Blivende mamma september2015
Glad i forumet
Jeg er en meget fortvilet hønemor som ikke vet helt hva jeg skal gjøre!..
Jeg ble mamma for første gang I sept og hadde da gått spent og gledet meg i 9 mnd som alle gjør!
Jeg spiste ikke det som var "farlig" , og tok forhåndsreglene som måtte til for at alt skulle gå bra!
Under hele svangerskapet, så var jeg redd for at noe skulle gå galt , og tenkte ofte at "dette er for godt til å være sant"
Sønnen vår kom , frisk og alt vel!
Og jeg ble helt oppslukt og passet på hele tiden !
Og stressa litt når folk holdt han,og ikke virket til å ha helt kontroll!
Her må jeg og nevne at jeg var like kritisk til meg selv og var redd for at jeg skulle snuble med han I fanget osv.
Etterhvert så tenkte jeg at det vil gå over /bli bedre
MEN ,det blir ikke bedre
Jeg er kjempestressa når folk holder han, hopper til med en gang det er noe,og er redd for at noe skal skje.
Feks : at vedk som holde skal dunke borti hodet hans , ikke støtte han godt nok, ikke være forberedt på at han plutselig tar spenntak osv!
Jeg stoler på /vet at de som holder har kontroll og passer på, men jeg greier ikke å slappe av!
Jeg er fullstendig klar over dette selv , og skulle så gjerne ønske at jeg slappet av!
Vil ikkje virke kontrollerende eller overvåkende for noen!
Men greie ikke å slippe opp!
Hva skal jeg gjøre ?
Føler at jeg er helt ulik alle andre, og at jeg er hysterisk! Hadde ikke trodd at en kunne bli så redd for en person som det!
Jeg ble mamma for første gang I sept og hadde da gått spent og gledet meg i 9 mnd som alle gjør!
Jeg spiste ikke det som var "farlig" , og tok forhåndsreglene som måtte til for at alt skulle gå bra!
Under hele svangerskapet, så var jeg redd for at noe skulle gå galt , og tenkte ofte at "dette er for godt til å være sant"
Sønnen vår kom , frisk og alt vel!
Og jeg ble helt oppslukt og passet på hele tiden !
Og stressa litt når folk holdt han,og ikke virket til å ha helt kontroll!
Her må jeg og nevne at jeg var like kritisk til meg selv og var redd for at jeg skulle snuble med han I fanget osv.
Etterhvert så tenkte jeg at det vil gå over /bli bedre
MEN ,det blir ikke bedre
Jeg er kjempestressa når folk holder han, hopper til med en gang det er noe,og er redd for at noe skal skje.
Feks : at vedk som holde skal dunke borti hodet hans , ikke støtte han godt nok, ikke være forberedt på at han plutselig tar spenntak osv!
Jeg stoler på /vet at de som holder har kontroll og passer på, men jeg greier ikke å slappe av!
Jeg er fullstendig klar over dette selv , og skulle så gjerne ønske at jeg slappet av!
Vil ikkje virke kontrollerende eller overvåkende for noen!
Men greie ikke å slippe opp!
Hva skal jeg gjøre ?
Føler at jeg er helt ulik alle andre, og at jeg er hysterisk! Hadde ikke trodd at en kunne bli så redd for en person som det!
så snakk med legen om hvilke alternativer du har 
snakk med legen din du 
