Fortelle nyheten
- Trådstarter Synne89
- Opprettet
Vi har vært åpen med nær familie, venner og kollegaer fordi vi har gått gjennom IVF og ikke orket å holde det skjult. Så alle har fått vite det samme dag som vi fikk positiv test 
Syns det er veldig fint, da kan vi dele både glede og bekymringer med de som står oss nær ❤
Det er mange familiemedlemmer og venner som ikke vet enda da, de forteller vi nok litt senere. Blir nok etter UL i uke 12. Har veldig lyst til å si det på en spesiell måte... Kanskje med at kommende storebror har på seg en genser det står "Storebror" på?
Syns det er veldig fint, da kan vi dele både glede og bekymringer med de som står oss nær ❤Det er mange familiemedlemmer og venner som ikke vet enda da, de forteller vi nok litt senere. Blir nok etter UL i uke 12. Har veldig lyst til å si det på en spesiell måte... Kanskje med at kommende storebror har på seg en genser det står "Storebror" på?
Snart4kids
Gift med forumet
Har fortalt det til min nærmeste venninne. Vi kommer til og drøye det en stund til for andre. Jobben ska ikke få vite noe ihvertfall, for der går nyheter som ill i tørt gress. Haha.
Har ikke fortalt det til noen enda og skal prøve å ikke fortelle det før etter vi har vært på tul 12+3, så håper kroppen min samarbeider litt denne gangen.. Forrige gang fikk jeg bekken og halebeinplager som sykemeldte meg fra uke 5, ble sengeliggense hvis jeg var i bevegelse, så var noe vanskelig å skjule det da
Men både moren og stefaren min har vell en mistanke, de hintet om en til osv 9 dager før positiv test, altså dagen etter el
Men både moren og stefaren min har vell en mistanke, de hintet om en til osv 9 dager før positiv test, altså dagen etter el
Jeg har fortalt det til 3 venninner, også har vi fortalt det til et vennepar Da jeg var gravid med de to sønnene vi har fra før, var jeg nøye å å ikke fortelle til noen før uke 12 med første og uke 16 med andre. Grunnen til at vi ventet helt til uke 16 med andre var at jeg hadde en SA i uke 12 rett før. Var livredd for å miste og klarte ikke glede meg over eller ta graviditeten innover meg før uke 16. Nå som jeg har fått SA mer på avstand, så tenker jeg at jeg vil fortelle noen venninner - slik at jeg har støtte om noe går galt. Følte meg så ensom da jeg mistet, men ingen visste
Da jeg var gravid med de to sønnene vi har fra før, var jeg nøye å å ikke fortelle til noen før uke 12 med første og uke 16 med andre. Grunnen til at vi ventet helt til uke 16 med andre var at jeg hadde en SA i uke 12 rett før. Var livredd for å miste og klarte ikke glede meg over eller ta graviditeten innover meg før uke 16. Nå som jeg har fått SA mer på avstand, så tenker jeg at jeg vil fortelle noen venninner - slik at jeg har støtte om noe går galt. Følte meg så ensom da jeg mistet, men ingen visste
Samme her!
Helt vilt hvordan ting spres! Best å holde kortene tett til brystet en stund ennå 
Har fortalt det til to nære venninner, men vi har ikke helt bestemt oss for når fremtidige besteforeldre skal få vite det
Vi vil i alle fall forbi uka vi mistet sist.
Jeg har fortalt det til 3 venninner, også har vi fortalt det til et vennepar
det siste du sier der tror jeg er viktig! Det er i alle fall noe som jeg skal ta med meg. Jeg var veldig nøye med å ikke fortelle før uke 12 sist,fordi jeg tenkte at jeg ikke ville «forårsake» sorg for flere enn meg og samboeren hvis vi mistet. Men det å være alene i sorgen er faktisk ikke nødvendigvis det beste,der har jeg en svigermor av gull som er helt enig. Så tror vi kommer til å si det tidligere denne gangen.
Takk for at du deler
Har bare fortalt det til bestevenninna mi enda. Har egentlig bestemt oss for å vente til uke 12 før vi forteller det til besteforeldre/tanter osv. MEN det ser ut som at mamma og de planlegger en fest 12 juni hvis koronarestreksjonene tillater det. Og jeg pleier aldri takke nei til en fest, så da blir det nok avslørt. Er da 10+0.
