Fortelle om svangerskap til venninne som gjennomgår ivf-behandling

[Spinnelill]

Ja, som overskriften antyder så har jeg en venninnegjeng der en av dem er i gang med ivf-behandling for barn nr 2, og jeg synes det er så vanskelig å skulle si ifra om mitt eget svangerskap. Tidligere har jeg og andre annonsert det mellom uke 12 og 20 en gang, i en gruppechat på messenger. Nå er jeg i uke 24, og har fortsatt ikke sagt noe. Håper jo mest at hun blir gravid fort, og at det skal gjøre det enklere å si at vi også venter en til. Hva ville dere ha gjort? Venta på positivt resultat for henne, eller sagt det med en gang? Og er gruppechat greit? Vil jo bare ikke at hun skal bli lei seg, men er jo også rart om jeg ikke sier noe før etter ungen er født

 

[Andrusse]

Kan du snakke med bare henne først og forklare at du syns det har vært litt vanskelig å si det til alle fordi du har håpet så veldig på gode nyheter fra henne først? Og at du ikke vil gni din egen lykke på noen som går igjennom noe tøft? Og at du derfor ville snakke med henne om det før du annonserte det i gruppen?

kan hun være gravid selv, men venter med å si noe hvis det er veldig tidlig?

 

[Mary84]

Med førstemann var vi gjennom en hel del testing, samt to mislykkede IVFrunder før spiren satt naturlig da vi tok en pause etter 2 år. Det verste for meg var at andre syntes synd på meg/oss. Skal ærlig innrømme at det var vanskelig når «alle» ble gravide, men hadde følt det som enda tøffere å ikke bli fortalt det til. Jeg syns det mest naturlige virker å være å fortelle i gruppechaten om det er der dere har delt det før

 

[Spinnelill]

Kan du snakke med bare henne først og forklare at du syns det har vært litt vanskelig å si det til alle fordi du har håpet så veldig på gode nyheter fra henne først? Og at du ikke vil gni din egen lykke på noen som går igjennom noe tøft? Og at du derfor ville snakke med henne om det før du annonserte det i gruppen?

kan hun være gravid selv, men venter med å si noe hvis det er veldig tidlig?

Hun delte nylig at de snart har egguttak, så hun er ikke gravid (men forhåpentligvis om noen uker da )

 

[Spinnelill]

Med førstemann var vi gjennom en hel del testing, samt to mislykkede IVFrunder før spiren satt naturlig da vi tok en pause etter 2 år. Det verste for meg var at andre syntes synd på meg/oss. Skal ærlig innrømme at det var vanskelig når «alle» ble gravide, men hadde følt det som enda tøffere å ikke bli fortalt det til. Jeg syns det mest naturlige virker å være å fortelle i gruppechaten om det er der dere har delt det før

Takk for innspill! Hadde håpa på svar fra noen som har vært gjennom ivf selv

 

[Guest]

Sniker...
Har selv vært gjennom prøverørsbehandling i 2 år, og kjenner meg igjen i det mary84 skriver at det værste var vel når folk synes synd på oss. Jeg skulle jo ønske at det gikk kjappere for oss, men ble alltid overlykkelig over venner som annonserte graviditeten. Vi er forskjellige og vår tid kommer var det jeg alltid tenkte. Så jeg ville sagt det nå vær åpen og glad for at dere venter ett nytt barn, jeg er sikker på at hun gleder seg med dere

 

[MissFlite]

Ja, som overskriften antyder så har jeg en venninnegjeng der en av dem er i gang med ivf-behandling for barn nr 2, og jeg synes det er så vanskelig å skulle si ifra om mitt eget svangerskap. Tidligere har jeg og andre annonsert det mellom uke 12 og 20 en gang, i en gruppechat på messenger. Nå er jeg i uke 24, og har fortsatt ikke sagt noe. Håper jo mest at hun blir gravid fort, og at det skal gjøre det enklere å si at vi også venter en til. Hva ville dere ha gjort? Venta på positivt resultat for henne, eller sagt det med en gang? Og er gruppechat greit? Vil jo bare ikke at hun skal bli lei seg, men er jo også rart om jeg ikke sier noe før etter ungen er født

Jeg sa fra i uke 20 til hele vennegjengen felles, selv om det er ei der som har prøvd i noen år. Heldigvis gikk det veldig fint da hun også hadde gode nyheter. Men uansett syntes jeg det er mest ærlig å fortelle det felles.

