Forventinger til mor/far

[Lutzern]

Har lagt merke til at det er store forskjeller på forventinger til mødre og fedre. Så nå nettopp noen klipp på NRK om pappaperm. Her kommer det fram at det er kjedelig å være med barna, man kan ikke gjøre det man vil, aktiviteter som ikke gir barna noe med for fedrenes skyld.

Altså mødre skal være "perfekte" på alle måter, setter du ungen din foran tv i vippestol er det feil, men det er liksom litt humor i om pappaene spiller tvspill med babyen på fanget. Det er liksom "bonding" mellom far og sønn. Hva skjedde med øyekontakt og samspill på barnets premisser? Gjelder det bare mødre?

En der ville ikke ha ansvar for sin egen unge, ville ikke skifte bleie, tok aldri med ungen ut av huset alene. Men mødre de må bare lære seg det.

Hvordan er det hos dere? Og har dere noen gang tenkt på at pappaer får slækk for å ikke kunne om og klare og ville ting som mødre må?

 

[Junibarn84]

Overhodet ikke.
Da mannen var i perm gikk de fast på babysang og babysvømming hver uke.
Han ukeshandlet og laget matplan for hver uke, bakte brød og i det hele tatt lagde masse god mat.

Han er bedre enn meg til det meste, og frøkna har aldri gjort forskjell på oss.

 

[Romle]

Jeg merker forskjell på hva folk forventer. Mannen min får ofte skryt; i barnehagen skryter de av at han er engasjert og spør hvordan dagen har vært, foreldrene mine skryter av at han tar seg av vesla og skifter bleier, venner syns han er så flink til å leke... Jeg får ikke skryt for å være engasjert i mitt eget barns liv, skifte bleier eller ligge på gulvet og leke, og jeg forventer det selvsagt ikke heller. Jeg tar alltid hovedansvaret for vesla, både hjemme og borte. Det er jo fint at han får skryt, men det er tydelig at folk har lavere forventninger til hva han som mann burde klare enn hva de har til meg.

Forresten, et eksempel: Jeg har ei aktiv jente som ikke sitter i ro når vi spiser, noe som resulterer i at jeg sjelden får matro. Foreldrene mine ser meg ofte spise kald mat på familiemiddager, og kjenner godt til situasjonen. På lørdag var vi i konfirmasjon, og siden jeg er høygravid og har bekkenlåsning var det mannen som løp rundt etter vesla. Plutselig var hele familien engasjert for å hjelpe den stakkars mannen min som ikke hadde fått spist seg mett. Jeg ble litt paff, for jeg tenkte jo at endelig er det hans tur, og jeg hadde tenkt å virkelig nyte at jeg endelig fikk spise i fred. Istedet ble jeg sittende med dårlig samvittighet... Supert!

 

[Lutzern]

Jeg merker forskjell på hva folk forventer. Mannen min får ofte skryt; i barnehagen skryter de av at han er engasjert og spør hvordan dagen har vært, foreldrene mine skryter av at han tar seg av vesla og skifter bleier, venner syns han er så flink til å leke... Jeg får ikke skryt for å være engasjert i mitt eget barns liv, skifte bleier eller ligge på gulvet og leke, og jeg forventer det selvsagt ikke heller. Jeg tar alltid hovedansvaret for vesla, både hjemme og borte. Det er jo fint at han får skryt, men det er tydelig at folk har lavere forventninger til hva han som mann burde klare enn hva de har til meg.

Forresten, et eksempel: Jeg har ei aktiv jente som ikke sitter i ro når vi spiser, noe som resulterer i at jeg sjelden får matro. Foreldrene mine ser meg ofte spise kald mat på familiemiddager, og kjenner godt til situasjonen. På lørdag var vi i konfirmasjon, og siden jeg er høygravid og har bekkenlåsning var det mannen som løp rundt etter vesla. Plutselig var hele familien engasjert for å hjelpe den stakkars mannen min som ikke hadde fått spist seg mett. Jeg ble litt paff, for jeg tenkte jo at endelig er det hans tur, og jeg hadde tenkt å virkelig nyte at jeg endelig fikk spise i fred. Istedet ble jeg sittende med dårlig samvittighet... Supert!