Frumammaliv
Betatt av forumet
Vi har fortalt det ganske kjapt etter vi fant det ut med alle tre men denne gang skal vi holde det hemmelig til vi vet kjønn. Orker ikke det presset med å få jente (vi har bare gutter) vet de ikke gjør det med vilje men det blir liksom med engang snakk om kanskje de endelig skal få en jente 
og da er det tøft for meg når beskjeden er motsatt..
men gøy å holde det skjult da! Ikke gjort det før
men denne gang skal vi holde det hemmelig til vi vet kjønn. Orker ikke det presset med å få jente (vi har bare gutter) vet de ikke gjør det med vilje men det blir liksom med engang snakk om kanskje de endelig skal få en jente og da er det tøft for meg når beskjeden er motsatt.. men gøy å holde det skjult da! Ikke gjort det før
Vi har fortalt det ganske kjapt etter vi fant det ut med alle tre
men gøy å holde det skjult da! Ikke gjort det før
enig! Forferdelig frustrerende. Skulle ønske jeg og klarte det. Tror bare ikke jeg klarer å skjule det så lenge. Magen pleier å komme ganske raskt. Eller hvertfall at den blir for synlig for familien og venner.
Samme her! Har fortalt til noen nære venner, som bare gleder seg over graviditeten og ikke gir tydelig uttrykk for ønske om et spesifikt kjønn. Familien maser allerede, uten at de vet at jeg er gravid, om at nå må vi snart lykkes med å lage en jentebaby... Sykt irriterendeVi har fortalt det ganske kjapt etter vi fant det ut med alle tre
men gøy å holde det skjult da! Ikke gjort det før
De får vite om spiren når vi vet kjønnet, så slipper jeg unødvendig mas! Men enig i det du sier, det er jo spennende å bære på en liten hemmelighet
Og PS. Jeg vet jo egentlig at familien ikke mener noe vondt når de sier de ønsker ei jente i familien.
Jeg har fortalt det til bestevenninna mi, søstra, svigersøstra og ei nær nabovenninne - kommer ikke til å fortelle det til noen andre før vi har vært på tul
Gruer meg aller mest til å fortelle det til mamma, hun kommer til å bli fly forbanna da hun mener vi har nok med de vi har og fordi jeg har høyrisikosvangerskap, så det er jo fordi hun blir bekymret, men hun klarer jo ikke å holde igjen noe som helst så jeg blir nok såret. Vurderer å la noen andre fortelle henne det, så hun får tenkt seg om før vi snakker sammen
Gruer meg aller mest til å fortelle det til mamma, hun kommer til å bli fly forbanna da hun mener vi har nok med de vi har og fordi jeg har høyrisikosvangerskap, så det er jo fordi hun blir bekymret, men hun klarer jo ikke å holde igjen noe som helst så jeg blir nok såret. Vurderer å la noen andre fortelle henne det, så hun får tenkt seg om før vi snakker sammen
Jeg har fortalt det til bestevenninna mi, søstra, svigersøstra og ei nær nabovenninne - kommer ikke til å fortelle det til noen andre før vi har vært på tul
Gruer meg aller mest til å fortelle det til mamma, hun kommer til å bli fly forbanna da hun mener vi har nok med de vi har og fordi jeg har høyrisikosvangerskap, så det er jo fordi hun blir bekymret, men hun klarer jo ikke å holde igjen noe som helst så jeg blir nok såret. Vurderer å la noen andre fortelle henne det, så hun får tenkt seg om før vi snakker sammen
Vet du, den støtter jeg 100%! ❤ La noen andre fortelle, så får de alle de spontane (og kanskje ikke så positive) reaksjonene. Så får hun heller komme til deg når hun har roet seg og tenkt seg om. Du fortjener ikke negative reaksjoner, uansett grunn ❤
Tusen takk❤ ja vet du, jeg skal spørre søstra mi om hun kan fortelle det når tiden er inne
Tusen takk❤ ja vet du, jeg skal spørre søstra mi om hun kan fortelle det når tiden er inne
Det høres veldig lurt ut
Jeg har fortalt det til bestevenninna mi, søstra, svigersøstra og ei nær nabovenninne - kommer ikke til å fortelle det til noen andre før vi har vært på tul
Gruer meg aller mest til å fortelle det til mamma, hun kommer til å bli fly forbanna da hun mener vi har nok med de vi har og fordi jeg har høyrisikosvangerskap, så det er jo fordi hun blir bekymret, men hun klarer jo ikke å holde igjen noe som helst så jeg blir nok såret. Vurderer å la noen andre fortelle henne det, så hun får tenkt seg om før vi snakker sammen
jeg gruer meg til å fortelle det til ei venninne,som jeg vet brukte lang tid på å bli gravid med sin første,og som ønsker seg flere barn..Ikke for at jeg blir såret,men jeg vil ikke hindre henne i å «reagere fritt» hvis hun blir veldig lei seg. Så det var et godt råd å la noen andre fortelle
Det var en fin tanke! Kan jo bli blanda følelserjeg gruer meg til å fortelle det til ei venninne,som jeg vet brukte lang tid på å bli gravid med sin første,og som ønsker seg flere barn..Ikke for at jeg blir såret,men jeg vil ikke hindre henne i å «reagere fritt» hvis hun blir veldig lei seg. Så det var et godt råd å la noen andre fortelle