Fortsatt redd for å miste

frøkenpåøy

Blir kjent med forumet
Er i uke 11, og setter kryss i taket for hver dag. Selv om jeg ikke mistet sist gang, men måtte avbryte, så er jeg bekymret for alle nye ting jeg kjenner. Kan jo bli tullete! Var på KK forrige uke og tok dobbeltest, og da fikk vi en liten titt på bønna der inne. Alt så bra ut, men merker jeg fortsatt er utrolig redd for at noe skal skje. En uke igjen til tul, og da får vi vite om det er risiko for kromosomfeil også denne gangen... Syns det har vært så mange her inne som har mistet, så jeg har ennå ikke våget å glede meg eller tenke fremover. Noen andre som ikke helt våger og juble ennå?
 
Jeg jubler hver dag, men kjenner sefølgelig konstant på angsten at jeg skal miste! Har aldri hatt SA elle måtte avbryte og har en datter fra før av som er frisk som en fisk!
Jeg har selvsagt konstant frykt om at noe skal gå galt, men prøver å tenke positivt :-)
Nå er jeg 11+5, så er snart i mål med første trimester og kan puste litt lettere når 12 uker er passert :-)
 
Jeg jublet etter Tul, når jeg fikk se at alt er bra og nå gleder jeg meg stort fremover mot oul. Mistet de 2 forrige
 
Er i uke 11, og setter kryss i taket for hver dag. Selv om jeg ikke mistet sist gang, men måtte avbryte, så er jeg bekymret for alle nye ting jeg kjenner. Kan jo bli tullete! Var på KK forrige uke og tok dobbeltest, og da fikk vi en liten titt på bønna der inne. Alt så bra ut, men merker jeg fortsatt er utrolig redd for at noe skal skje. En uke igjen til tul, og da får vi vite om det er risiko for kromosomfeil også denne gangen... Syns det har vært så mange her inne som har mistet, så jeg har ennå ikke våget å glede meg eller tenke fremover. Noen andre som ikke helt våger og juble ennå?
Jeg har også vært veldig urolig denne gangen etter at jeg mistet i høst. Er 11+4 i dag, men tørr ikke å slappe helt av enda. Kommer nok ikke til å dra på tidlig ul siden jeg fikk se på ul 10+1 hos legen. Da så alt fint ut. Men gleder meg til ordinær ul og til å begynne å kjenne liv. Kjente ganske tidlig sist, så håper på enda tidligere denne gangen!:)
 
Er i uke 11, og setter kryss i taket for hver dag. Selv om jeg ikke mistet sist gang, men måtte avbryte, så er jeg bekymret for alle nye ting jeg kjenner. Kan jo bli tullete! Var på KK forrige uke og tok dobbeltest, og da fikk vi en liten titt på bønna der inne. Alt så bra ut, men merker jeg fortsatt er utrolig redd for at noe skal skje. En uke igjen til tul, og da får vi vite om det er risiko for kromosomfeil også denne gangen... Syns det har vært så mange her inne som har mistet, så jeg har ennå ikke våget å glede meg eller tenke fremover. Noen andre som ikke helt våger og juble ennå?

Jubler ikke! håper det blir litt mer jubel etter ul 12+2. Foreløpig regner jeg ikke med noen baby i fremtiden...
 
Jubler ikke! håper det blir litt mer jubel etter ul 12+2. Foreløpig regner jeg ikke med noen baby i fremtiden...
Sånn tenker jeg og. Var et hardt slag forrige gang da vi fikk beskjed om å avslutte. Hadde tenkt så langt fremover. Nå er det veldig dag for dag!
 
Jeg har også vært veldig urolig denne gangen etter at jeg mistet i høst. Er 11+4 i dag, men tørr ikke å slappe helt av enda. Kommer nok ikke til å dra på tidlig ul siden jeg fikk se på ul 10+1 hos legen. Da så alt fint ut. Men gleder meg til ordinær ul og til å begynne å kjenne liv. Kjente ganske tidlig sist, så håper på enda tidligere denne gangen!:)
Jeg må på tul i uke 12 for å sjekke risiko for bla Downs, da de fant Edward's syndrome/trisomi 18 forrige gang. Ser frem til å kjenne liv! Krysser fingrene for at jeg får det!
 
Jeg jubler hver dag, men kjenner sefølgelig konstant på angsten at jeg skal miste! Har aldri hatt SA elle måtte avbryte og har en datter fra før av som er frisk som en fisk!
Jeg har selvsagt konstant frykt om at noe skal gå galt, men prøver å tenke positivt :-)
Nå er jeg 11+5, så er snart i mål med første trimester og kan puste litt lettere når 12 uker er passert :-)

Samme her! Jubler hver dag, men er samtidig livredd for at noe skal g galt. Har aldri hatt SA eller måttet avbryte og har også en frisk og fin datter :)
Er 8+4 i dag så fortsatt lenge igjen til 12 uker. Tiden går jo så sakte :p
 
Jeg prøver å slappe av og tror forsåvidt det kommer til å gå fint, men jeg syns det er veldig ubehagelig at jeg ikke får skjult magen lenger! Har ikke fått veldig babybump, men en tydelig oval mage som har slettet ut det tomskinnet jeg hadde...
 
