Fra 3 til 4

B

blessed

Betatt av forumet
Har de siste dagene begynt å tenke på hvordan det blir å få en lillebror i hus. Det å dele kjærligheten, har jo gitt all min omsorg til et lite menneske i 5 år nå.. Er redd storebror skal føle seg tilsidesatt og glemt når babyen kommer.. Han er veeeldig mammagutt ☺️ Er en litt rar tanke, hvordan det blir med en til i hus.
Hva tenker dere om det? Og dere som allerede har 2 barn,hvordan var det å dele på kjærligheten?
 
Dette blir vårt barn nr 3 så vi har vært borti problemstillingen du nevnte. Jeg tror alle barn er forskjellige så det er ingen fasitsvar på hvordan man kan gjøre dette. Men jeg tror det kan være lurt å inkludere større søsken i det som skal skje. Man kan invitere til at storesøsken kan hjelpe til med å skifte bleie, kle på, hente leker/smokk osv. Jeg tror det kan være en måte for dem å føle at de også skal få en baby, at dette ikke bare blir mamma og pappa sin baby.

For å unngå sjalusi tror jeg det er viktig å dele på oppgavene. Feks trenger det jo ikke alltid å være mamma som gjør alt med babyen. Pappaer kan også gjøre mye slik at mamma kan få tid til å være sammen med storesøsken. Selv om babyen krever mye av mammaen tror jeg det er viktig st også storesøsken får sin del av oppmerksomheten!

Men som sagt så finnes det vel ingen fasitsvar på disse spørsmålene! Lykke til!
 
Her kommer nr 2. D glede vi oss masse til, storesøster glede seg stort og veldig opptatt av babyen i magen. Ho e 3år og med på nærmest alle forbredelser... vært med å handla en del, fått være å bestemme farga osv... ellers e tanken våres at ho ska få seg en del fridaga ilag med oss når babyen e kommet, og ikke minst få være delaktig i d daglige med babyen...
 
Jeg veksler mellom å være vettskremt og glede meg :) har en datter på 3 år og det virker som at hun gleder seg. Hun drar ihvertfall inn lillebror i lek nå :) men veldig spent på hvordan hun kommer til å takle det at jeg kommer til å bruke mye tid på lillebror... Kommer til å sette av en del mor og datter tid og kommer til å involvere henne i det meste med lillebror - så fremt hun ønsker.
 
Hos oss som det bare er oss to så har samboeren spørt noen gangen om jeg da vil gi han mindre kjærlighet og bruke all tiden på babyen. Hehe :p Jeg må bare le av han... Det blir jo litt sånn, men man slutter da ikke å gi kjærlighet til en person man alt elsker fra før selv om det er en til som trenger kjærlighet. Ja, babyen vil ta mye tid. Men den vil ta tid fra oss begge, og kjærlighet. Men alt blir på en litt annen måte ;)
Jeg tror når dere går fra 3 til 4, så vil det går fint. Selv om kanskje storebror kan få en sjalusi, så vil dere jo ikke slutte å gi han kjærlighet. Dra han med inn i omsorgen av babyen, la han gjøre enkelte ting. Han vil jo få en kjærlighet til babyen også. Og samtidig er dere 2 voksne, så den ene vil jo sikkert være med en ene ungen mens den andre voksne er med den andre og omvendt.
 
2 barn gjør ikke at du må dele på kjærligheten. Det blir bare dobbelt så mye kjærlighet, og dobbelt så mye kos. :) Jeg føler meg helt trygg denne gangen på at 3 barn også blir 3 ganger så mye av alt. :) Det er ikke slik at du må dele på tiden din heller, og være sammen med barna på skift, halv tid på hver liksom. :P I virkeligheten er dere sammen alle som en familie, og du kan snakke, kose og gjøre ting med den store mens du holder på med babyen. :) 5-åringer bruker å være interessert i hvordan de selv var som baby, det er et kjempegodt utgangspunkt for å snakke om hva denne babyen trenger, "akkurat som du da du var baby". :)

