Jeg sliter maks for tiden med å leve opp til de forventningene jeg har til meg selv. Kasper (som aldri) er syk har vært syk mer eller mindre 14 dager av den måneden han har gått i bhg., og det har gjort ting hektisk her hjemme. Lilleplutt er egentlig ganske grei å ha med å gjøre på dagtid, men når K har vært hjemme, har det liksom gått slag i slag helt fra tidlig morgen til.. tidlig morgen, og de timene K egentlig skulle vært i bhg., og jeg skulle få gjort ting og slappet av, har gått med til å pleie og underholde han (ikke det at han er vanskelig å ha med å gjøre heller, igrunn - men man merker at han er hjmme, for å si d sånn [8|][:D]) i tillegg til å gjøre et minimum av de tingene som må gjøres liksom.
Lilleplutt er et nattdyr, som sjelden slår seg til ro før klokka blir 2, så det blir lange dager. Lesing blir det veldig lite tid til overs for, når mine duties som husmor og supermum tar såpass mye tid som det gjør nå.
Problemet er vel egentlig i hovedsak det at jeg blir så SKUFFET over meg selv. Det er så mye av de tingene jeg føler at jeg burde ha gjort som jeg, realistisk som jeg er, innser at jeg ikke har sjans å hinne over - usjjj- om jeg bare kunne ta en chill-pill og kose meg altså [&o][&o][:D]
Lilleplutt er et nattdyr, som sjelden slår seg til ro før klokka blir 2, så det blir lange dager. Lesing blir det veldig lite tid til overs for, når mine duties som husmor og supermum tar såpass mye tid som det gjør nå.
Problemet er vel egentlig i hovedsak det at jeg blir så SKUFFET over meg selv. Det er så mye av de tingene jeg føler at jeg burde ha gjort som jeg, realistisk som jeg er, innser at jeg ikke har sjans å hinne over - usjjj- om jeg bare kunne ta en chill-pill og kose meg altså [&o][&o][:D]