Frøken venneløs?

hennipenni

Glad i forumet
Aprilbarna`15
Andre som har mistet omtrent alt av venner etter at dere fikk barn?

Jeg har 2 gode venninner (1 studerer i en annen by).
Ellers har jeg 2-3 andre venner som jeg kanskje ser en gang annen hver mnd om jeg er heldig.

Alle andre forsvant da sønnen min ble født.
Blir omtrent aldri invitert på noe lenger, til tross for at jeg ca. aldri har takket nei til å bli med på ting.

Sitter hjemme stort sett hver kveld hvis sambo er på trening o.l.

Har liksom ingen som er min beste venninne. Hun gadd ikke ha mer med meg å gjøre da jeg fikk barn, for drikking var mer viktig enn barndomsveninna.

Hadde i grunn aldri sett for meg at man ender opp sånn når man får barn.

Ble et fryktelig syteinnlegg i dag :)



Mamma til Novembergutt -12, lillesøster ventes i april/mai - 15
 
Jeg fikk min første som 19 åring, så har stor forståelse for det du beskriver. Men jeg har blitt kjent med mange nye med barn og fått flere gode venninner. Da har vi mer til felles og man forstår lettere hva den andre går igjennom og at man ikke kan slippe alt man har for å feks dra på kafé.

Nå har mange av mine gamle venner bynt å få barn og vi har tatt opp kontakten igjen :)
 
Jeg skjønner hvordan du har det.. Jeg har kontakt med mine venninner på snap og Facebook.. Men ser ikke så mye til de ellers .. Jeg er ikke like flink til å reise til Oslo og dra på fester, så jeg er ikke så interessant lenger.. Men har mange flotte naboer som har barn og som jeg har blitt venninner med :) så det er jo hyggelig da :)
 
Har igjen noen fra ungdomstiden.. Men som andre her skriver så får man litt andre venner i samme situasjon .. Men par av festevenninne mine har nå fått barn noen år etter meg og vi har fått kontakt igjen
 
Har svært få venner som har barn, er omtrent bare vi som har barn. Og naboene våre holder seg stort sett bare for seg selv :p

Får håpe helsestasjonen ikke glemmer meg av denne gang også, så jeg kan få bli med i en barselgruppe. Så kanskje det er noen kjekke damer der.


Mamma til Novembergutt -12, lillesøster ventes i april/mai - 15
 
Det blir jo natuligvis mindre tid til venner når en får barn. Men småbarnsperioden er en veldig fin tid for å bli kjent med foreldre med barn på samme alder. Etter jeg fikk barn har jeg prioritert venner som selv har barn, eller som er så glad i barn at de liker at jeg har med minsten om vi skal finne på noe. Det er jo mye hyggeligere å gjøre vennetreff til en playdate der ungene kan leke, enn å skulle ordne med barnevakt for å kunne holde følge med vennegjengen som helst skal rangle rundt på byen. Bare min mening :)

Om du ikke skulle treffe noen nye mammavenner på barseltreff, så kan du jo se om du kan treffe noen gjennom andre aktiviteter? Kanskje det er noen hyggelige mammaer i barnehagen til ungen? Eller på dansetrening/turn/fotball/allidrett etc?
 
Jeg har tre venninner nå. Skulle gjerne hatt flere. Håper på å komme i en fantastisk barselgruppe der jeg kanskje kan connecte med noen. :)
 
Last edited:
Samme her. Man merker fort hvor noen står når man får barn. Enkelte som jeg omgikks med veldig ofte før, har jeg nesten ikke sett siden jeg ble gravid med første. Og unnskyldningen er "vet ikke hva vi skal snakke om". Har sagt at om vi møtes uten barn (denne personen liker ikke barn og det er helt OK) så skal vi snakke om alt annet enn barn...men allikevel merker jeg at hun kvier seg for å ta kontakt. Ellers har de aller fleste barn, men siden alle har flyttet ut av leilighet og inn i hus har avstanden bare økt, og man ser automatisk mindre til hverandre. Håper det er mange barn på min sønns alder, og snille jenter på min egen alder der vi flytter i mars :-)
 
Verken mine eller mannens sine venner har barn! Så du kan tenke deg:P man får heldigvis nye venner via barna! gjennom skolen, aktivitetene, og ellers naboer med barn.
 
