Fotograf med på fødestuen

Vinterbarn16

Gift med forumet
Februarlykke 2016
It's gonna be May 2019
Hei, vi lurer litt på å ha med en fotograf på fødestuen, da jeg er over middels opptatt av å forevige minner, og tenker at det kan være en fin ting å slippe å tenke på kamera og diverse, og bare være der!

Er det noen som har erfaring med dette fra før? eller noen tanker rundt dette?
 
Er det første barn? :-)

Jeg ville aldri i verden hatt med fotograf på fødselen :-) Man vet liksom ikke hvordan den blir på forhånd og tror jeg hadde blitt fødemonster av å ha en passiv "kikker" med ei linse i et hjørne også! :D
 
Er første ja, jeg ser for meg at jeg egentlig ikke kommer til å merke så mye til ha en ekstra der? Jeg tenker at om det blir for ille så får man bare sende dem ut, men man bruker vel litt tid til å bli kjent på forhånd slik at man får satt litt grenser og at man er enig om hvilke bilder man vil ha også videre
 
All ære til deg hvis du gjennomfører!!
Hadde noen prøvd å ta bilder av meg, tror jeg aldri han hadde kommet ut av føden etterpå. :P

Tror jeg heller isåfall ville ha sendt med et kamera med mannen, evt noen andre man kjenner godt fra før (søster, mor etc). Jeg hadde ikke takla å ha en "fremmed" der for å ta bilder mellom bena mine i et av mine mest sårbare, personlige øyeblikk. :)
Men er jo folk som gjør det, og som er veldig fornøyde. Så kan godt være det passer for dere!
 
Jeg har så lyst til det jeg også!! Har bare et par bilder fra litt etterpå, men skulle ønske jeg hadde masse mer fra opplevelsen! Selv om jeg hadde en jævlig fødsel, mye leger og komplikasjoner, så skulle jeg fortsatt ønske jeg hadde bilder. Jeg la ikke merke til halvparten av menneskene som var innom rommet de siste timene da jeg ikke klarte å lukke opp øynene engang, så en fotograf hadde jeg lagt lite merke til:p
 
Har sett at flere har fått fantastiske bilder når de har hatt med fotograf. Men selv kunne jeg aldri tenkt meg å hatt med en fotograf. Hadde en enkel og grei fødsel, brydde meg lite om de som var der. Så det er ikke sikkert det er så ille :-P
 
Nå blir det jo ikke alltid som man tenker på forhånd :-) De første bildene av jenta mi ble tatt av et medlem av 330skvadronen som hadde fløyet oss i seaking.. :P
 
Altså, jeg hadde aldri turt å ha slike bilder liggende, i frykt for at noen skulle sett de :p eneste jeg kunne tenke meg var å få filmet fødselen, se filmen alene etterpå og så brenne den ;)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg brøy meg ikke om at det var mange i rommet sist og da de spurte om en legestudent kunne komme inn å se på sin første fødsel synes jeg det bare var moro. Så sånn sett tror jeg det kan fungere med fotograf. Jeg er mer skeptisk til om jeg vil se bilder av når jeg har mitt livs verste smerter. Redd det kan gjøre at man kanskje ikke glemmer smertene like lett etterpå... Selv om stemningsbilder i sorthvitt sikkert kan være ganske fine fra en fødsel :) (så sant man ikke har med noe mellom bena)
 
Hadde noen romantiske forestillinger om fødsel helt til jeg lå der selv og hyla etter epidural. All ære til deg om du gjennomfører. Det renner blod, gørr, du kanskje bæsjer på deg selv, alskens grimaser..morkaka skal ut, du kanskje må sy noen sting.. Du får nok noen fantastiske bilder, men det hadde ikke vært noe for meg :) Litt dumt å "kvele spiriten" din kanskje, men det er nå bare min erfaring og tanker jeg deler her da - vi er alle forskjellige :) ❤️
 