Så lenge du er bevisst på hvordan det store barnet har det, så tror ikke jeg det blir noe problem. Det er i alle fall ingen grunn til at han skal føle seg tilsidesatt eller glemt, hvis ingen setter ham tilside eller glemmer ham. At han er veldig mammagutt er sikkert bare bra, da kan han og mamma kose seg masse med å ta vare på babyen sammen. :) Inkluder storesøskenet i alt, og gjør babyen til et felles familieprosjekt, så er veldig mye gjort. :) Noen blir dessverre lurt av velmenende besteforeldre som tilbyr seg å passe den store lenge før eller etter fødsel, eller av korttenkte venninner som anbefaler å være lengst mulig på barsel for å "hvile seg", og vips er den store helt faktisk tilsidesatt, og skaden noen ganger allerede skjedd.

Min eldste forsto aldri at han delte meg med lillesøster. Han trodde tvert i mot at han og jeg delte på lillesøster, den morsomste leken han noen gang hadde hatt. Eneste han noensinne var misfornøyd med, var at jeg ikke delte babyen rettferdig. "Det er MIN TUR til å bære lillesøster i bæresjalet!" ( Nei, lille venn, det blir aldri en 2-åring sin tur til å bære babyen i bæresjal. :P ) Hun som nå er 4 år sier konsekvent "min baby" når hun snakker om den som skal komme, så det virker som om hun også har mye av det samme synet på småsøsken. Storebror retter det alltid til "vår baby" da, samme som vi voksne sier.
 
Vi går fra 3 til 4 vi og....og sitter med mye av de samme tankene! Det hjelper på mammahjertet at lillemann på 3,5 år gir uttrykk for å glede seg til å møte lillesøster, men er bare spent på hvordan det kommer til å bli når hun først er her, og ikke går hjem igjen :P
 
Synes det gikk veldig greit med når to! Største var 2,5 år og baby var rolig og sov mye den første tiden. Hadde også lange gode soveperioder hele tiden. Det gjorde at vi fikk mye tid med største, og det gjorde det nok enklere. Og når den første rolige perioden var over, hadde største glemt at han noengang hadde vært bare en. Alle er selvsagt ikke så heldige men jeg tror det går bedre enn man ser for seg!

Og å dele kjærligheten har blitt naturlig og du kommer til å føle at du har nok!
 
Her går vi også fra å være 3 til å bli 4. Storebror blir 5 år i november og har nå godtatt at det blir en lillesøster som kommer og ikke lillebror som han aller helst ville ha :p Ettersom jeg skal føde på Riksen, så blir svigers og storebror med på turen, sånn at han får sett lillesøster så fort som mulig(tror ikke det hadde vært bra om vi kom hjem etter å ha vært vekk i 1-1 1/2 uker med ny baby), noe vi tror og håper skal være bra for han. :) Prøver å inkludere han med å fortelle at han skal få trille, mate og hjelpe med å skifte på bleie på lillesøster, så håper på at det skal gå bra. :)
 
Jeg har en datter på 5 fra før, så jeg er veldig spent på hvordan dette blir. Hun har til nå gledet seg til lillebror kommer, men i dag etter at vi har satt opp sengen hannes, og funnet frem ting til han, så gren hun seg I søvn og sa at hun ikke ville bli storesøster. ..

Så ser for meg at det kan bli en utfordring! Hun vil heller ikke være hos pappaen sin for tiden.

Må ihvertfall være obs på å gi henne oppmerksomhet og, og tid alene med meg:)

Til nå så har jeg gjerne kjøpt litt nytt til henne og, siden lillebror i magen får så mye. Så hun og fikk ny kommode på rommet og nytt sengetøy i dag, siden lillebror fikk.
 
Vi går også fra 3 til 4, og storesøster er bare 16 mnd, så hun aner fred og ingen fare... Vi har ikke snakka om babyer enda, og jeg tror ikke hun vil forstå noe før den lille er i hus. Satser på at det går bra! :-)
Jeg kjenner også på følelsen av å ikke vite om jeg kan bli like hodestups glad i én unge til, men alle sier man blir det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp