Fra en til to...

helt uenig. den store overgangen er fra null til én - syns jeg. klart det er mer jobb med to, men man har gjerne allerede omstilt seg og har fått rutiner tilpasset et liv med barn
 
En er som en og to er som to i begynnelsen iallefall [:)]

Nå er det litt mer å henge fingrene i når eldsta er FULL i energi og er høyt og lavt + han minste vil ha oppmerksomhet HELE tiden[8D]

Men det er nå koseligt, men eg er nå heldig som har en mann som er hjemme nesten 2/3 av året, resten er han på sjøen [:)]
 
ORIGINAL: ActionPaction

helt uenig. den store overgangen er fra null til én - syns jeg. klart det er mer jobb med to, men man har gjerne allerede omstilt seg og har fått rutiner tilpasset et liv med barn


Det er nettop dette jeg også har tenkt mange ganger,at den største forandringen må jo være første barnet-da ALT er nytt!
Håper og tror jo at jeg vil ha litt mere ro over det hele når nr to kommer....?
Bare jeg slipper litt av barseltårene denne gangen,som varte i flere uker.. [&o] En vandrende hormonell bombe var jeg..
 
ORIGINAL: FrkLettpåtå

ORIGINAL: smash

Nei:)
Jeg har 20 mnd mellom mine, og det går kjempebra! Jeg storkoste meg med ei 2 åring og ei nyfødt baby!
Verdens snilleste begge to!
Nå er de 4,5 og snart 3 år, og NÅ begynner det å bli ganske slitsomt..
Hvertfall ho minste.. Ho er sååå trassen!!


4,5 (mnd?) og trassen????



den eldste er 4,5 år og den yngste er 3 år.
 
jeg syns overgangen fra 0-1 var mye større enn fra 1-2 .. men nå er mini bare 5 måneder og da.. det tar seg vel opp !
 
nei! jeg har tre barn, to av de er tette... 16mnder, jeg synest ikke det føles som jeg har ti barn.. går overraskende bra [:)]
 
Jeg synes 1 var som 10 og 2 var som 2. 
 
Hadde to år mellom mine første, og det var ganske slitsomt i starten.. Men det var verre når nr tre kom syntes jeg. Da gikk alt i ett, og jeg husker bare bruddstykker av tredjemanns første leveår:-(

Det heter forøvrig at: "En er som ingen, og to er som ti":-) I hverfall her jeg kommer fra:-)
 
Ja jeg er i grunnen enig.

Hadde jeg vist på forhånd hvordan det skulle bli, så hadde jeg ikke fått barna med det mellomrommet jeg har.

Det er rett over 2,5 år mellom.

De leker ikke sammen, eldstemann er stygg med minsten, og når jeg er alene med begge så har jeg konstant dårlig samvittighet fordi det er enormt mye kjefting.

Hver for seg er de kjempe herlige, sammen er jeg klar for å gi de bort til tider!
 
nope.. merker ikke forskjell...
 
Back
Topp