Vet ikke hvor skal skal begynne engang jeg... alt er bare svart for meg nå...:(
begynne fra begynnelsen da...
vært gift nå i syv år snart og det har vel egentlig vært mye tull fram og tilbake med oss men har hele tiden hatt håpet da...(dum som jeg har vært) kjøpt oss hus sammen og skulle bli en fin familie for 3 år siden... alt gikk bra og vi hadde d kjempe fint sammen pusset opp huset og bestemte oss for at et barn hadde vært perfekt nå... ble da gravid på 1 forsøk og lykken var komplett....
Helt til jeg da var 6 mnd på vei med lille gutt, da gjorde brått bf det slutt sa bare jeg vil ikke mer..... d var d han sa og fikk ikke noe mer ut av han... han som aldri har vært et by menneske begynte brått å fly på byn og være masse ute osv... tåpelig men d hadde jo ikke jeg noen ting med.... vi fortsatte å bo sammen dels fordi jeg håpet vel at ting skulle ordne seg når gutten ble født og at vi skulle få et fint liv da.... noe som ikke skjedde.....
Verdens nydeligste gutt ble født og jeg kunne ikke vært lykkeligere for at han kom til meg...
ingenting forandret seg med bf men han var med på fødsel og var kjempe stolt av sønnen sin hverdagen kom og gikk og jeg var forsatt alene.. var mye trist og lei å gråt mye... men fikk etterhvert nok av tullet til bf og levde da mitt eget liv.. orka ikke sitte her og være skuffet over at han ikke var her osv....
vi bor fortsatt i samme hus noe som er helt sinnsykt egentlig men sånn har det blitt men har egentlig klart å være venner men nå i helgen toppet d seg hele opp.... kranglet masse om masse tull egentlig enden på visa var da at han sto over meg i soffan og slo å slo meg..truet med å drepe meg og ta fra meg guttungen og stikke av sånn at jeg aldri fikk se han noe mer....:((
tragiskt og jeg kan ikke fortsett å bo her lenger såpass skjønner jeg også men hvordan komme meg vekk??? jeg sitter å ser på alt jeg har og når skillsmisse papirer å alt er levert så må vi jo på megling ikke sant... eneste jeg er redd for er at han må ha guttungen.... er 100% sikker på at hvis han får ha han alene så stikker han av med han... må da også si d at bf ikke er norsk derfor tror jeg han stikker av med han til hjemlandet sitt og jeg får aldri se gutten min igjen....
og da lurer jeg på? kan jeg nekte å la barne far ha guttungen alene ??? på grunn av dette og på grunn av han truet meg faktisk på livet???
uff langt og komplisert dette men d er jo bare en brøk del...:(((((( er sååå lei og vil ikke ha det sånn verken for meg eller guttungen.....
jeg tørr ikke anmelde han for da tror jeg bare alt blir værre:((((
tusen takk for at dere orket å lese og blir kjempe glad for svar eller råd hvis dere har noe....
begynne fra begynnelsen da...
vært gift nå i syv år snart og det har vel egentlig vært mye tull fram og tilbake med oss men har hele tiden hatt håpet da...(dum som jeg har vært) kjøpt oss hus sammen og skulle bli en fin familie for 3 år siden... alt gikk bra og vi hadde d kjempe fint sammen pusset opp huset og bestemte oss for at et barn hadde vært perfekt nå... ble da gravid på 1 forsøk og lykken var komplett....
Helt til jeg da var 6 mnd på vei med lille gutt, da gjorde brått bf det slutt sa bare jeg vil ikke mer..... d var d han sa og fikk ikke noe mer ut av han... han som aldri har vært et by menneske begynte brått å fly på byn og være masse ute osv... tåpelig men d hadde jo ikke jeg noen ting med.... vi fortsatte å bo sammen dels fordi jeg håpet vel at ting skulle ordne seg når gutten ble født og at vi skulle få et fint liv da.... noe som ikke skjedde.....
Verdens nydeligste gutt ble født og jeg kunne ikke vært lykkeligere for at han kom til meg...
ingenting forandret seg med bf men han var med på fødsel og var kjempe stolt av sønnen sin hverdagen kom og gikk og jeg var forsatt alene.. var mye trist og lei å gråt mye... men fikk etterhvert nok av tullet til bf og levde da mitt eget liv.. orka ikke sitte her og være skuffet over at han ikke var her osv....
vi bor fortsatt i samme hus noe som er helt sinnsykt egentlig men sånn har det blitt men har egentlig klart å være venner men nå i helgen toppet d seg hele opp.... kranglet masse om masse tull egentlig enden på visa var da at han sto over meg i soffan og slo å slo meg..truet med å drepe meg og ta fra meg guttungen og stikke av sånn at jeg aldri fikk se han noe mer....:((
tragiskt og jeg kan ikke fortsett å bo her lenger såpass skjønner jeg også men hvordan komme meg vekk??? jeg sitter å ser på alt jeg har og når skillsmisse papirer å alt er levert så må vi jo på megling ikke sant... eneste jeg er redd for er at han må ha guttungen.... er 100% sikker på at hvis han får ha han alene så stikker han av med han... må da også si d at bf ikke er norsk derfor tror jeg han stikker av med han til hjemlandet sitt og jeg får aldri se gutten min igjen....
og da lurer jeg på? kan jeg nekte å la barne far ha guttungen alene ??? på grunn av dette og på grunn av han truet meg faktisk på livet???
uff langt og komplisert dette men d er jo bare en brøk del...:(((((( er sååå lei og vil ikke ha det sånn verken for meg eller guttungen.....
jeg tørr ikke anmelde han for da tror jeg bare alt blir værre:((((
tusen takk for at dere orket å lese og blir kjempe glad for svar eller råd hvis dere har noe....