Kjenner meg såååå igjen!

 

[Beckymams]

Mannen liker å ha øyekontakt, snakke og dulle med lillesøster.

Han skifter bleier også, d er jo hans unge.

Han var sånn med største og.

Han trøster, tørker spy, tørker på do, er med på ballett, er med på kampsport.

Han er en sånn far jeg mener d er helt naturlig å være.

 

[marrin]

Mannen min er like engasjert og flink med barna som jeg er. Men forstår hva du mener Romle! Vi har tvillingbabyer og en på 3 og var ute på restaurant sammen en dag. Da tok mannen min med den ene gutten for å skifte bleie og når han kom tilbake kom det to eldre damer og skrøt han opp i skyene og for en flott mann og god pappa han var det var ikke måte på! Man får jo aldri sånn skryt som mamma.. I allefall ikke jeg! Men han er i allefall likestilt meg når det gjelder barna!

 

[Io]

Jeg kjenner meg også igjen i eksempelet ditt, Romle. I hverdagen er vi ganske likestilte her, men omgivelsene gir veldig forskjellig respons på det vi gjør. Forskjellen var størst med spedbarn og småbarn, men litt fortsetter på skolen: Far får skryt for å følge til tannlege, mor får frekke kommentarer om at hun prioriterer jobben for høyt.

Heldigvis klarer mannen og jeg å le av det og støtte hverandre. Etter hvert kommenterer vi foran jentungen også, så hun skal vite at dette ikke er riktig. Det er bare gammeldags.

 

[Nøstet]

Mannen liker å ha øyekontakt, snakke og dulle med lillesøster.

Han skifter bleier også, d er jo hans unge.

Han var sånn med største og.

Han trøster, tørker spy, tørker på do, er med på ballett, er med på kampsport.

Han er en sånn far jeg mener d er helt naturlig å være.

Sånn er mannen her også, han har skiftet drøssevis av bleier i forhold til meg. Jeg har fått både kommentarer på hvor heldig jeg er som har en slik flink mann "for det hadde ikke jeg", og jeg har fått høre at "det skulle bare mangle." Jeg synes jo det er helt naturlig at han gjør det som følger med å ha barn og jeg er vel nesten like flink som han, selv om mange ikke ser det.

 

[Beckymams]

Sånn er mannen her også, han har skiftet drøssevis av bleier i forhold til meg. Jeg har fått både kommentarer på hvor heldig jeg er som har en slik flink mann "for det hadde ikke jeg", og jeg har fått høre at "det skulle bare mangle." Jeg synes jo det er helt naturlig at han gjør det som følger med å ha barn og jeg er vel nesten like flink som han, selv om mange ikke ser det.

Samme her. Jeg mener at d er sånn fedre skal gjøre og være, og syns noe annet bare er rart.

 

[Agnete]

Dessverre så er det mange gammeldagse holdninger der ute! Og de vil ikke dø ut med det første da forrige generasjon lærer opp denne.
Her skifter mannen bleie, lager mat, stiller opp, gjør egentlig alt jeg gjør
Om ikke hadde jeg ikke fått barn med han

 

[Lutzern]

Dessverre så er det mange gammeldagse holdninger der ute! Og de vil ikke dø ut med det første da forrige generasjon lærer opp denne.

ja det er det. Synes det er så rart at alle snakker så positivt om pappaperm og at det er bra og viktig, og dette er jo den del av likestillingen mellom mødre og fedre. Men allikevel har mange et så gammeldags syn på papparollen, samtidig som de mener at han er skikket til å ta seg av ungen alene. Er liksom veldig motstridende.

 

[Agnete]

ja det er det. Synes det er så rart at alle snakker så positivt om pappaperm og at det er bra og viktig, og dette er jo den del av likestillingen mellom mødre og fedre. Men allikevel har mange et så gammeldags syn på papparollen, samtidig som de mener at han er skikket til å ta seg av ungen alene. Er liksom veldig motstridende.

