Forvekslet på sykehuset

Eliz92

Eliz92

Forumet er livet
Februarlykke 2015
Marsmellows-15
Januar 2017
Februarhjertene2017
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Hva ville du gjort om du fant ut at barnet ditt var et annet sitt biologiske barn?
 
Tenkte det ville være artig å se hva andre vil skrive :p
 
Det husker jeg var en reell bekymring for meg da jeg fikk første for 9 år siden. Fant fort ut at det heldigvis var ganske umulig. Men hva jeg ville gjort? Hmmm. Hadde nok ikke klart bytte de fra meg igjen iallefall. Hatt begge? :P (I den fiktive situasjonen har ikke det andre foreldreparet noe de skulle ha sagt.)
 
Orly skrev:
Det husker jeg var en reell bekymring for meg da jeg fikk første for 9 år siden. Fant fort ut at det heldigvis var ganske umulig. Men hva jeg ville gjort? Hmmm. Hadde nok ikke klart bytte de fra meg igjen iallefall. Hatt begge? :p (I den fiktive situasjonen har ikke det andre foreldreparet noe de skulle ha sagt.)
Klikk for å utvide …
Høres jo greit ut :p
 
Hmm tror jeg ville reagert litt forskjellig om jeg var på sykehuset eller etter mange år :p
 
Fy fader :-P Det hadde vippet over for meg. Altså, den lille ville nok vært søt og lett å bli glad i uansett, men fy i helvete og helsevesenet skulle fått høre det, og ikke minst finne mitt barn innen ekstremt kort tid. Og jeg ville aldri stolt på noen resten av mitt liv. Men dette er jo et spørsmål som kan vendes på mange måter :-P Hvor lenge har man hatt barnet? Har man oppriktig følt det som sitt eget barn hele veien? Er det egentlig mulig å svare på dette, uten å være i situasjonen? :-P Det er et spenstig spørsmål da :-P Men tror jeg ville blitt såret. Og lurt på hvor i all verden mitt barn var i landet, om det hadde gått noen år også..
 
nense skrev:
Stilt noen ansvarlig.
Eller gitt det oppmerksomhet så det enten avdekket flere tilfeller eller sørget for bedre rutiner for å unngå at det skjedde igjen.
Klikk for å utvide …
Lurt :)
 
Eamene skrev:
Fy fader :p Det hadde vippet over for meg. Altså, den lille ville nok vært søt og lett å bli glad i uansett, men fy i helvete og helsevesenet skulle fått høre det, og ikke minst finne mitt barn innen ekstremt kort tid. Og jeg ville aldri stolt på noen resten av mitt liv. Men dette er jo et spørsmål som kan vendes på mange måter :p Hvor lenge har man hatt barnet? Har man oppriktig følt det som sitt eget barn hele veien? Er det egentlig mulig å svare på dette, uten å være i situasjonen? :p Det er et spenstig spørsmål da :p Men tror jeg ville blitt såret. Og lurt på hvor i all verden mitt barn var i landet, om det hadde gått noen år også..
Klikk for å utvide …
Det er nok en forståelig reaksjon :)
 
Hadde klikket for meg mentalt. Sånt skal bare ikke skje!
 
Tja, nå er vi kvinner programert til å klare å kjenne igjen lukten av vårt eget barn, derfor skal man i grunnen få barnet på brystet med en gang sånn at man får luktet på før babyen blir tørket ;-)
Så sånn sett burde vi klare å merke at vi har fått feil barn på barsel ;-)

Men forvekslinger skjer jo. Jeg hadde nok satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hva som har skjedd, men reaksjonen og utfallet hadde nok blitt forskjellig utifra hvor lenge siden det var.
 
Moren min fikk feil baby midt på natten ved amming, og det var mørkt, fordi de andre ikke skulle vekkes, så hun så meg ikke.
Hun sa det før hun la meg til, at dette var feil baby fordi den ikke luktet riktig, men barnepleieren ville ikke høre; moren min var sikkert bare trøtt og sliten.
Så tok babyen ta som et uvær, og moren min skrudde på lyset, og så en guttebaby som ikke var meg (...).
Lenger nedi gangen var en annen mor redd for hvorfor "sin" baby brått hadde ekstremt dårlig sugetak..

Nå var det riktignok lett å se forskjell på oss, så de hadde jo ikke reist hjem med feil baby, men ting skjer..
 
Jeg såg en film om dette da jeg var i tenårene. Ble vettskremt:( Har derfor aldri gitt fra meg noen av barna på sykehuset... ble rett og slett litt paranoid. ..
 
Innbiller meg at jeg ville sett forskjell og at det dermed ikke kunne skjedd.

Ville nok bebreidet meg selv og slitt mye med tanker om min egnethet som mor. Ville nok også satt himmel og jord i bevegelse for å sette noen til ansvar.

Er det derimot veldig mange år etter så er situasjonen en helt annen. River ikke barna opp fra alt og alle.
 
Nå er jeg ganske sikker på at jeg hadde kjent igjen ungene mine, slik som de var etter fødsel.

Men om det hadde skjedd og det tok tid Før det hadde blitt oppdaget, så hadde jeg blitt knust. Jeg hadde jo selvfølgelig knyttet meg til, og blitt glad i mitt eget barn. Men det barnet som jeg hadde knyttet meg til, og elsket som jeg da skulle gitt fra meg. Hadde nok følt stor sorg pga det, og hadde nok trengt god hjelp for å komme over det tapet.

Hadde og sendt en heftig klage på det, slik at de kunne gått gjennom prosedyrer og rutiner for at det ikke skulle skjedd igjen.
 
Det tror jeg nok hadde knekt meg fullstendig. Helsevesenet skulle fått hørt det, og det riktige ville vært å finne det biologiske barnet og "mitt" barns foreldre. Hva som hadde skjedd videre vet jeg ikke, men hadde det gått flere år, ville jeg ikke klart å gi fra meg barnet jeg hele tiden hadde trodd var mitt. Spørs om vi hadde blitt en enda større familie da, visst:p
 
Hadde det vært kort tid etter så hadde vi nok byttet baby uten noen diskusjon.

Men hadde ALDRI gitt fra meg de jeg har nå, selv om det skulle vist seg å ikke være mine biologiske.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp