Forverret misofoni/overfølsom for lyder.

Vifårse

Elsker forumet
Maiskolbene 2023 :-)
♡Novemberhjerter 2025♡
Er det flere her som sliter med misofoni, og som har blitt forverret under graviditeten?

Jeg synes det er litt vanskelig om dagen, for jeg opplever jeg reagerer mye mer på lyder enn hva jeg gjorde før.
Jeg har slitt lenge med misofoni, og har da kunnet bli mest irritert på spiselyder.

Nå under graviditeten er det samboer det går utover, og det er egentlig kun han sine lyder jeg reagerer på. (Nå er jeg ikke veldig mye med andre heller, da det er mye hjemmekontor, og formen ikke har vært helt på topp til å være med andre).

Jeg tar meg selv i å reagere på måten samboer puster på, snakker på, lyder han lager, og så klart har det blitt helt uutholdelig å sitte ved siden av ham når han spiser.
Jeg kjenner jeg ble sint i hele kroppen hver gang jeg ser han henter seg mer mat, for da vet jeg lydene kommer.

Jeg reagerer også mye kraftigere på sovelyder, og når han noen få ganger i løpet av natten snorker. Jeg våkner med en gang, og klarer ikke sovne igjen, og har nå i snart to måneder hatt i headsett med white noise gjennom hele natten, for å holde unna puste- og snorkelydene hans. Det er til det punktet at jeg gruer meg til å legge meg, fordi jeg vet jeg vil bli vekt av snorkelydene hans.

Jeg føler meg så slem, og jeg prøver mitt beste å ikke vise det ovenfor ham, fordi det hele er så irrasjonelt - men jeg klarer ikke oppføre meg normalt. Han har ikke sagt noe på det, men jeg merker selv at jeg er kald, kort, mer irritabel, passivt aggresiv, og mindre mottakelig for kos og nærhet.

Har dere noen gang kjent på at noen personer bare går dere syykt på nervene, og alt vedkommende gjør er irriterende?
Sånn har jeg det med samboer nå, og jeg er så fortvilet. Jeg er livredd for at det er mer til det hele, enn bare "hormoner".

Er det noen flere her som har misofoni? Noen som har gått til behandling for det, som har hjulpet?

Også lurer jeg på om det er noe sted jeg kan henvende meg, for jeg føler meg så forvirret og fortapt i situasjonen. Alt var jo så bra før graviditeten, og nå kan jeg nesten ikke være i samme rom som ham, fordi jeg er redd for "kroppslige" lyder som kommer...

Det går skikkelig utover søvn- og livskvaliteten min, og stakars ham - han kan jo ikke noe for at han puster og spiser...
 
Er det flere her som sliter med misofoni, og som har blitt forverret under graviditeten?

Jeg synes det er litt vanskelig om dagen, for jeg opplever jeg reagerer mye mer på lyder enn hva jeg gjorde før.
Jeg har slitt lenge med misofoni, og har da kunnet bli mest irritert på spiselyder.

Nå under graviditeten er det samboer det går utover, og det er egentlig kun han sine lyder jeg reagerer på. (Nå er jeg ikke veldig mye med andre heller, da det er mye hjemmekontor, og formen ikke har vært helt på topp til å være med andre).

Jeg tar meg selv i å reagere på måten samboer puster på, snakker på, lyder han lager, og så klart har det blitt helt uutholdelig å sitte ved siden av ham når han spiser.
Jeg kjenner jeg ble sint i hele kroppen hver gang jeg ser han henter seg mer mat, for da vet jeg lydene kommer.

Jeg reagerer også mye kraftigere på sovelyder, og når han noen få ganger i løpet av natten snorker. Jeg våkner med en gang, og klarer ikke sovne igjen, og har nå i snart to måneder hatt i headsett med white noise gjennom hele natten, for å holde unna puste- og snorkelydene hans. Det er til det punktet at jeg gruer meg til å legge meg, fordi jeg vet jeg vil bli vekt av snorkelydene hans.

