få noe respons fra gutten min da jeg sa det :p
Klikk for å utvide …
:happy:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp