Forventning - realitet

1+1

....
Er livet som nybakt mamma slik du hadde forestilt deg? Hvordan trodde du det skulle bli og hvordan er livet nå i forhold til tanker før fødsel? Jeg har fått helt sjokk jeg, positivt sjokk! Trodde alt skulle være slitsomt, at jeg skulle slite med amming, ikke orke noe, redd for depresjon osv. Hadde rett og slett ganske vrangforestillinger om hvordan det er å få baby. Så jeg har kost meg glugg i hjel fra første stund og elsker tilværelsen som nybakt mamma. Alt er baare nydelig - en følelse som har vært ganske overraskende for meg :P
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg har bommet fullstendig..
jeg trodde det skulle gå bra å lese til eksamen, være hundeeier, samboer og mamma på alt og en gang.
Fikk kjeft av min mor på telefonen i dag; se til helvete å slutt å være supermamma. 

De siste dagene har lillemann hylt og skreket gjennom hele dagen, sover knapt og skal ha mat konstant. Jeg blir frustrert fordi jeg verken kan lese til eksamen, gå ut med hunder eller gjøre noe i huset. 

Jeg elsker virkelig å være mamma og jeg ville ikke spolt tiden tilbake et sekund, men jeg begynner smått å skjønne at det er så utrolig mye mer krevende enn jeg hadde sett for meg. Jeg visste det ikke kom til å bli enkelt, men jeg kjenner at jeg er i overkant mer sliten enn det jeg hadde regnet med. Jeg vet det blir bedre når jeg kan legge eksamen av skuldrene og bare nyte sommeren og det lille gullet, men nå er jeg er mer zombie enn noe annet. 

På samme måte er jeg overrasket over de små øyeblikkene. Når jeg har gått hele dagen med en gråtende baby, jeg er død sliten, frustrert og sint fordi han/vi strever litt med ammingen og jeg burde ha lest. Så sover han endelig, i tigergutt pysjen sin med en lite smil om munnen og smokken i hånden. Da blir jeg overøst med tårer i øynene og kriblinger i brystet, herlighet som jeg elsker han! 

Jeg vil i grunn si at forventningene var helt andre enn det realiteten er, men jeg må innrømme at jeg synes at realiteten er fantastisk! :) 
 
Jeg regnet med at det meste kom til å gå fint, er jo nr 2, så har jo vært gjennom dette før, men guri, det er krevende å gå fra 1 barn til 2, jeg føler ikke jeg får gjort alt som trengs i løpet av dagen, pluss at storesøster er i trassen og hun er nok en anelse sjalu, og vi har vært så veldig på å la henne få delta på alt, i håp om å slippe sjalusien.. Føler det eneste jeg hører er sutring og sipping fra min kjære 4 åring, mistesnuppa er igrunn fryktelig snill, sover fint, men litt krevende om kvelden.. Føler på en måte jeg må være supermamma for å ha sjangs til å holde tritt med alt..
 
Her har lynnet til Pingsen vært over all forventning. Vi forventet en til av samme kaliber som våre to andre, men neida, denne tassen "oppfører" seg. Han er i grunn et prakteksemplar. Han vil ha smokk, han kan drikke av flaske, han gråter kun når han er sulten, han finner søvnen selv, han kaver ikke i matfatet, han er rett og slett rake motsetning av våre to andre. 

MEN jeg hadde ikke forventet at han skulle bli syk, og vi måtte tilbringe halve livet hans på sykehuset. Jeg hadde heller ikke forventet at jeg da skulle miste en del av melken. Når han bare var noen dager gammel så fant vi ut at vi hadde fått lus, ikke Pingsen heldigvis, men meg og de to eldste. Apoteket var stengt så det endte med at vi barberte hodene våre. Ja, jeg er skallet, det samme er de to eldste. Dette satt en demper på barseltiden ja. 

MEN Pingsen er over all forventning, selv om enkelte situasjoner rundt kunne vært en del enklere. 
 
Bandegas: Det er jammen ikke rart du er sliten. Du har jo tatt på deg en haug! Må si jeg syns du er kjempeflink som har klart å sjonglere alt dette på ei gang, en baby er jo en "fulltidsjobb" i seg selv :-) Men nå er det jo ikke lenge igjen til eksamen er overstått vil jeg tro, og så kan du bare kose deg med lillemann <3 og enig i at realiteten er nyydelig :d har grenet selv i dag, ho lå og kikka meg rett inn i øynene :-) det er helt vilt hvor glad man blir i disse små :)>
 
Kryssmynte: Stakkar lillemann - han har fått en tøff start på livet. Da er det godt han har en flink mamma som er glad i han :-) Hvordan går det med han nå?
 
Jeg hadde forventa meg en jævlig fødsel (det ble det ikke, den var helt ukomplisert - vond selvsagt, men ikke jævlig), mye trass fra storebror (har vært noe, men det har gått veldig bra), slitsomme netter (det er det ikke, snuppa har sovet om nettene fra dag 1, kun våken for mat) og kolikkbarn (ikke fått noen av gangene).

Mye jobb er det jo, spesielt når jeg har en på 3,5 år fra før. Kan ikke styre hele dagen etter babyen slik jeg kunne første gang. Men det er mye kos også - og ting er lettere andre gang 
 
Hadde egentlig ikke så mye forventninger fra før. Tenkte at vi får ta ting som det kommer. Men vi har en veldig rolig og snill gutt så dagene går stort sett veldig bra:)
 
Back
Topp