Fra sans og samling

2 søte små

Forumet er livet
Januarskatter 2015
Augustbarna 2021
Nå går jeg snart dra sans og samling. Har 3 barn som kom som perler på en snor og eldste er 5, blir 6 år i år. Og det merkes at de har vært hjemme fra bhg en stund nå. Hvordan da løse situasjonen med eldste...

Han er en helt annen gutt hjemme enn i bhg. I bhg får vi tilbakemeldinger på at han er den rolige gutten som somregel tar beskjeder selv om han kan prøve å teste litt grenser der også men da blir han fort innesluttet om han får tilbakemeldinger fra voksne å det og blir unnvikende.

Hjemme derimot. Er han en helt annen. Han er på disse 2 ukene hjemme gått fra å være en rolig gutt som kan teste litt grenser men som hører etter til slutt og som vil ha kos til mildt sagt blitt ett troll som til de grader tester grenser og utfordrer oss foreldre i grensesetting. Er blitt så utrolig frekk, står og rekker tunge mot forbipasserende ute på tur, later som han skyter på dem, osv. Og har en lunte så kort at det er skummelt. Tåler ingen motstand - kan klikke i vinkel for den minste ting - senest nå nettopp fordi jeg ryddet bort en skål mens han så på film. For den skulle jo han rydde. Nå sitter han hysterisk og skriker etter faren. Det skal så lite til før han blir amper, og da mener jeg hissig. Skriker, slår etter oss, kaller oss dumming, osv. Ender med at vi må ta han bort fra fellesareal og la han roe seg på eget rom. Når han først har fort seg funker det absolutt ikke å prøve å prate gjennom situasjonen. Han vrir seg unna, flakker med blikket, skal vise, se og fortelle alt annet enn å la oss gå gjennom situasjonen. Fått lite hjelp fra helsesykepleier.

Tåler også lite fra søsken. Leker de og en av de andre 2 gjør noe "feil" kan han frese så det holder. Kommer en av dem borti han med ett uhell springer han etter dem for å slå og sparke i retur.

Vi er så slitne av å konstant gå med en på snart 6 år som kan frese og være sint fra han står opp til han legger seg. Han tåler så absolutt ikke litt motgang eller at søsknene får være med på noe uten han. Takler absolutt ikke at søsken får være med i butikken eller noe annet selv om han skal få gjøre noe gøy hjemme.
 
Jeg har jo svart på flere av trådene dine før så jeg skal ikke gjenta meg selv for mye :)

Men jeg tenker at det du beskriver virker som om noe han har hatt tendens til også før disse to ukene, men at det nå er blitt veldig forsterket?

Det kan være mange årsaker til dette og det er ikke så lett å avgjøre via forum. Du kan tenkte over hva som er annerledes nå som dere er mye hjemme, om det blir for lite fysisk aktivitet eller andre ting?
Noen barn reagerer dessverre veldig negativt på for mye skjerm og tv-tid og jeg kjenner flere familier hvor det har vært mye utagering og langt mer testing av grenser om barna har sett for mye tv/spill. Ikke sikkert det gjelder for dere, men jeg nevner det likevel. Det er kanskje ikke det letteste å gjøre noe med nå, i og med at det da nesten må gjelde hele søskenflokken, men om dere er helt desperate kan det være en idé å prøve 3-5 helt skjermfrie dager. Se hva som skjer med dynamikken mellom søsken og foreldre.
Hvis skjermtiden allerede er på under 15-20 min tror jeg ikke det har så mye å si.

En del vil sikkert være uenige med meg i at skjermtid kan påvirke de små hjernene så sterkt, men det er mitt tips til noe dere kan forsøke :)

Ellers finne en balanse mellom å overse uønsket atferd og å gi beskjed om hva som ikke er greit, ikke sende barnet ut i time out men la han være i fred i sitt eget space med dere i nærheten når han blir sint. Du trenger ikke se på hn da, bare være der når han tar kontakt. Mye positiv oppmerksomhet hver gang han gjør noe bra, prøve å sette han i situasjoner som kan gi ros.