Jeg føler meg så slem, og jeg prøver mitt beste å ikke vise det ovenfor ham, fordi det hele er så irrasjonelt - men jeg klarer ikke oppføre meg normalt. Han har ikke sagt noe på det, men jeg merker selv at jeg er kald, kort, mer irritabel, passivt aggresiv, og mindre mottakelig for kos og nærhet.

Har dere noen gang kjent på at noen personer bare går dere syykt på nervene, og alt vedkommende gjør er irriterende?
Sånn har jeg det med samboer nå, og jeg er så fortvilet. Jeg er livredd for at det er mer til det hele, enn bare "hormoner".

Er det noen flere her som har misofoni? Noen som har gått til behandling for det, som har hjulpet?

Også lurer jeg på om det er noe sted jeg kan henvende meg, for jeg føler meg så forvirret og fortapt i situasjonen. Alt var jo så bra før graviditeten, og nå kan jeg nesten ikke være i samme rom som ham, fordi jeg er redd for "kroppslige" lyder som kommer...

Det går skikkelig utover søvn- og livskvaliteten min, og stakars ham - han kan jo ikke noe for at han puster og spiser...
Forstår deg. Jeg sliter også med dette, men har ikke tenkt at selve misofonien har blitt verre, bare at jeg generelt irriterer meg over flere ting på grunn av hormonene :P
Irriterer meg mye mer over pusting og SPISING (ugh…), så sånn sett har det jo blitt verre, men det har liksom alt annet også :hilarious:
På en måte ja, på en måte nei. Hvis det gir mening, hoho!
 
Er det flere her som sliter med misofoni, og som har blitt forverret under graviditeten?

Jeg synes det er litt vanskelig om dagen, for jeg opplever jeg reagerer mye mer på lyder enn hva jeg gjorde før.
Jeg har slitt lenge med misofoni, og har da kunnet bli mest irritert på spiselyder.

Nå under graviditeten er det samboer det går utover, og det er egentlig kun han sine lyder jeg reagerer på. (Nå er jeg ikke veldig mye med andre heller, da det er mye hjemmekontor, og formen ikke har vært helt på topp til å være med andre).

Jeg tar meg selv i å reagere på måten samboer puster på, snakker på, lyder han lager, og så klart har det blitt helt uutholdelig å sitte ved siden av ham når han spiser.
Jeg kjenner jeg ble sint i hele kroppen hver gang jeg ser han henter seg mer mat, for da vet jeg lydene kommer.

Jeg reagerer også mye kraftigere på sovelyder, og når han noen få ganger i løpet av natten snorker. Jeg våkner med en gang, og klarer ikke sovne igjen, og har nå i snart to måneder hatt i headsett med white noise gjennom hele natten, for å holde unna puste- og snorkelydene hans. Det er til det punktet at jeg gruer meg til å legge meg, fordi jeg vet jeg vil bli vekt av snorkelydene hans.

Jeg føler meg så slem, og jeg prøver mitt beste å ikke vise det ovenfor ham, fordi det hele er så irrasjonelt - men jeg klarer ikke oppføre meg normalt. Han har ikke sagt noe på det, men jeg merker selv at jeg er kald, kort, mer irritabel, passivt aggresiv, og mindre mottakelig for kos og nærhet.

Har dere noen gang kjent på at noen personer bare går dere syykt på nervene, og alt vedkommende gjør er irriterende?
Sånn har jeg det med samboer nå, og jeg er så fortvilet. Jeg er livredd for at det er mer til det hele, enn bare "hormoner".

Er det noen flere her som har misofoni? Noen som har gått til behandling for det, som har hjulpet?

Også lurer jeg på om det er noe sted jeg kan henvende meg, for jeg føler meg så forvirret og fortapt i situasjonen. Alt var jo så bra før graviditeten, og nå kan jeg nesten ikke være i samme rom som ham, fordi jeg er redd for "kroppslige" lyder som kommer...