Samme her. Man merker fort hvor noen står når man får barn. Enkelte som jeg omgikks med veldig ofte før, har jeg nesten ikke sett siden jeg ble gravid med første. Og unnskyldningen er "vet ikke hva vi skal snakke om". Har sagt at om vi møtes uten barn (denne personen liker ikke barn og det er helt OK) så skal vi snakke om alt annet enn barn...men allikevel merker jeg at hun kvier seg for å ta kontakt. Ellers har de aller fleste barn, men siden alle har flyttet ut av leilighet og inn i hus har avstanden bare økt, og man ser automatisk mindre til hverandre. Håper det er mange barn på min sønns alder, og snille jenter på min egen alder der vi flytter i mars :-)
Sånn jeg har hatt det med min barndomsveninne. Endte opp med at når gutten min var 3 mnd, mistet vi kontakten. Og nå har jeg ikke sett henne på 1,5 år.

Folk stod i kø for å besøke på sykehuset når han ble født, men etterpå har jeg omtrent ikke sett noen.

Håper jeg blir kjent med kjekke folk i barselgruppa!


Mamma til Novembergutt -12, lillesøster ventes i april/mai - 15
 
Her var vi faktisk 6 venninner som fikk barn samme året, og alle samme kjønn. Har bedre kontakt med noen av dem enn andre, samt at vi gikk i barselgruppe og ble kjent med nye personer der:) Nå skal 7 av oss ha barn igjen til neste år, samt andre skal ha barn nr 1 nå i 2015, så blur nk like "travel" permisjonstid denne gangen:-) Men det som har forandret seg veldig r at vi ikke treffes utenom barna, og skjelden ellers etter at vi alle begynte og jobbe igjen. Sitter stortsett alene på kveldene, skjeldent vi får besøk men også at vi går på besøk!!
 
Jeg står litt på andre sida, iom jeg er gravid med første men har venninner som har både en og to. Jeg føler veldig på at de prioriterer familielivet nå, og at jeg som "fri" må tilpasse meg deres rutiner på en måte.. Ikke sånn at det blir sagt, men e veldig redd for å trenge meg på e.l. De gangene jeg spør om å f.eks komme på besøk passer det kanskje ikke pga familiebesøk men jeg kan komme en time dagen etter osv.. Får liksom ikke noe venninnetid, ikke at jeg ikke er interessert i babyen - det er jeg absolutt, men er ikke bare derfor jeg vil komme på besøk liksom! Vil komme på besøk fordi vi har vært gode venner lenge.. Da føler man kanskje litt på det "Hva skal vi snakke om.."
 
Jeg hadde gode venninner da jeg ble gravid, men til slutt tok ingen kontakt mer. Inkludert min daværende bestevenninne. Og til slutt var jeg lei av å alltid vær den som tok kontakt (og var lei av å bli nedprioritert, og få nei hver gang jeg spurte om å finne på noe..) så da lot jeg være. Dette er 2,5 år siden og vi har pratet sammen én gang etter datteren min ble født. Ingen av mine daværende venninner har barn. Jeg har heldigvis søsteren min i nærheten og vi er veldig gode venner. Ellers har jeg et par venner, som jeg sjelden møter. Vi har vært mye på flyttefot og det har vært vanskelig å lage seg et nettverk. Håper det forbedrer seg når vi får "grodd" oss inn i nærmiljøet her.
 
Jeg hadde gode venninner da jeg ble gravid, men til slutt tok ingen kontakt mer. Inkludert min daværende bestevenninne. Og til slutt var jeg lei av å alltid vær den som tok kontakt (og var lei av å bli nedprioritert, og få nei hver gang jeg spurte om å finne på noe..) så da lot jeg være. Dette er 2,5 år siden og vi har pratet sammen én gang etter datteren min ble født. Ingen av mine daværende venninner har barn. Jeg har heldigvis søsteren min i nærheten og vi er veldig gode venner. Ellers har jeg et par venner, som jeg sjelden møter. Vi har vært mye på flyttefot og det har vært vanskelig å lage seg et nettverk. Håper det forbedrer seg når vi får "grodd" oss inn i nærmiljøet her.
Som å høre om meg selv. Ble også lei av at det alltid bare var jeg som tok kontakt. Til slutt gadd jeg ikke mer.

Tror nok det absolutt beste er ei god veninne som har barn selv :)


Mamma til Novembergutt -12, lillesøster ventes i april/mai - 15
 
Nesten alle mine barndomsvenninner har barn nå, men ikke alle jeg ser like ofte. En venninne har en datter på 8 som jeg får være tante til, det er stas. Hun fikk barn da hun var 21, som eneste i gjengen, men har beholdt kontakten med alle og blitt invitert med på alt selv om hun har barn. Nå har nesten alle kommet etter. Min beste venninne fikk en datter i år, og så er det min tur neste år så da er det bare å få barna til å bli like gode venner som det vi er :D Det er viktig å møtes ikke bare pga barna, men også for venninneprat. Man trenger det.
Det merker jeg vi heldigvis er flinke til, selv om barna tar mye av oppmerksomheten naturlig nok :)
 
Back
Topp