Håper dere finner ut av noe som kan fungere, det er veldig slitsomt når dynamikken i familien fungerer dårlig og man i tillegg går oppå hverandre døgnet rundt ❤️
Klem
 
Sunn oppmerksomhet for de gode tingene han gjør. Tid til å være i fred. (Ikke ta med barn på butikken). Snakke med ham om hva HAN føler når han er rolig, uten å være anklagende mot ham. Ha gode faste rutiner. La ham hjelpe til med ting og gjøre ting han føler mestring av.
 
Jeg har jo svart på flere av trådene dine før så jeg skal ikke gjenta meg selv for mye :)

Men jeg tenker at det du beskriver virker som om noe han har hatt tendens til også før disse to ukene, men at det nå er blitt veldig forsterket?

Det kan være mange årsaker til dette og det er ikke så lett å avgjøre via forum. Du kan tenkte over hva som er annerledes nå som dere er mye hjemme, om det blir for lite fysisk aktivitet eller andre ting?
Noen barn reagerer dessverre veldig negativt på for mye skjerm og tv-tid og jeg kjenner flere familier hvor det har vært mye utagering og langt mer testing av grenser om barna har sett for mye tv/spill. Ikke sikkert det gjelder for dere, men jeg nevner det likevel. Det er kanskje ikke det letteste å gjøre noe med nå, i og med at det da nesten må gjelde hele søskenflokken, men om dere er helt desperate kan det være en idé å prøve 3-5 helt skjermfrie dager. Se hva som skjer med dynamikken mellom søsken og foreldre.
Hvis skjermtiden allerede er på under 15-20 min tror jeg ikke det har så mye å si.

En del vil sikkert være uenige med meg i at skjermtid kan påvirke de små hjernene så sterkt, men det er mitt tips til noe dere kan forsøke :)

Ellers finne en balanse mellom å overse uønsket atferd og å gi beskjed om hva som ikke er greit, ikke sende barnet ut i time out men la han være i fred i sitt eget space med dere i nærheten når han blir sint. Du trenger ikke se på hn da, bare være der når han tar kontakt. Mye positiv oppmerksomhet hver gang han gjør noe bra, prøve å sette han i situasjoner som kan gi ros.

Håper dere finner ut av noe som kan fungere, det er veldig slitsomt når dynamikken i familien fungerer dårlig og man i tillegg går oppå hverandre døgnet rundt ❤️
Klem
Vi har i utgangspunktet lite skjermtid. Prøver å få vært mye ute og da er somregel dagene greie men av og til blir det litt innetid. Er vel helst måten han svarer oss på forventingene hans om å få gjennomslag for sine tanker og ideer uten å tenke på at han har 2 søsken som også gjerne har sine behov. Har stått mye ute i det siste med 2 gutter som krangler fordi den ene vil ut og den andre vil hjem. Mellomste kan fint finne på å springe vekk, midt ut i veien osv om han ikke får viljen sin når han vil hjem. Det da å stå ute med minste på 15 mnd som skal klare alt selv og ihvertfall ikke skal sitte i vogn, eldste som så sårt vik være ute mens mellomste enten legger seg ned i full meltdown eller stikker av i skogen eller midt ut i veien er jammen ikke lett. For mellomste kommer ikke tilbake om en går en annen vei. Han stakk av på kjøpesenteret en gang fordi han måtte dele den siste bollen som var igjen med lillesøster mens jeg sto og betalte for varene....

Eldste må diskuteres i ett og alt og det funker ikke å prate med han - får ingen respons fra han og han er så utrolig unnvikende. Virker ikke som om noe når inn til han...
 
Vær rolig og møt han med kjærlighet. Var det de sa til meg på cos kurset ang min eldste. Nå er hu over den verste delen av den fasen. Er ganske normalt at 6 åringer kommer i en form for trassalder/tennåringsoppførsell. Mi er nå 7 år og jeg kjenner Hu mer igjen. De er som regel litt roligere med andre enn sine foreldre uansett hva det gjelder. Nå er jo som sagt 7 åringen ferdig med det så da har han på 4.5 år begynt med det samme, syntes det var litt tidlig men sånn er det bare. 4.5 åringen sliter med flere ting så blir litt ekstra, men er fortsatt kjærlighet som hjelper. Vi fikk råd om å sette de på fanget og kose selv om det ikke virket som de ville det. Jeg husker selv fra jeg var liten a jeg virkelig ønsket å bli kost av mamma når jeg sleit. Men hu er ikke den typen som koser uansett.
 
Back
Topp