Forvekslet på sykehuset

Skulle godt gjøres da begge mine er født i egen stue :p Men husker det var noe jeg var oppriktig redd for fra før vi kom innom tanken på hjemmefødsel.
 
Eg håper og tror eg ville ha merka det med en gang. Vist ikke og det hadde gått mange år før noen merka det ville nok familien blitt større. Kunne ikke bare gitt fra meg det barnet eg hadde passet på også tatt mitt og revet dem ifra alt dem kjente
 
Heldigvis ikke mulig her. Ingen fødte samme dag, og datteren min er en klone av meg..

Men omså? Om det ble oppdaget tidlig, ville jeg jo helst ha byttet så jeg fikk mitt barn. Dvs, innen noen uker.
Men etter flere år? Vi måtte vel blitt en storfamilie. Stått veldig tett sammen eller så. Med mindre den andre familien stod vanskelig stilt, og ville gi fra seg mitt uten problem..
Og.. den andre familien.. Det kom veldig an på hva DE ville gjort.

Men.... jeg hadde blitt forbanna som bare pokker, da.
 
Marerittet.

Nå vet jeg at mine er mine da. Eldste var borte fra meg den korte tiden pleieren tok en heis med ham og mannen en annen med meg når vi ble flyttet fra føden til barsel og det var samme gutten hun kom ut med der. Jentene har jeg født hjemme. (de ble rett nok innlagt på sykehus hhv 1,5 og 2,5 uker gamle med hhv rs virus og vannkopper, men da hadde jeg hatt dem hjemme så lenge at jeg visste hvilken som var min unge og var innlagt sammen med dem.

Om byttet på sykehuset hadde jeg byttet til rett unge. Om oppdaget nå.... Heldigvis ikke aktuelt.
 
Grusomt om det skulle skjedd :o Vet 100 % sikkert at min er min! :) Men hadde det vært mulig med et bytte teoretisk sett og jeg fikk vite at jeg hadde "feil" barn, aner jeg ikke hva jeg ville gjort! Elsker gutten min overalt og ville aldri gitt fra meg han! Men hvis det var et barn der ute som var mitt, så ville jeg jo hatt det også :)
 
Umulig å sette seg inn i. Jeg hadde jo elsket det barnet jeg hadde tatt med meg hjem, men det er klart jeg hadde lengtet etter mitt biologiske barn. Spørs litt når man hadde funnet det ut også. Etter en uke så ville jeg sikkert hatt tilbake min egen, men etter 5-6år, så ville jeg nok ikke det.

Tenkte forøvrig på Desperate Housewives når jeg så tittelen ;)
 
Ikke helt det samme, men noe som er mye vanligere er jo at barnet har en annen biologisk far enn den som er "familiefaren". Tenker på de tilfelle hvor far tror han er biologisk far, uten å vite at han ikke er det. Det er jo relativt vanlig! Der er det jo ikke byttet med et annet barn da
 
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort.
Hadde jeg vært på sykehuset og merket det med en gang hadde saken vært enkel, hadde bare bedt dem bytte tilbake..

Problemet er dersom det tar en stund før det oppdages.
Hva om det først oppdages etter noe år?
Da hadde det blitt veldig vanskelig.
Man har knyttet seg til barnet, og kan liksom ikke bare uten videre gi det fra seg, samtidig vil man jo gjerne ha sitt eget barn tilbake, og slik føler den andre familien også..
 
Vanskelig å sette seg inn i. Jeg hadde nok vært både forbanna og knust. Ser inget annet alternativ enn at den andre familien måttet ha gitt meg barnet mitt så fikk jeg ha begge to. :P Kunne aldri gitt bort barna mine nå selv om de ikke var mine biologiske. De er mitt liv!

Har ikke vært bekymret for med første kjente jeg igjen henne på gråten og utseende og gutten kjente jeg igjen på utseende, pluss at jeg har hatt de hos meg 99% av tiden på sykehuset, så å få med meg feil unge var umulig.
 
3menningen min skjedde det faktisk med.. ble merket etter ett døgn men uansett :o
 
Rett etter fødsel hadde det nok gått greit å bare bytte tilbake enn om det hadde gått flere uker (eller mer!). Men hadde vært sint og også følt sorg for å ha mistet dyrbar førstetid med baby selv om det bare hadde vært på sykehuset.
 
Mannen min og jeg tøyser faktisk litt med at tiåringen vår ble forbyttet ved fødsel. (Ikke så barna hører det, da)
Eldste og yngste er veldig like, mens mellomsten ligner mest på seg selv. Han har en viss søskenlikhet med storebroren, hvis man legger godviljen til...men det er mest pga hår og øyefarge egentlig.
Han ligner ingen av oss heller, egentlig. Men noen ganger ligner han litt på noen slektninger av mannen, så da blir vi litt beroliget. :-)

Han ER vår, skjønner ikke når han skulle blitt byttet i tilfelle. Og skulle det vise seg at han var forbyttet, hadde jeg ALDRI gitt han fra meg igjen! :-) Og mitt biologiske barn ville vel også hatt det best hos " sine".
 
CecilieR skrev:
Skulle godt gjøres da begge mine er født i egen stue :p Men husker det var noe jeg var oppriktig redd for fra før vi kom innom tanken på hjemmefødsel.
Klikk for å utvide …
Hvordan var det med hjemme fødsel?
 
Hadde nok lagt merke til det hvis det hadde vært en unge født på samme dag, da det kom 5 jenter og 1 gutt det døgnet ;)
Men skrekken har vært der siden jeg var lita. Enn hvis..... hva om..... osv.
 
CecilieR skrev:
Herlig :)
Var veldig avslappende, raske og enkle. Og ganske godt å bare kunne legge seg alle sammen i egen seng samme kveld for å sove uten å tenke på alt rundt seg :happy:
Klikk for å utvide …
Hvor fort gikk det? Jordmor med?
 
Når jeg fødte lillesøster nå skulle de ta med henne ut av fødestua fordi målebånd etc lå i naborommet. Da sa jeg høyt og tydelig nei. Og jeg var nøye med at de tok på henne navnelapp før de fikk ordne med henne. Haha! Snakk om å tro det beste om folk:rolleyes:

Vanskelig å svare på reaksjon. Jeg har tro på morsinstinktet så jeg velger å tenke at jeg kanskje ville følt at noe ikke var som det skulle være, og at vi derfor hadde funnet det ut tidlig. Hadde nok saktsøkt her og der, for slikt skal jo virkelig ikke skje:P Heldigvis er barna mine som snytt ut av nesa på faren sin de første månedene, så ikke vanskelig å se at de er våre:P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp