Forventninger til kjønn?

[MammaTilN<3]

Har/hadde dere og/eller folk rundt dere store formeninger og forventninger til kjønn? At det MÅ være det ene eller det andre kjønnet?

Noen som har blitt skuffet over å få det ene eller det andre kjønnet?

Vi var på OUL i dag og opplevde utelukkende at folk hengte seg opp i hvilke kjønn babyen har, ikke om babyen er frisk Vi fikk ikke vite kjønnet heller da, det ble ikke tid til å se på det

 

[Oh Dear]

Her spurte folk om ul gikk bra. Vi la ut bilde på face, sa ingenting om kjønn. Fikk temmelig mange gratulasjoner, og ingen spørsmål om kjønn. kun ei, og hun gjorde det i chatten i stedet for åpent. Folk er generelt veldig positive til at vi ikke ville vite, noen kommer jo med reaksjoner som går på at vi klaaarer, de ville være for nysgjerrige.

Blir spurt iblant da, om vi vet hva det blir, men føler altså generelt at det ikke er i fokus. så jeg er veldig fornøyd med valget om ikke å vite

 

[Hannesofiemyr]

Jeg har valgt å ikke vite. Og tror ikke jeg har møtt en person som har fått vite om graviditeten som ikke har spurt om vi vet hva det blir. Men er uansett fornøyd med mitt valg om å ikke vite.

 

[LykkeligGift]

Følte foreldrene mine ble skuffet/ikke glad nok over gutt. Uten at jeg kan fatte hvorfor for de har ikke barnebarn fra før. Mormor hadde nok håpet på jente for hun har to gutteoldebarn, men det er helt innafor Hun er uansett kjempe glad på våre vegne. Vi er hvertfall overlykkelig for en frisk gutt. I helgen hadde vi feiring for min mor og da ble legning diskutert. Da sa jeg at så lenge han er frisk spiller det ingen trille og det står jeg for. Men når det er sagt tror jeg det er knall tøft og unner han en enklere barndom enn som så. Elsket blir han uansett

 

[Eliz92]

Er desverre mange som lager seg forventninger..

 

[Oh Dear]

Følte foreldrene mine ble skuffet/ikke glad nok over gutt. Uten at jeg kan fatte hvorfor for de har ikke barnebarn fra før. Mormor hadde nok håpet på jente for hun har to gutteoldebarn, men det er helt innafor Hun er uansett kjempe glad på våre vegne. Vi er hvertfall overlykkelig for en frisk gutt. I helgen hadde vi feiring for min mor og da ble legning diskutert. Da sa jeg at så lenge han er frisk spiller det ingen trille og det står jeg for. Men når det er sagt tror jeg det er knall tøft og unner han en enklere barndom enn som så. Elsket blir han uansett

Diskuterte dere legningen til deres ufødte barn? Type hypotetisk om hvordan dere hadde reagert på homofili, født i feil kropp eller den typen hendelser etterhvert?

Mannen her har tidligere uttrykket at han ikke ville taklet sånt så bra, men jeg tror jeg og min familie har hatt god i flytelse på ham, for han er langt fra så homofob nå som da vi ble sammen (men klart, da var han jo bare en tenåring, så litt voksen har han vel blitt de siste 12 årene). Kjenner jo at for barnas skyld håper jeg de skal slippe den typen diskriminering de antakelig må dersom legning eller kjønnsidentitet avviker litt fra "normalen", men vi kommer i alle fall alltid til å elske barna våre betingelsesløst

 

[Oh Dear]

Når det gjelder forventninger til kjønn, kom jeg forresten på én ting folk gjør nå som plager meg litt, og det er at mange voksne har en tendens til å spørre sjuåringen om hva HUN håper babyen i magen blir. Hun selv svinger heldigvis, har nok sagt flest ganger at "vi har jo ingen gutt", men tolker ikke det som at jente er galt heller. Tenker bare det er tøvete å få henne til å fokusere på det, og evt da være med på å bygge opp sterke følelser rundt dette. Det er jo ikke noe man kan bestille, og overgangen til å få en baby i hus blir nok stor nok. Skal man da være med på å bygge opp forventninger om hvilket kjønn det blir, så det er et kriterium for hvor bra det blir? Hva hun ønsker er jo irrelevant, det blir det det blir. Hadde folk i det minste spurt "tror du det blir gutt eller jente", så hadde det ikke hørtes ut som dette var en situasjon hvor ønsking i det hele tatt var et poeng.

