Fortelle foreldre om minien

Spinnelill

Forumet er livet
❤️ Februarskattene 2019 ❤️
JuniJubel2021
Juligull2021
Septemberlykke 2024
I morra kommer mine foreldre på besøk, og skal passe ungene mens vi jobber. Bare at jeg er jo sykmeldt da...så selv om jeg ville vente til jul, så må vi nok bare si det nå i helga. Jeg gruer meg egentlig litt, for mamma har hinta flere ganger om at hun synes jeg har nok med to :( Og nå er tredjemann på vei, og jeg er veldig spent på reaksjonen. Er det noen flere som har fått sånne hint av foreldre? Synes det er skikkelig kjipt :(
 
Lykke til!❤️
Skjønner ikke hvorfor andre skal bry seg om hvor mange barn man velger å få..❤️
 
Jeg har ikke fått noen hint, men med tanke på vår økonomiske situasjon akkurat nå ser jeg for meg at de kommer til å være litt skeptiske. Vi har muligheten til å avvente med å si noe til nærmere jul, siden vi bor så langt unna.
 
I morra kommer mine foreldre på besøk, og skal passe ungene mens vi jobber. Bare at jeg er jo sykmeldt da...så selv om jeg ville vente til jul, så må vi nok bare si det nå i helga. Jeg gruer meg egentlig litt, for mamma har hinta flere ganger om at hun synes jeg har nok med to :( Og nå er tredjemann på vei, og jeg er veldig spent på reaksjonen. Er det noen flere som har fått sånne hint av foreldre? Synes det er skikkelig kjipt :(

Jeg gruer meg til å fortelle det til mine foreldre. De har allerede MANGE barnebarn, og føler nok at de har litt nok.. så de blir ikke sure, for de sier alltid at alle barn er en velsignelse, men tror ikke de blir glade heller.. vi har også et barn med en diagnose som kan være genetisk, så de håper egentlig at vi ikke får flere for å potensielt unngå det. Men sjansen er så utrolig liten, at vi følte det var verdt det for å «fullføre» vår familie sånn som vi har lyst til. Og får vi en til med samme diagnose, så vet vi jo hvordan vi skal takle det :) Så jeg føler med deg.. men håper det går bedre enn du tror! De kommer til å elske den lille dypt når den kommer uansett :Heartred
 
Skjønner at denne tanken er sår. Når de som skal stå deg nærmest kanskje tenker dette. Men så tenker jeg at de har da ingen rett til å fortelle dere hvor mange barn dere skal få. Og jeg vil tro at de blir glade på deres vegne. Barnebarn sies jo å være livets dessert. Og hvem sier vel nei til litt ekstra dessert? :D Tenker det der går veldig bra jeg. :Heartred lykke til med å fortelle :Heartred:Heartred
 
Gruer meg til det samme selv. Hu ble ikke glad når jeg skulle ha nr 3 heller i starten. Nå er jeg gravid med nr 4 og har ikke fortalt noen det enda fordi det var ikke planlagt. Mannen min ville egentlig ikke ha flere, men han vet risikoen. Har ikke fortalt han noe enda heller, for tror det var alt stresset rundt det som trigget til spontanabort forrige gang. Håper alt ordner seg når de får vendt seg til tanken.
Samtidig er jeg enig i at andre i familien og de rundt ikke har noe med antall barn man får. Dette blir definitivt vår siste
 
Det er trist når familie skal ha meninger om ting som de selv ikke ville likt at andre hadde meninger om... Vi har enn så lenge bare 1 fra før, så her er det bare stas å fortelle, men skjønner at det kan være vanskelig for andre:Heartred
 
Så leit at det er flere som ikke gleder seg til å dele nyheten. Har også flere som sier: "Du må huske at barna skal følges opp også" Som om vi ikke har tenkt på det liksom :facepalm:
Nå har jeg gått og tenkt på det såpass lenge at det egentlig skal bli litt godt å bli ferdig med det, i alle fall.
 
Jeg gleda meg veldig til å fortelle mi mor sist, og forventa glede. Responsen var derimot noe borti "jaha.. og hvordan tenkte dere å få til det?" Det la en veldig demper på hele situasjonen. I dag elsker hun barnebarnet sitt kjempehøyt, og har gjort det siden hun lå i magen. Kjenner likevel at jeg gruer meg til å fortelle henne denne gangen også :( Veldig vondt når det blir sånn!

