Oliver har vært stort sett flink å legge seg det siste året.
Vi har faste rutiner med å lese en bok i stua, før vi går inn på rommet hans og har han på fanget, mens vi synger to sanger til han.
Deretter legger vi han i senga, gir han tutt og kosefille sier god natt og går ut.
Da har han stort sett sovnet med en gang.
De siste dagene har han begynt å tulle litt og vi har holdt på i over 1 time med å få han til å sovne. Da er han tørst, det er feil pute, han skal fortelle noe, spør etter hunden/pappa/mamma/mormor/morfar/tante/bilen/gravemaskinen osv. Vi har sagt det er natta og alle sover og til slutt har han roa seg.
MEN i går kveld skar det seg helt[:(]
Plutselig virka han livredd med engang vi skulle gå ut av rommet hans. Han klamra seg til oss helt hysterisk[:(]
Det endte med at en av oss måtte stå i synsfeltet hans til han sovna.
Først ved siden av senga, og etterhvert kunne vi bevege oss ut i gangen og hver gang han ropte og prøvde å reise seg, så var det nok at vi sa " ta det med ro Oliver, Mamma/pappa er her" Da la han seg ned igjen.
Det samme har skjedd i hele natt[:(] Han har våknet og vært redd, og vi har måttet være inne på rommet hans til han sovna igjen.
Vet det sikkert er dumt, men hva skal vi gjøre når han virker så redd?
Vi må jo få snudd dette igjen, vi kan jo ikke stå inne på rommet der hver natt.
Har ringt barnehagen nå, og spurt om det skjedde noe der i går som kan ha skremt han. De trodde ikke det, men skulle ha personalmøte i dag, så skulle ta det opp der.
Noen her som har peiling, råd, trøst eller noe annet?
Er helt fortvila her jeg sitter og føler jeg er verdens verste mor som ikke skjønner dette[:(]
Sorry langt innlegg, men måtte bare få dette ut.
Vi har faste rutiner med å lese en bok i stua, før vi går inn på rommet hans og har han på fanget, mens vi synger to sanger til han.
Deretter legger vi han i senga, gir han tutt og kosefille sier god natt og går ut.
Da har han stort sett sovnet med en gang.
De siste dagene har han begynt å tulle litt og vi har holdt på i over 1 time med å få han til å sovne. Da er han tørst, det er feil pute, han skal fortelle noe, spør etter hunden/pappa/mamma/mormor/morfar/tante/bilen/gravemaskinen osv. Vi har sagt det er natta og alle sover og til slutt har han roa seg.
MEN i går kveld skar det seg helt[:(]
Plutselig virka han livredd med engang vi skulle gå ut av rommet hans. Han klamra seg til oss helt hysterisk[:(]
Det endte med at en av oss måtte stå i synsfeltet hans til han sovna.
Først ved siden av senga, og etterhvert kunne vi bevege oss ut i gangen og hver gang han ropte og prøvde å reise seg, så var det nok at vi sa " ta det med ro Oliver, Mamma/pappa er her" Da la han seg ned igjen.
Det samme har skjedd i hele natt[:(] Han har våknet og vært redd, og vi har måttet være inne på rommet hans til han sovna igjen.
Vet det sikkert er dumt, men hva skal vi gjøre når han virker så redd?
Vi må jo få snudd dette igjen, vi kan jo ikke stå inne på rommet der hver natt.
Har ringt barnehagen nå, og spurt om det skjedde noe der i går som kan ha skremt han. De trodde ikke det, men skulle ha personalmøte i dag, så skulle ta det opp der.
Noen her som har peiling, råd, trøst eller noe annet?
Er helt fortvila her jeg sitter og føler jeg er verdens verste mor som ikke skjønner dette[:(]
Sorry langt innlegg, men måtte bare få dette ut.