 

[LykkeligGift]

Nja diskusjonen gikk vel først og fremst på hva folk synes generelt sett fordi en hadde sett en dokumentar eller noe (voksene folk det her), så mitt naturlige bidrag var at jeg vil elske og støtte mitt barn uansett Og det satte ingen spørsmål ved. Så det var vel strengt tatt ingen som diskuterte lille direkte nei.

 

[Oh Dear]

Nja diskusjonen gikk vel først og fremst på hva folk synes generelt sett fordi en hadde sett en dokumentar eller noe (voksene folk det her), så mitt naturlige bidrag var at jeg vil elske og støtte mitt barn uansett Og det satte ingen spørsmål ved. Så det var vel strengt tatt ingen som diskuterte lille direkte nei.

Da jeg svarte var jeg litt usikker på om du mente at dere hadde diskutert kjønn, og tok feil av kjønn og legning, siden det gikk på kjønn ellers i innlegget (og resten av tråden).

 

[Druen2017]

Sambo håpet på jente, jeg håpet på frisking, og jordmor sa det ser ut til at begge får viljen sin

 

[RoXXy]

Vi bor i Spania og har valgt å ikke vite. Barnet blir vårt første.

Her virker det som om de fleste synes det er veldig rart å ikke sjekke kjønn på ultralyd, men så er det jo heller ikke helt uvanlig her å ta hull i øra på jentebabyene allerede på sykehuset før de drar hjem etter fødsel, slik at alle skal kunne se hvilket kjønn det er

Spurte en kamerat da han var nybakt far om hullene i øra på datteren, og han svarte liksom: "Hull i øra? Å, det har jeg nesten ikke lagt merke til en gang."

Til og med jordmor uttrykte overrasket at hun syntes "det var kult" at vi ikke ville vite kjønn
Og på de to ultralydene vi har hatt måtte vi nærmest si ifra med en gang vi kom inn døra at vi ikke ville vite noe om kjønnet, hvis ikke så bare spytter de ut hemmeligheten.

Jeg ser for meg at rosa og blå-hysteriet er enda sterkere her enn i Norge, så det har vært nok en grunn til å ikke vite. Orker ikke skapet fullt av prinsesseklær og små smookinger Pluss alle andre forventninger som er knyttet til kjønn i tillegg!

 

[Oh Dear]

Vi bor i Spania og har valgt å ikke vite. Barnet blir vårt første.

Her virker det som om de fleste synes det er veldig rart å ikke sjekke kjønn på ultralyd, men så er det jo heller ikke helt uvanlig her å ta hull i øra på jentebabyene allerede på sykehuset før de drar hjem etter fødsel, slik at alle skal kunne se hvilket kjønn det er

Spurte en kamerat da han var nybakt far om hullene i øra på datteren, og han svarte liksom: "Hull i øra? Å, det har jeg nesten ikke lagt merke til en gang."

Til og med jordmor uttrykte overrasket at hun syntes "det var kult" at vi ikke ville vite kjønn
Og på de to ultralydene vi har hatt måtte vi nærmest si ifra med en gang vi kom inn døra at vi ikke ville vite noe om kjønnet, hvis ikke så bare spytter de ut hemmeligheten.

Jeg ser for meg at rosa og blå-hysteriet er enda sterkere her enn i Norge, så det har vært nok en grunn til å ikke vite. Orker ikke skapet fullt av prinsesseklær og små smookinger Pluss alle andre forventninger som er knyttet til kjønn i tillegg!

Høres sykt slitsomt ut når samfunnet rundt blir sånn

 

[Vil ha nummer tre]

Ingen brydde seg om kjønn hos oss! Første ungen, så kanskje derfor. Men alle ble glade da vi sa ungen var frisk heldigvis!