Ja, det er litt rart det der! Han er flink som tar permisjon og er samme barnet sitt. Det burde være en selvfølge og det er ingen som skryter av hvor flink jeg er til å ta permisjon

 

[FruFrøken1991]

Ja, det er litt rart det der! Han er flink som tar permisjon og er samme barnet sitt. Det burde være en selvfølge og det er ingen som skryter av hvor flink jeg er til å ta permisjon

Og i tillegg har vel som oftest mødre lengst perm, vi er flinke vi! Jeg skulle MER enn gjerne byttet med sambo, så kunne han vært våken og kjedet seg i flere måneder..

 

[BMC]

Her har pappan vært hjemme med mini fra han var 6 mnd gammel og jeg gikk tilbake til studiene. Ingen som har syntes at det var "rart" eller skrytt uhemmet av han fordi han går hjemme. Det har blitt tatt som en selvfølge at han skulle gjøre. Tror forsåvidt mange mødre er med på å skape disse forventningene, har opplevd mange som omtrent ikke slipper pappan til før pappapermen starter og som aldri blir fornøyd med pappans måte å gjøre ting på.

 

[tiia85]

Her har pappan vært hjemme med mini fra han var 6 mnd gammel og jeg gikk tilbake til studiene. Ingen som har syntes at det var "rart" eller skrytt uhemmet av han fordi han går hjemme. Det har blitt tatt som en selvfølge at han skulle gjøre. Tror forsåvidt mange mødre er med på å skape disse forventningene, har opplevd mange som omtrent ikke slipper pappan til før pappapermen starter og som aldri blir fornøyd med pappans måte å gjøre ting på.

Dette opplever jeg og. Man "skylder på" de gammeldagse holdningene, men jeg tror ut fra det jeg ser at mye ligger hos mor selv. Det ser man jo bare tidvis her inne.

 

[Agnete]

Dette opplever jeg og. Man "skylder på" de gammeldagse holdningene, men jeg tror ut fra det jeg ser at mye ligger hos mor selv. Det ser man jo bare tidvis her inne.

Min holdning er ikke noe annet en at her har vi full likestilling. Jeg gikk også ut tidlig i jobb og far var hjemme, nattevåk har han tatt fra første time. Alikevel blir jeg ofte fortalt hvor heldig jeg er som har en sånn mann..

 

[tiia85]

Min holdning er ikke noe annet en at her har vi full likestilling. Jeg gikk også ut tidlig i jobb og far var hjemme, nattevåk har han tatt fra første time. Alikevel blir jeg ofte fortalt hvor heldig jeg er som har en sånn mann..

Så bra - det er jo sånn jeg og tenker det skal være (altså ikke holdningene, men måten dere gjør det på )

Likevel ser jeg både i tråder her og i real life at mødre tviholder på babyen og at far nå og da slipper til - aller nådigst.....

 

[Agnete]

Så bra - det er jo sånn jeg og tenker det skal være (altså ikke holdningene, men måten dere gjør det på )

Likevel ser jeg både i tråder her og i real life at mødre tviholder på babyen og at far nå og da slipper til - aller nådigst.....

Men jeg tenker det er "holdninger" lært hjemmefra, både hos kvinnen og mannen. Og de bringer de videre og videre dessverre. Jeg vet om flere jeg som mener jeg er heldig og jeg svarer bare at slik er det hos oss, samme personene som mener jeg er heldig "slipper" ikke til mannen slik jeg gjør
Håper disse holdningene er borte når mine barn er store, men redd de blir overført til neste generasjon.

 

[Lutzern]

Så bra - det er jo sånn jeg og tenker det skal være (altså ikke holdningene, men måten dere gjør det på )

Likevel ser jeg både i tråder her og i real life at mødre tviholder på babyen og at far nå og da slipper til - aller nådigst.....

Mulig det. Men nå handlet tråden om pappaer alene med unger så det blir jo litt motsatt.

 

[Heffy]

.