Fortvila *laaang*

Katey

Elsker forumet
Oliver har vært stort sett flink å legge seg det siste året.
Vi har faste rutiner med å lese en bok i stua, før vi går inn på rommet hans og har han på fanget, mens vi synger to sanger til han.
Deretter legger vi han i senga, gir han tutt og kosefille sier god natt og går ut.
Da har han stort sett sovnet med en gang.

De siste dagene har han begynt å tulle litt og vi har holdt på i over 1 time med å få han til å sovne. Da er han tørst, det er feil pute, han skal fortelle noe, spør etter hunden/pappa/mamma/mormor/morfar/tante/bilen/gravemaskinen osv. Vi har sagt det er natta og alle sover og til slutt har han roa seg.

MEN i går kveld skar det seg helt[:(]
Plutselig virka han livredd med engang vi skulle gå ut av rommet hans. Han klamra seg til oss helt hysterisk[:(]
Det endte med at en av oss måtte stå i synsfeltet hans til han sovna.
Først ved siden av senga, og etterhvert kunne vi bevege oss ut i gangen og hver gang han ropte og prøvde å reise seg, så var det nok at vi sa " ta det med ro Oliver, Mamma/pappa er her" Da la han seg ned igjen.

Det samme har skjedd i hele natt[:(] Han har våknet og vært redd, og vi har måttet være inne på rommet hans til han sovna igjen.

Vet det sikkert er dumt, men hva skal vi gjøre når han virker så redd?
Vi må jo få snudd dette igjen, vi kan jo ikke stå inne på rommet der hver natt.

Har ringt barnehagen nå, og spurt om det skjedde noe der i går som kan ha skremt han. De trodde ikke det, men skulle ha personalmøte i dag, så skulle ta det opp der.


Noen her som har peiling, råd, trøst eller noe annet?
Er helt fortvila her jeg sitter og føler jeg er verdens verste mor som ikke skjønner dette[:(]

Sorry langt innlegg, men måtte bare få dette ut.
 
Han kan ha drømt... de har god fantasi nå og de snapper opp mye fra tv, bøker osv...som kan trigge fantasien. Det går seg sikkert til etterhvert!

En annen ting er at nå som han kan prate kan han teste dere mer. Jeg merker på Michael at han faktisk forsøker å lure meg noen ganger! I dag ville han vi skulle stå opp halv syv fordi han hadde bæsja...noe han ikke hadde. Men han prøver seg.

Men at barnet virkelig er redd er en annen sak.... visst han ikke bare oppdaget at dere gikk på det første gangen og så fortsetter han? Ikke godt å vite men de kan være utspekulerte [;)]

Vi sitter sammen med Michael til han sovner....blir nok å gjøre det til han er så stor at vi kan forklare han mer. Da kan han legge seg med døra åpen og vite at vi er der.
 
Har ingen råd eller tips...
 
Vi sitter og sammen med mini til hun sovner. Og hun sover som regel sammen med oss halve natta.
 
Håper det løser seg...
 
Prøvd å la han sove med ei nattlampe da?
 
For meg høres det ut som han har mareritt..
 
Høres litt ut som nevøen min for tiden det der... han er 3 mnd yngre enn våre september-barn, men han er utspekulert som bare juling. Han nekter å roe seg, og han kan faktisk fyre opp seg selv så innmari at han omtrent aldri sovner. Noen kvelder er det nesten som om han er redd for å sovne. Søstra mi sliter, for å si det sånn...
Tobias har også blitt litt sånn testing, "mamma, æ har bæsja!", men han har jo ikke det. Det vil gå over.

Men som Destiny sier, prøv nattlampe!
 
Sånn har vi også det nå. Fra å være en gutt som alltid har lagt seg rett ned å sovet. Er han nå livredd når jeg skal legge han å skal gå ut av rommet.. Helt hysterisk. Han våkner flere ganger på natta å kommer løpende ut av rommet med livredde øyne som om han har fanden selv i hælene. Fatter ikke hva det kan være, har stått på i 14dager nå. Jeg ligger på sofan på rommet hans til han sovner.. så lenge han vet jeg er der så legger han seg ned. Om natta ender det alltid opp med at jeg må legge meg inne hos han. (vil ikke han skal venne seg til å ligge sammen med oss)

Jeg vet at han ikke er skremt av noe spesielt, å innbiller meg at dette bare er enda en av alle disse periodene. Plutselig en dag så sover di trøtt i sengene sine igjen.. å da er det bare å vente i spenning på neste "periode"
Jeg gjør ivertfall bare det som skal til for at han skal føle seg trygg,uten å lage for mange uvaner av det.. så håper jeg det snart går over for gutta våre..[:)]
 
Tusen takk for svar jenter!

Vi tenkte vi skulle prøve nattlampe i kveld.

Tror ikke det er mareritt, siden dette kom før han hadde sovnet.

Magefølelsen sier at dette ikke er trass heller, for det har vi opplevd mye av. Han har flere ganger sagt han har bæsja osv. uten at han har det.
Og denne gråtinga var mye sårere enn trass, men for all del jeg vet ikke 100% sikkert...

Har snakka med barnehagen nå og de kan heller ikke komme på at det skjedde noe spesielt i går. Han hadde sovnet fint i vogna der oppe, uten at noen sto ved siden av i dag.

Planen i ettermiddag er å leke en del inne på rommet, slik at han ser at det er trygt og godt der. Og i tillegg så prøver vi nattlampe.
Er spent på hvordan kvelden og natta kommer til å gå, men får sove litt på skift her i dag tenker jeg...

Igjen, tusen takk for svar! Dere er supre!
 
Back
Topp