9+5 i dag.
Vi har nå fortalt det til;
- Nærmeste leder
- To kollegaer
- To vennepar med barn
- Ei venninne + en fra forrige barselgruppe
- Svigermor, svigerinne + slekta på den siden på slektstreff
- Våre to barn på 2 og 3 år
- Min mor, stefar og bestemor
- Min bror, kone og min niese
Min familie løfter knapt et øyenbryn. Det var nesten som om vi fortalte dem at vi hadde kjøpt oss nye sykler eller kanskje jeg kan strekke det til at det var som om vi sa vi hadde kjøpt ny bil. Jeg kjenner det er helt greit. Det er tredje barnet, og det blir liksom ikke den store «begivenheten» for dem som tidligere. De har spurt om vi vet kjønn, og kommentert at det blir hektisk. Ellers har de ikke viet det noe oppmerksomhet. Jeg kjenner jeg ikke bryr meg om det egentlig
samboer reagerte mer på reaksjonene fra min familie, og syntes de burde gratulert oss. Det er jo vanlig, vil jeg tro, men så høye forventninger har jeg ikke til min familie (derfor jeg må lage min egen nye, litt store familie).
Nå gjenstår bare venner av oss, svoger, min tante og onkel og øvrige kollegaer. Jeg er mer spent på hvem ungen er, enn hvordan andre reagerer på at den kommer. Jeg gleder meg på våre egne vegne. Det er nok for meg