 

[☆Starlight☆]

Som mange års prøver, og nesten 2år i ivf gamet før spira satt, så ville jeg ikke ventet til hun får positiv test iaf Ville sagt det, kanskje sendt en egen mld til henne først, for å få "snakket ut" med henne, og så tatt det i gruppen etterpå.

Jeg har selv synes det har vært sårt når nære blir gravide, selv om jeg har vært veldig glad på deres vegne! Men det har vært enda sårere å ikke blitt bedd i feks babyshower, eller blitt involvert fordi andre har trodd det har vært for sårt for meg.

Lykke til!

 

[phalaenopsis]

Vi måtte ha ivf for å få førstemann, og fryseforsøk ivf nå med lillebror. Før jeg ble gravid med storebror var jeg nesten den eneste i nærmeste venninnegjeng uten barn,og alle visste hvordan ståa var. Noe jeg husker spesielt godt,var da vi skulle på en felles hyttetur og jeg skulle ta bussen sammen med en av de. Når vi setter oss ned og begynner å snakke,peker hun på magen sin som jeg tipper da var ca uke 18,og spør,"du vet om denne?" Jeg visste ingen ting,ingen hadde sagt noe til meg,men det virka som om det var allment kjent allerede. Jeg ble helt overrumplet, og spilte glad på hennes vegne så godt jeg kunne. Det ble en hyttetur med en liten bismak for å si det sånn. Jeg har ikke sagt til henne hvordan jeg følte det, og vi har vært gode venner hele tiden etter den turen. Så derfor ville ha skrevet til henne som det ble foreslått lengre opp her,slik at hun ikke blir holdt utenfor,det er mye verre. Bare noen tanker fra meg

 

[Spinnelill]

Vi måtte ha ivf for å få førstemann, og fryseforsøk ivf nå med lillebror. Før jeg ble gravid med storebror var jeg nesten den eneste i nærmeste venninnegjeng uten barn,og alle visste hvordan ståa var. Noe jeg husker spesielt godt,var da vi skulle på en felles hyttetur og jeg skulle ta bussen sammen med en av de. Når vi setter oss ned og begynner å snakke,peker hun på magen sin som jeg tipper da var ca uke 18,og spør,"du vet om denne?" Jeg visste ingen ting,ingen hadde sagt noe til meg,men det virka som om det var allment kjent allerede. Jeg ble helt overrumplet, og spilte glad på hennes vegne så godt jeg kunne. Det ble en hyttetur med en liten bismak for å si det sånn. Jeg har ikke sagt til henne hvordan jeg følte det, og vi har vært gode venner hele tiden etter den turen. Så derfor ville ha skrevet til henne som det ble foreslått lengre opp her,slik at hun ikke blir holdt utenfor,det er mye verre. Bare noen tanker fra meg

Skal gjøre det ingen andre i den gjengen som vet det heller, så er ingen som blir holdt utenfor i då måte, heldigvis. Bare vet at de venter på beskjed om hvor mange egg som er befruktet etter uttak nå, så litt redd for at det havner midt oppi en dårlig beskjed for dem :/ fillern altså, timing er vanskelig

 

[☆Starlight☆]

Skal gjøre det ingen andre i den gjengen som vet det heller, så er ingen som blir holdt utenfor i då måte, heldigvis. Bare vet at de venter på beskjed om hvor mange egg som er befruktet etter uttak nå, så litt redd for at det havner midt oppi en dårlig beskjed for dem :/ fillern altså, timing er vanskelig

Ikke lett det der nei, men tror jeg ville ha sagt det nå etter innsettet hennes før en evt nedtur. Man er gjerne litt oppe, og i bedre humør når man har fått satt tilbake egg. Optimistisk, og du kan sende henne babystøv og krysse alt for henne osv

 

[arys]

7 års erfaring....

Jeg har alltid være glad på venninner vegne og trist for meg. Det er helt naturlig. Gjør mye mer vondt om jeg var den eneste som ikke var informert.
Via gruppechat er greit, så hun kan glede seg eller være trist uten å være rundt folk.