Det går skikkelig utover søvn- og livskvaliteten min, og stakars ham - han kan jo ikke noe for at han puster og spiser...
Begynte å tenke litt mer.. Jeg har blant annet slitt med lyden av tallerkner og glass mot hverandre, og det føler jeg ikke har blitt verre.
Verden er bare mye mer irriterende :hilarious:
 
Jeg tror dette er ganske vanlig, og henger sammen med at 'irritasjons nivå' øker kraftig når man er gravid. Det har sikkert noe med hormoner å gjøre, men jeg forstår det godt at det er slitsom.
For min del er det ganske likt. Snorkelyder, spiselyder, og mye mer. Og lukter. Alt stinker, leiligheten vår stinker, barna stinker, svigermor stinker, samboeren stinker, såpe stinker, nyvasket klær stinker. Klarer ikke å hente mine barn fra trening fordi gymmen ved siden av stinker helt ekstremt.
Eneste som hjelper her er det at jeg VET at det er bare svangerskap, og det kommer til å gå over. Det vet samboeren min og, jeg har bare vært åpent om det fra dag en, og anbefaler deg å gjøre det samme. Det er ikke noe du kan kontrollere, og som sagt, det går over, for meg vanligvis allerede etter første trimester.
 
Jeg har aldri tenkt over at jeg kan ha misofoni, men når jeg leser det du skriver så kjenner jeg meg skikkelig igjen. Gravid eller ikke så kan jeg faktisk bli eitrende forbanna av slafsing/smatting, snorking, nysing, harking og alle andre slike lyder hvis de gjentar seg flere ganger. Spesielt folk som nyser høyt? Kjenner jeg blir så forbanna inni meg! Men at man blir mer irritert når man er gravid er helt riktig, kjenner jeg har mye kortere lunte og tåler så mye mindre av sånne bagateller.. feks om samboeren ikke klarer å lukke skapdører, skru av lys osv så kjenner jeg det koker. Huff må le litt av det her også da!
 
Jeg sliter også med dette, men er vel som flere over her sier, at det er kanskje mer at irritasjonen tar mer plass. Jeg holder på å klikke når jeg hører samboeren min spise og lydene han lager :hilarious: jeg kjenner at jeg får lyst til å slå å skrike… hehe.. selvfølgelig er det verre om vi sitter i sofaen og han har vært å hentet seg noe å spise og jeg ikke spiser samtidig. Å bli sittende å høre på de lydene uten å klikke mentalt er utrolig vanskelig:excited001:laughing002 men sånn er jeg uansett om jeg er gravid eller ikke. Skal sies at også jentene mine på 13 og 15 har fått hørt det de også..:smiley-ashamed008
 
Jeg KLIKKET på min tyggistyggende mann i går kveld. Stakkaren skjønte ikke hva skjedde :hilarious: Jeg pleier ikke å reagere særlig på sånne lyder til vanlig.
 
Jeg har også en lett grad av misofoni, men heldigvis har det gått fint frem til nå. Etter jeg ble gravid derimot kjenner jeg at jeg er veldig sensitiv for lyder. Jeg reagerer ikke med irritasjon, men med at jeg blir uvell/dårlig. Muligens slik personer med angst har det? I dag tidlig ble jeg så kvalm av sovelydene til samboer at jeg gikk opp i stua å la meg på sofaen istedenfor. Reagerer også på skarpe lyder (f.eks tømming av oppvaskmaskin), spiselyder, pustelyder. Det værste er ASMR klipp som dukker opp i sosiale medier. :hungover:
 
Jeg har også en lett grad av misofoni, men heldigvis har det gått fint frem til nå. Etter jeg ble gravid derimot kjenner jeg at jeg er veldig sensitiv for lyder. Jeg reagerer ikke med irritasjon, men med at jeg blir uvell/dårlig. Muligens slik personer med angst har det? I dag tidlig ble jeg så kvalm av sovelydene til samboer at jeg gikk opp i stua å la meg på sofaen istedenfor. Reagerer også på skarpe lyder (f.eks tømming av oppvaskmaskin), spiselyder, pustelyder. Det værste er ASMR klipp som dukker opp i sosiale medier. :hungover:
Tømming av oppvaskmaskin er helt forferdelig!!! Jeg får seriøst vondt i hele kroppen!