Min far derimot blir jo overlykkelig så det synger etter og blir så enormt gira! Den gleden dabber dessverre av etter barnet er ute og jentungen har så vidt kontakt med bestefar. Skilte foreldre, så det er i alle fall en som er glad til en hver tid! :wacky:
 
I morra kommer mine foreldre på besøk, og skal passe ungene mens vi jobber. Bare at jeg er jo sykmeldt da...så selv om jeg ville vente til jul, så må vi nok bare si det nå i helga. Jeg gruer meg egentlig litt, for mamma har hinta flere ganger om at hun synes jeg har nok med to :( Og nå er tredjemann på vei, og jeg er veldig spent på reaksjonen. Er det noen flere som har fått sånne hint av foreldre? Synes det er skikkelig kjipt :(
Jeg kjenner meg dessverre igjen i dette. Jeg gruer meg også til å fortelle til mine foreldre, spesielt min far. Kommer til å vente i det lengste med å si det... Min far har sagt at jeg burde aldri ha fått mer enn er barn (men elsker begge seff). Jeg kommer nok til å få høre det nå som tredjemann er på vei. Han sin reaksjon har faktisk vært min største bekymring oppi dette. Men bestemte meg for at han ikke skal få bestemme hvor mange barn jeg skal få, og kommer også til å si at om han ikke har noe hyggelig å si, så vil jeg ikke høre det. Men har forståelse for at de evt trenger tid på å venne seg til tanken, og det skal de få. Det sure er at om min bror kommer å forteller at de skal ha flere barn, så kommer de til å bli overlykkelige!
 
Så leit at det er flere som ikke gleder seg til å dele nyheten. Har også flere som sier: "Du må huske at barna skal følges opp også" Som om vi ikke har tenkt på det liksom :facepalm:
Nå har jeg gått og tenkt på det såpass lenge at det egentlig skal bli litt godt å bli ferdig med det, i alle fall.

Ja, den kommentaren er til å bli sprø av! Som om man ikke allerede vet at man må passe på og følge opp barna.. jeg og mannen tar godt vare på de vi har, og har ikke barnevakt så ofte liksom.. håper det går bedre enn du tror! Lykke til :)
 
Jeg gruer meg veldig til å fortelle mine foreldre, jeg har alltid totalt andre meninger enn de på alt her i livet, så selv om de kanskje ikke sier alt det negative de vill så ser jeg jo på heile kroppen de sin at de kunne ønske ting var annerledes... men må si som andre, man må jo bare hoppe i det og for oss er det jo helt fantastisk, andre folk sine meninger er faktisk ikke viktige :Heartred
 
Jeg gruer meg også til min families reaksjon så forstår veldig godt følelsen din. Ja de komme nok til å elske ungen på lik linje som resten av barnebarna det er jeg ikke redd for, men at de meiner jeg har nok med de 2 jeg har får jeg nok høre .. Uansett ønsker deg lykke til❤️
 
Jeg gruer meg også til min families reaksjon så forstår veldig godt følelsen din. Ja de komme nok til å elske ungen på lik linje som resten av barnebarna det er jeg ikke redd for, men at de meiner jeg har nok med de 2 jeg har får jeg nok høre .. Uansett ønsker deg lykke til❤️
Takk det samme :Heartred
 
Uff det må være tungt. Ingen andre enn dere har noe som helst med hvor mange dere får. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hva folk tror de har rett til å uttale deg om

Jeg gruer meg ikke til å fortelle det til familie, men til jobb. Jeg tror de kommer til å bli glad for meg, men jeg vet vi har enormt mange ting på gang som de trenger meg for. Så jeg må tidlig slenge på at jeg skal ha gradert permisjon.
 
Her har jeg hatt lyst på nr 4, mens mannen brukte litt tid på å komme til det. Jeg har vært åpen om mitt ønske om nr 4, og har fått flere kommentarer om at vi burde vere fornøyd med at vi har tre friske barn (noe vi selvfølgelig er), at barna skal følges opp og (eh, ja selvfølgelig skal de det) og at vi skal ha tid/kapasitet til å se alle like godt osv... Skjønner jo hva de mener, men det gjør at jeg ikke gleder meg til å fortelle de at vi nå venter nr 4. Men de får bare tåle det. Jeg er enebarn og har alltid hatt lyst på stor familie. Mannen har 3 søsken, så han vet jo hvordan det er å være 4 søsken. Foreldrene hans kommer nok ikke til å si noe siden de har 4 selv, men de kommer nok til å tenke sitt siden våre er så tette, men det er nå en gang sånn vi vil ha det
 
Uff det må være tungt. Ingen andre enn dere har noe som helst med hvor mange dere får. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hva folk tror de har rett til å uttale deg om

Jeg gruer meg ikke til å fortelle det til familie, men til jobb. Jeg tror de kommer til å bli glad for meg, men jeg vet vi har enormt mange ting på gang som de trenger meg for. Så jeg må tidlig slenge på at jeg skal ha gradert permisjon.
Ja her er det faktisk jobben som jeg gruer meg til å fortelle det til. Jeg er jo ute i mammapermisjon nå og rekker nesten ikke komme meg tilbake i jobb før jeg skal ut i ny:confused005 må vel bare hoppe i det etter hvert :excited001
 
Tror de blir glade, tenker å si noe til mine foreldre snart. Svigers ser jeg lite om dagene så kan avvente de litt
 
Back
Topp