 

[LykkeligGift]

Da jeg svarte var jeg litt usikker på om du mente at dere hadde diskutert kjønn, og tok feil av kjønn og legning, siden det gikk på kjønn ellers i innlegget (og resten av tråden).

Tenkte bare på det siden det har vært endel "fanget i feil kropp" show i det siste. Så tenker at selv på UL sier en ting kan en annen vise seg på sikt

 

[Occiput]

De nærmeste var veldig spente på kjønn - spesielt de handledilla fremtidige bestemødrene Men det var hipp som happ om det ble jente eller gutt. Sånn var det for oss også
Møter vi andre og det blir snakk om baby/graviditeten, er folk mer opptatt av termin og formen min, og er et stykke ut i samtalen før det blir spørsmål om kjønn (hvis det i det hele tatt blir det). Og da er det alltid et lite forsiktig; "Vet dere hva det blir, eller...?"

 

[Marun1990]

Jeg skal nok innrømme at jeg holdt en liten knapp på jente fordi vi har en gutt fra før, mannen og øvrig familie har ikke hatt noen stor formening. Jeg ble overrasket over at jeg egentlig ble veldig lettet når vi fikk vite at vi ventet en gutt til gutt er kjent territorium og vi har stort sett alt av klær og utstyr har merket at det er mange som er opptatt av kjønn og spurte lenge før oul om vi visste. For min del går det helt greit, for jeg har nok en tendens til å gjøre det samme selv

 

[Oh Dear]

Tenkte bare på det siden det har vært endel "fanget i feil kropp" show i det siste. Så tenker at selv på UL sier en ting kan en annen vise seg på sikt

Helt klart kjenner en familie med et barn som er i prosessen med å skifte kjønn, hun har visst siden hun var veldig liten at hun ikke var noen gutt. Skulle noe slikt skje her, så vil det kun bekymre meg fordi jeg håper barnet vårt ikke vil ha det vanskelig/lide psykisk eller noe. Ellers er det "come as you are" hos meg

 

[Nutella]

Jeg har vært veldig sikker på at vi skulle ha gutt, og det viste seg at det stemte. For vår del er det veldig fint, siden vi ikke kunne se for oss noe annet. Folk rundt har vær spent på kjønn, og det er helt greit. Men jeg har fått en del kommentarer på at vi burde fått et annet kjønn denne gangen side vi har gutter fra før. Det synes jeg er veldig sårt. Får liksom en følelse av at han ikke er like velkommen siden folk håpet på jente.

 

[Stjernebebis]

Det er ikke noe feil i å være nysgjerrig på hvilket kjønn babyen har? Verken at de vordende foreldre er spente, eller at andre i omgivelsene lurer.

Det handler for mange om å knytte seg til det barnet som ligger i magen, å kjenne til visse karakteristikker (som kjønn) er med på å "forvandle" et "fjernt" og lite håndgripelig foster (i alle fall for far!) til en virkelig person.

Det er heller ikke noe galt i å ønske seg et bestemt kjønn. De fleste har forestillinger og ønsker for hvordan vi vil ha det (livet, jobben, bilen, boligen, osv). Å ikke skulle ha forestillinger om de fremtidige barna sine ville være rart. For noen innebærer slike forestillinger spesielle trekk, for andre kjønn, like naturlig begge deler.
Det er ikke farlig å ha ønsker om kjønn, det blir for de aller, aller fleste ikke noen "greie" dersom det viser seg å være "feil" kjønn".

Sammenligningen at "folk er mer opptatt av kjønn enn at de er friskt" blir søkt. Det er underforstått at alle selvfølgelig mener at friskt barn er viktigere enn kjønn.

Derimot kan besteforeldre (og andre) klappe igjen og holde kjønnsønsker og andre kjønnskommentarer for seg selv

 

[Mammatilsnartre88]

Har to jenter fra før. Første gangen så var ønsket jente , andre gangen gutt. Men begge ganger ble det jente. Nå tredje gangen hadde jeg ønske om gutt, men neida vi kan visst ikke lage det ble jente , å det var også det som var magefølelsen min denne gangen. Hadde sedd for meg vi var ferdig å få unger men det lille ønsket om å få gutt ligger der enda men er veldig glad for tre friske jenter!