I vår fortalte vi det til de 2 storesøsknene veldig tidlig (rundt uke 6-7ish) ved å gi de en T-skjorte hver hvor vi hadde trykt på tre like sommerfugler på den ene og biler på den andere, i 3 forskjellige størrelser og med 3 forskjellige tall inni (fødselsårene). Storesøster på da 7 tok hintene og jubelen sto i taket. Da det gikk galt i sommer var der vanskelig for oss å fortelle at det ikke ble. Men de tok det veldig fint, tårer og noen lange samtaler med 7 åringen og livet, døden, familie og at livet kan være både vondt og godt og at det er lov å være glad over ting selv om noe trist skjer. 4 åringen trengte mange plaster og praten der var ikke like lang (naturligvis). Så nå når det er på gang igjen veksler jeg og mannen mellom å ha lyst å fortelle igjen og frykten for å fortelle igjen og dra de gjennom en eventuell ny prosess hvis dette ikke går bra denne gangen. En del av oss har lyst å svare ja når spørsmålene stadig kommer om det ikke snart er baby i magen igjen, men ønsker heller ikke at de skal trenge å bekymre seg denne gangen...så vanskelig!
men t-skjortene ligger klare i skapene, så får vi se hvor lenge vi klarer å holde det hemmelig.
men egentlig var vi veldig glade for at barn og endel rundt visste om det, for det var veldig godt for oss og ungene at de rundt også var klar over det sist, for det var veldig mye støtte og gode ting med å ha en liten gjeng rundt seg som kunne støtte oss alle opp. Så...kanskje ikke svar på tråden, men tenker rundt fordeler og «ulemper» med å fortelle tidlig.
men vil anta at hvis vi holder oss så lenge lekker nyheten enten 1. Juledag eller 1. Nyttårsdag, for å ikke ta oppmerksomhet bort fra andre dager. Sist fortalte vi også til mormor og morfar på bursdagen til mormor, og det var litt kjipt at noe som skulle være en glede på bursdagen hennes ble en liten sorg
nå skal jeg gi meg, tydeligvis mange tanker her i hue!
