Da jeg var liten, var det flere ting jeg husker mamma og pappa gjorde for å få oss ungene til å høre etter. Feks hadde vi en lang kvist over peisen, som liksom skulle være pisk til baken hvis vi var uskikkelige. Vi fikk valget, om vi skulle oppføre oss eller finne senga og vi måtte fint sitte ved matbordet til vi hadde spist opp maten, og måtte smake på alt.
Dette var jo ikke bare hos oss, jeg vet om mange fler som hadde det sånn.
Ettersom jeg husker veldig mye fra barndommen, altså bare gode ting, har jeg begynt å trekke med meg slike "uvaner" i oppdragelsen av jenta mi på 2.5.
Er det helt feil at hun skal sitte til hun har spist maten sin? Hun sier jo fra når hun er sulten. Og jeg synes det blir helt feil å bruke senga som straff, det skal jo være positivt og deilig å legge seg?!
Råd, noen? Kjenner jeg blir litt fortvila, litt på villspor på hva jeg skal gjøre for å få henne til å høre på meg. Har eneansvar for henne så er ikke sø mange andre som tar seg av oppdragelsen.
Dette var jo ikke bare hos oss, jeg vet om mange fler som hadde det sånn.
Ettersom jeg husker veldig mye fra barndommen, altså bare gode ting, har jeg begynt å trekke med meg slike "uvaner" i oppdragelsen av jenta mi på 2.5.
Er det helt feil at hun skal sitte til hun har spist maten sin? Hun sier jo fra når hun er sulten. Og jeg synes det blir helt feil å bruke senga som straff, det skal jo være positivt og deilig å legge seg?!
Råd, noen? Kjenner jeg blir litt fortvila, litt på villspor på hva jeg skal gjøre for å få henne til å høre på meg. Har eneansvar for henne så er ikke sø mange andre som tar seg av oppdragelsen.
den ble aldri rørt, men vi hadde respekt og hørte på foreldrene våre. Og nei, den har jeg ikke dratt med meg 
da spørs det jo om å sende på rommet funker også. Men hun må jo synes det er litt morsomt siden hun går dit selv. Hun er vel i riktig alder, hvor man har lært seg å terge litt.