Jeg slapper ikke av:(
Er 9+2 nå og kjenner på hver minste ting. Har hatt en MA tidligere og er helt på tuppa. Den gang ble det oppdaget hos legen i uke 14, da hun ikke fant fosterlyd eller så noe på ultralyd. Ble henvist direkte til gynekolog spesialist i samme bygg. Hun fant et fint lite fostet uten hjertelyd.
Var hos legen i forrige uke og uken før og tok hcg blodprøve. Steg med 9000 på 4 dager. Men slår meg ikke til ro. Har første offisielle kontrolltime hos legen i morgen. Da ville hun se etter fosteret på ul sa hun. Har helt angst siden hun ikke var helt "god" på å finne fosteret sist. Har time seint på dagen så hun kan ikke bare "henvise" meg videre som sist.
Får så "kjeft" av mann, søster og mamma på at jeg er så pessimistisk. Har lovet dem at jeg fra i morgen etter legetimen, hvis alt ser fint ut, skal prøve å være litt optimistisk:rolleyes:
 
Jeg er iiiiikke trygg,. Tør ikke slippe helt opp. Har mista sent to ganger før(11+5 og 9+2), å husker jo så altfor godt hvor ille det var. Gleder meg veldig til jeg er over 12+0, har tul#2 11+6, har sagt til meg selv at om alt er bra da skal jeg prøve å senke skuldrene. Hjalp litt å se liv for en uke siden, og at jeg lett finner en stø og taktfast puls med angelsound<3 grei bekreftelse en gang innimellom når en blir litt tussete..<3
 
Jeg slapper ikke av:(
Er 9+2 nå og kjenner på hver minste ting. Har hatt en MA tidligere og er helt på tuppa. Den gang ble det oppdaget hos legen i uke 14, da hun ikke fant fosterlyd eller så noe på ultralyd. Ble henvist direkte til gynekolog spesialist i samme bygg. Hun fant et fint lite fostet uten hjertelyd.
Var hos legen i forrige uke og uken før og tok hcg blodprøve. Steg med 9000 på 4 dager. Men slår meg ikke til ro. Har første offisielle kontrolltime hos legen i morgen. Da ville hun se etter fosteret på ul sa hun. Har helt angst siden hun ikke var helt "god" på å finne fosteret sist. Har time seint på dagen så hun kan ikke bare "henvise" meg videre som sist.
Får så "kjeft" av mann, søster og mamma på at jeg er så pessimistisk. Har lovet dem at jeg fra i morgen etter legetimen, hvis alt ser fint ut, skal prøve å være litt optimistisk:rolleyes:
Ja, sist fikk vi ikke vite at noe var galt før på oul i uke 18. Jeg kommer nok til å bli litt roligere hvis alt er ok etter tul og dobbeltest, men før jeg kjenner tegn til liv og kan bekrefte selv at det går bra tror jeg ikke at jeg klarer å slappe av :/
 
Jeg er iiiiikke trygg,. Tør ikke slippe helt opp. Har mista sent to ganger før(11+5 og 9+2), å husker jo så altfor godt hvor ille det var. Gleder meg veldig til jeg er over 12+0, har tul#2 11+6, har sagt til meg selv at om alt er bra da skal jeg prøve å senke skuldrene. Hjalp litt å se liv for en uke siden, og at jeg lett finner en stø og taktfast puls med angelsound<3 grei bekreftelse en gang innimellom når en blir litt tussete..<3
Har faktisk lurt på om jeg skal kjøpe en sånn, bare for å kunne roe meg selv litt ned innimellom...
 
Jeg prøver å slappe av og tror forsåvidt det kommer til å gå fint, men jeg syns det er veldig ubehagelig at jeg ikke får skjult magen lenger! Har ikke fått veldig babybump, men en tydelig oval mage som har slettet ut det tomskinnet jeg hadde...
Her brukes de mest stretchy buksene, videste toppene og store cardiganer flittig :)
 
Hadde en BO i desember som ble oppdaget i uke 9+5. Denne gangen klarer jeg nok ikke å juble før etter jeg har vært på tidlig ultralyd om to uker...
 
Jeg har mistet 3 ganger, og slår meg nok ikke til ro før jeg er godt over 12 uker på vei!
Er veldig redd for å miste, selv om det ikke var det som skjedde sist. Tror ikke jeg klarer å slå meg fullstendig til ro før etter oul, og det blir lenge å vente.. enda 7 uker til!
 
Har faktisk lurt på om jeg skal kjøpe en sånn, bare for å kunne roe meg selv litt ned innimellom...
For meg er den veldig god å ha. Har alltid lett funnet hjertelyd. Men et ikke alle som finner like lett, å da kan det jo fort virke motsatt. Legen brukte mye lenger tid på å finne hjertelyd enn meg i begynnelsen sist:-)
 
Skjønner deg veldig godt. Har mistet i uke 10/11 før selv, papirene sier 11 og jeg sier 10, og føler meg nok ikke tryggere før jeg har kommet meg over 12 uker. Har hørt hjertelyden med angelsound da, så det hjelper, også skal jeg på ul om 1,5 uke (9+6)

Tror nok uansett det er ganske vanlig å være nervøs for å miste, fordi man ikke kan kjenne liv osv. Er liksom bare den positive testen og uteblitt mens som er beviset.
 
Huff og få vite der så sent må være grusomt, tar de prøve før oul nå da? Krysser fingrene for deg denne gang frøkenpåøy, ser du holder til i Bergen du også :) når er termin? Jeg også hører til på kk :) er det første?
 
Back
Topp