 

[Emmeli]

Uten erfaring med ivf. Men, jeg ville gjort som jeg alltid hadde gjort. For selv om de sliter vil de jo ikke bli behandlet annerledes tenker jeg.

selv har jeg ei venninne som ikke skal ta flere ivf. Så hun før ikke flere barn. Og midt oppi det skulle jeg fortelle at vi skal ha. det er ikke lett. Men, jeg inkluderer henne der det er naturlig for meg å inkludere. Så tar jeg det aldri personlig når hun trekker seg unna. Foe hun trenger det av og til.

 

[VictoriaH]

Jeg har selv vært den venninnen og hadde satt pris på å få beskjed Men gjerne en rask melding før det ble annonsert på felles.

 

[koalababy]

Jeg ville nok fortalt det nå! Men kanskje greit å forberede seg på at kanskje ikke alle alltid er like "positive" på den gravides veiene (jeg forstår jo veldig godt det kan være veldig vanskelig for andre å bli glad hvis man selv prøver bli gravid, men selv har jeg faktisk alltid blitt veldig glad på andres vegne, selvom vi selv har prøvd på det tidspunktet)! Da jeg forfalte det til en venninne denne gang(som mistet første barn til termin, men som har fått 2 barn etter dette.. Fikk jeg faktisk litt "sjokk" når hun fortalte hun syns det var vanskelig å være glad på mine vegne(hadde virkelig ikke sett den komme.. Men er selvfølgelig glad for åpen ærlighet)! Men det viste seg etter en mnd ca at hun da fortalte at hun selv var blitt gravid og ville beholde barnet, men "ble tvunget" til abort fra mannens side da han ikke ønsket flere barn... Så jeg skjønner jo virkelig hun har hatt det vanskelig.. Prøver støtte henne, men samtidig tør jeg ikke snakke noe om min egen graviditet nå! Lykke til og håper det går bra å fortelle det!

 

[Moxie]

Ikke lett det der nei, men tror jeg ville ha sagt det nå etter innsettet hennes før en evt nedtur. Man er gjerne litt oppe, og i bedre humør når man har fått satt tilbake egg. Optimistisk, og du kan sende henne babystøv og krysse alt for henne osv

Jeg ville også sagt det nå. Jeg har selv ventet med å si det fordi jeg var redd for at det skulle bli så vanskelig psykisk for svigerinnen min at det kunne påvirke suksessen etter innsett (vi hadde OUL ca ved deres innsett). Dermed gikk det enda to uker etter det før vi kunne si det. Håpet at de kunne få dele gode nyheter først og at de da ville bli glade på våre vegne. Så ble det ikke suksess for dem, og da hadde det gått så lang tid at vi uansett måtte si det før vi fortalte det til alle andre. Vi hørte da ikke fra dem igjen før etter vår fødsel (hvor jeg fikk en lite hyggelig melding). Det ødela dessverre veldig for forholdet mellom oss og dem på lang sikt, og jeg skulle ønske vi hadde gjort ting annerledes og fortalt dem to uker tidligere.

 

[☆Starlight☆]

Jeg ville også sagt det nå. Jeg har selv ventet med å si det fordi jeg var redd for at det skulle bli så vanskelig psykisk for svigerinnen min at det kunne påvirke suksessen etter innsett (vi hadde OUL ca ved deres innsett). Dermed gikk det enda to uker etter det før vi kunne si det. Håpet at de kunne få dele gode nyheter først og at de da ville bli glade på våre vegne. Så ble det ikke suksess for dem, og da hadde det gått så lang tid at vi uansett måtte si det før vi fortalte det til alle andre. Vi hørte da ikke fra dem igjen før etter vår fødsel (hvor jeg fikk en lite hyggelig melding). Det ødela dessverre veldig for forholdet mellom oss og dem på lang sikt, og jeg skulle ønske vi hadde gjort ting annerledes og fortalt dem to uker tidligere.

Så leit at det ble slik hos dere har selv vært langt nede etter forsøk som ikke lykkes. Jeg har dog ikke kuttet kontakten med gravide venninner, men det har vært tøft å forholde seg til. Fikk en "ups, jeg er visst gravid" av en kollega, den var vond, spesielt siden hun visste ståa vår..