Jeg kunne aldri ha hatt med meg fotograf! Dette er også mitt første barn, men er litt en den private typen. Jeg liker å holde øyeblikkene mellom de involverte og fokusere på oss som er tilstede. Vil selvsagt at mannen eller sykepleier knipser ett par bilder underveis/etter fødsel, men ønsker å holde fokus på selve opplevelsen og ikke på å få foreviget alt som foregår på fødestua Men for all del, folk er veldig forskjellige, og må derfor gjøre det som er rett for den enkelte
 
Hei :-) en tur innom fra mars.. Vi hadde med fotograf under fødselen sist, og vi har allerede spurt om hun vil være med igjen :-) tenkte ikke over at hun var der, selv om både det ene og andre kom ut av meg og jeg laget ansikter jeg ikke visste man kunne. har masse flotte og sterke bilder å titte tilbake på :-) er veldig glad for at vi valgte å ha med fotograf, mange minner som dukker opp når vi ser tilbake på bildene. Og ikke minst mye latter med alle de fine ansiktsutrykkene under pressingen, Hehe :D
 
Kunne godt tenkt meg det. Var fast bestemt på at når jeg fikk minstemann, skulle jeg både se med speil når han kom ut og pappan skulle ta mange bilder. Meeen han hadde det så travelt med å komme ut at vi fikk ikke tatt noen bilder og ikke fikk jeg se noe heller. Han har det forsatt travelt med det meste den gutten der for å si det sånn :)
Men jeg tror ikke pappan er enig med å ha en fremmend person der, så blir vel han som må ta bilder. Om vi rekker til sykehuset da..hehe
 
Ja, jeg tenker det er grenser for hva som skal fotograferes, nå er ikke jeg av den sjenerte typen, og tenker at en fødsel er noe av det mest naturlige som finnes. Vi skal bli litt kjent med denne fotografen først, slik at vi blir trygge på hverandre, de bildene jeg egentlig tenker på som de bildene jeg vil forevige, er første sekundene på brystet, når den måles og veies. Det er ikke meningen hun skal fotografere alt det andre som kommer ut osv. Har lest at dem som har hatt med seg fotograf bare har gode opplevelser med det.
 
Vurderte det ikke med første, men angret skikkelig etterpå! Denne gangen vil jeg gjerne ha noen til å forevige fødselen, men mannen vil ikke :p Om du skulle ombestemme deg ol underveis, er det vel ikke noe problem å bare be fotografen om å gå :)
 
Kommer aldri til å skje her!!! :-/ Ville føles helt unaturlig og rart!!
 
Hadde noen romantiske forestillinger om fødsel helt til jeg lå der selv og hyla etter epidural. All ære til deg om du gjennomfører. Det renner blod, gørr, du kanskje bæsjer på deg selv, alskens grimaser..morkaka skal ut, du kanskje må sy noen sting.. Du får nok noen fantastiske bilder, men det hadde ikke vært noe for meg :) Litt dumt å "kvele spiriten" din kanskje, men det er nå bare min erfaring og tanker jeg deler her da - vi er alle forskjellige :) ❤️
Signerer!
 
Jeg kan også se for meg at man kan få mange fine øyeblikksbilder med en fotograf :)
Jeg vet bare ikke om jeg hadde tatt sjansen. Som mange andre her sier, tror de at de kanskje hadde klikket på/av denne fotografen. Tenk om man har betalt mange tusen for å ha han der fra start til slutt - også endte det med du kastet han ut etter 10 min. Haha :)

Men kunne godt tenkt meg noen bilder selv av både meg, far, jordmor "in the moment" liksom. Så spørs det bare hvor lekker man egentlig er da, om man egentlig noen gang ønsker å se på de bildene igjen om man bare har 1000 grimaser og dobbelthaker og er sprutrød i ansiktet med svett fett hår og kjeften full av lystgass-munnstykket. :P
 
Back
Topp