Herregud, jeg trodde jeg var den eneste som ikke taklet ASMR! Haha :hilarious:
 
Så "godt" å høre at det er flere som sliter med det samme! Vi er jo faktisk ganske mange :laughing002
Har vært så redd for om det faktisk er følelsene mine som har gått bort for ham, men da virker det som at jeg inntil videre i alle fall kan skylde på graviditeten og hormonene mine :wacky:

Vi har allerede hatt noen netter hvor jeg har sovet på gjesterommet, og nå har jeg flyktet hjem til mamma i en annen by et par dager før det var nødvendig, for å kunne slippe å våkne av sovelydene hans.

Når det er sagt: både mamma og stefar har fått høre det når det kommer til spiselyder, så sånn sett er det ikke mye bedre her :laughing002

En ting som er rart: når hunden min tygger på noe (tyggeben e.l) så synes jeg lydene er kjempesøte! Det er mer eller mindre eksakt de samme lydene som et menneske kunne laget, men når det er hunden min, så går det liksom helt fint.
Det har vært noen ganger hvor jeg har trodd det var samboer som lagde smatte/spiselyder, og blitt kjempesint, og når jeg ser at det er hunden min, så går det helt over, og jeg synes bare det er søtt. Sykt rart.

For eksempel så er banan-spising en av de verste lydene jeg kan høre på - men når jeg ser videoklipp av søte dyr spise banan, så gjør det meg ingenting :laughing002

Jeg har også en lett grad av misofoni, men heldigvis har det gått fint frem til nå. Etter jeg ble gravid derimot kjenner jeg at jeg er veldig sensitiv for lyder. Jeg reagerer ikke med irritasjon, men med at jeg blir uvell/dårlig. Muligens slik personer med angst har det? I dag tidlig ble jeg så kvalm av sovelydene til samboer at jeg gikk opp i stua å la meg på sofaen istedenfor. Reagerer også på skarpe lyder (f.eks tømming av oppvaskmaskin), spiselyder, pustelyder. Det værste er ASMR klipp som dukker opp i sosiale medier. :hungover:

Ja, jeg kan også bli ganske uvell i kroppen når jeg hører enkelte lyder. Det er en god blanding av å kjenne på et ekstremt sinne, samtidig som man får skikkelig vondt på en måte - man har bare lyst til å rømme fra situasjonen. Enkelte ganger, hvis jeg har pinet meg gjennom en lyd lenge, så kan jeg få ganske voldelige tanker også - ikke at jeg noen gang hadde gjort noe med de - men det er litt ekkelt...
 
Jeg har det. Har alltid musikk eller tv på når vi/han spiser. Noen ganger holder jeg for ørene om jeg er i en situasjon hvor det ikke er mulig. Svelgelyder er det grusomste. Det koker inni meg, og det er så fælt å ha det sånn. Det blir nesten sånn at jeg føler at jeg ikke liker personen lengre. Det gir seg heldigvis når situasjonen er over.:knegg: Og folk som bråker når de tar ut av oppvaskmaskinen har jeg lyst til å brekke nakken på. Spesielt når de omtrent kaster bestikket i skuffen.:cwm21 Det har ikke blitt verre for min del tror jeg. Din situasjon nå høres ganske ekstrem ut, så jeg ville definitivt vært åpen om det, så det ikke skaper en vedvarende dårlig stemning dere imellom!:Heartpink
 
Back
Topp