Fortelle til familie/venner

[MammaenTilEogW]

Vi forteller det til nærmeste familie når vi møtes. De var stor støtte når vi mistet i MA før forrige svangerskap. Og da syns jeg det var greit de visste vi var gravid i stedet for å måtte fortelle dem at det hadde gått dårlig.
Venner blir litt pø om pø tror jeg. Er vi i en situasjon der det faller seg naturlig forteller vi. Men de fleste får vite etter TUL/ 12 uker jeg har et behov for å vite hvem som vet i tilfelle det går dårlig igjen slik at jeg ikke trenger å komme tre måneder frem i tid og folk spør hvordan graviditeter går

 

[Løven93]

Vi forteller det til nærmeste familie når vi møtes. De var stor støtte når vi mistet i MA før forrige svangerskap. Og da syns jeg det var greit de visste vi var gravid i stedet for å måtte fortelle dem at det hadde gått dårlig.
Venner blir litt pø om pø tror jeg. Er vi i en situasjon der det faller seg naturlig forteller vi. Men de fleste får vite etter TUL/ 12 uker jeg har et behov for å vite hvem som vet i tilfelle det går dårlig igjen slik at jeg ikke trenger å komme tre måneder frem i tid og folk spør hvordan graviditeter går

Samme her, vi har en MA bak oss og da fikk familiene vite om det og var en god trøst/støtte. Så vi har bestemt det er bedre de får vite det tidlig så de kan være der også om det skulle gå dårlig. Så foreldrene mine får vite idag etter vi så et lite hjerte på TUL igår og foreldrene hans neste uke når vi kommer der. Jeg er utrolig dårlig og redusert om dagen så er ikke så lett og skjule uansett Et par venninner vet siden de vet at vi er prøvere, men venter med de fleste til etter 12 uker.

 

[Superfersken]

Her fortalte vi foreldrene mine og hans 2 dager etter at vi fant ut av graviditeten. Grunnen til det er egentlig at de vet nå at vi prøver siden vi hadde dødfødselen i januar - og at vi ville glede de også med nyheten, siden de også har sin egen sorg over å ha mistet sitt barnebarn. De ville uansett fått greie på det om jeg mister, men mye hyggeligere å fortelle det nå mens det bare er koselig (og litt skummelt), slik at de får være med på reisen fra start

Har også fortalt noen venninner siden jeg MÅ kunne prate om det med noen. For å lette på glede, sorg, engstelse osv. til noen andre enn familie som har sitt eget å tenke på.
Slik det kjennes nå, tror jeg at jeg vil holde det hemmelig lengst mulig, men fortelle det til de det blir relevant å fortelle det til etterhvert som jeg møter de

Hos oss er det 2 venninner som vet at vi prøver. Hun ene fikk snap med positiv test. Har ellers fortalt d til svigers og skal si det til mine foreldre til uka da vi skal være sammen med dem i flere dager og da er det som regel noe godt i glasset på kvelden. Er i tillegg en del kvalm så det er fint å slippe å skjule det for dem.

Enig med deg om det å ha noen å snakke med om ting skulle gå galt. Har mest lyst si det til alle nære nå, men skal klare å vente med det til rundt 12 uker tror jeg...

 

[Litenspiire]

Vi har foreløpig en plan om å vente, men vi får se. Håper egentlig vi klarer å holde på hemmeligheten til rundt uke 16, men sist måtte vi fortelle i uke 8 fordi jeg var så kvalm og det var umulig å skjule

 

[Westie]

Vi har fortalt det til alle de nærmeste. Jeg blir veldig dårlig og trenger et nettverk rundt meg, så det er like greit å forberede alle kommer til å trenge en del hjelp med barna da mannen jobber I forsvaret.

 

[Katten]

Har fortalt det til to vennepar, de venter små selv. Skal på tidlig ul i neste uke så planen var å fortelle det til besteforeldre og de to 7 åringene i huset om alt ser bra ut. Skal 2-3 uker på bobiltur, så vanskelig å holde det skjult tror eg, iallefall om kvalmen fortsetter sånn som no videre!

 

[Katten]

Har fortalt det til to vennepar, de venter små selv. Og de ve Skal på tidlig ul i neste uke så planen var å fortelle det til besteforeldre og de to 7 åringene i huset om alt ser bra ut. Skal 2-3 uker på bobiltur, så blir vanskelig å holde det skjult tror eg, iallefall om kvalmen fortsetter sånn som no!

 

[VakreVenus]

Vi venter med å fortelle alle til de mest kritiske 12 ukene er passert. Det var også planen i fjor, men i lykkerusen da positiv test kom valgte vi oss 2-3 personer hver i nærmeste familie som fikk vite med en gang likevel. Det endte jo i SA snaue 2 uker etterpå, og da opplevde jeg det som ekstra belastende å måtte fortelle den kjipe nyheten, samt alle de velmenende "Hvordan går det?"- henvendelsene opplevdes masete og bare veldig sårt i tiden etterpå.

Derfor holder vi kortene tett til brystet denne gangen, og ingen vet at vi er ordentlig i gang med prøving igjen engang, siden jeg har måttet operere i livmor x2 etterpå, og folk da har blitt mer tilbakeholdne med "mas" og nysgjerrighet på videre prøving Så håååper å kunne overraske alle stort om 7-8 ukers tid

 

[JeaS]

Har fortalt til nærmeste familie og noen venner, har vært igjennom det å miste et par ganger å vil ikke gå igjennom det alene flere ganger.. Også skal vi gifte oss i september da er jeg 13+6 så da får alle andre vite det

 

[mamlala]

Her er det ivf i utlandet, så både venner og familie vet det allerede.