Fortelle familie at man prøver, men ikke får til?

[Snurri]

Hei,

Jeg lurer på om dere er åpne med familien om at dere er langtidsprøvere? Er det noe dere vurderer å fortelle, eller hvordan håndterer dere situasjonen?

Vi har prøvd i halvannet år nå, uten at hans familie vet om det. Jeg fortalte min familie, jeg er såpass åpne med de. Men hans familie vet fortsatt ikke. Jeg og samboer har etterhvert forlovet oss og DA har hans familie blitt veldig "på". De hinter frempå om barn, og spør litt om at det vel kommer snart da, nå som vi skal gifte oss. Sist gang vi besøkte hans mor hadde hun funnet frem alt det gamle barnetøyet til forloveden min, og viste frem plagg etter plagg. Dette fikk vi beskjed om å ta med oss hjem, var ikke mulig å nekte.

Vi har fått påvist dårlig sædkvalitet, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg har troa på at vi skal bli gravide. Og det hele er ganske sårt nå. Når familien hans spør slik, eller når moren hans gir oss barneklær.. tja, hva skal man si? Jeg sa ikke stort, bare nikket og smilte litt, og så unnskyldte jeg meg og gikk på do for å tørke noen tårer. Og så late som om alt er OK igjen.

 

[Laufey]

En stund etter at vi ble henvist til IVF fortalte jeg det til min mor og min søster. Noen venner er og klar over det, men ellers er det ingen som vet. Svigermor maste konstant fra jeg satte min fot hos dem og fram til hennes yngste sønn plutselig skulle bli far, etter det har det bare kommet et par greier om at barnebarnet trenger søskenbarn, men ellers ingenting. Så lenge hun fikk barnebarn var hun fornøyd..

Svigermoren din virker ikke helt oppegående da, tvinge på folk babyklær uten at de har annonsert graviditet er litt drøyt..

Skal dere henvises til IVF? Er dårlig sædkvalitet her og, men det virket ikke som om de så på det som en stort problem.
Jeg tror nok det er masse håp for dere og

 

[Snurri]

En stund etter at vi ble henvist til IVF fortalte jeg det til min mor og min søster. Noen venner er og klar over det, men ellers er det ingen som vet. Svigermor maste konstant fra jeg satte min fot hos dem og fram til hennes yngste sønn plutselig skulle bli far, etter det har det bare kommet et par greier om at barnebarnet trenger søskenbarn, men ellers ingenting. Så lenge hun fikk barnebarn var hun fornøyd..

Svigermoren din virker ikke helt oppegående da, tvinge på folk babyklær uten at de har annonsert graviditet er litt drøyt..

Skal dere henvises til IVF? Er dårlig sædkvalitet her og, men det virket ikke som om de så på det som en stort problem.
Jeg tror nok det er masse håp for dere og

Vet ikke om vi henvises til IVF. Vet ikke stort enda. Første sædprøven hans viste dårlige resultater, fra det vi kunne forstå (ba om å få resultatene i posten, og har forsøkt å tolke ut fra det, noe mer info fikk vi ikke). Er satt opp på ny time på Ullevål i Oslo, slik jeg har forstått det er det kun noen få sykehus i Norge som har slike fertilitetsklinikker. Så tydeligvis er vi infertile nok til å få en slik time, men aner ikke hva de har tenkt å gjøre. Vet kun at vi skal ta prøvene på nytt når vi kommer til time på Ullevål.

Oppegående og oppegående... Svigermor er ingenting i forhold til min egen mor som maste siden jeg var 19 år og kom bærende med babyleker og barneseng og diverse fra første kjæreste jeg fikk, og som til og med maste de gangene jeg var singel (hun mente at en mann var det ikke så farlig med....). Svigermor har kun brakt dette på banen etter at vi forlovet oss, og har spart på barneklærne hans i årevis, en hel eske til hver av barna hennes så alle skulle få arve hver sin eske. Men ja, det kunne jo vært greit å spare det til en eventuell graviditet er bekreftet.

Jeg tror jeg blir å si ifra om det kommer på banen igjen, selv om jeg føler at dette er samboers sfære og ikke min. Min egen mor har ihvertfall vist hensyn og ikke spurt om dette med barn siden jeg sa at vi prøver, og hun vet at vi har utfordringer. Broren min vet også, og han har ihvertfall ikke spurt. Broren min og hans samboer hadde flere spontanaborter før de fikk sine barn, så tror han forstår godt hvor sårt det med prøving er.

 

[Laufey]

Vet ikke om vi henvises til IVF. Vet ikke stort enda. Første sædprøven hans viste dårlige resultater, fra det vi kunne forstå (ba om å få resultatene i posten, og har forsøkt å tolke ut fra det, noe mer info fikk vi ikke). Er satt opp på ny time på Ullevål i Oslo, slik jeg har forstått det er det kun noen få sykehus i Norge som har slike fertilitetsklinikker. Så tydeligvis er vi infertile nok til å få en slik time, men aner ikke hva de har tenkt å gjøre. Vet kun at vi skal ta prøvene på nytt når vi kommer til time på Ullevål.

Oppegående og oppegående... Svigermor er ingenting i forhold til min egen mor som maste siden jeg var 19 år og kom bærende med babyleker og barneseng og diverse fra første kjæreste jeg fikk, og som til og med maste de gangene jeg var singel (hun mente at en mann var det ikke så farlig med....). Svigermor har kun brakt dette på banen etter at vi forlovet oss, og har spart på barneklærne hans i årevis, en hel eske til hver av barna hennes så alle skulle få arve hver sin eske. Men ja, det kunne jo vært greit å spare det til en eventuell graviditet er bekreftet.

Jeg tror jeg blir å si ifra om det kommer på banen igjen, selv om jeg føler at dette er samboers sfære og ikke min. Min egen mor har ihvertfall vist hensyn og ikke spurt om dette med barn siden jeg sa at vi prøver, og hun vet at vi har utfordringer. Broren min vet også, og han har ihvertfall ikke spurt. Broren min og hans samboer hadde flere spontanaborter før de fikk sine barn, så tror han forstår godt hvor sårt det med prøving er.

Ble dere henvist av fastlegen for testing av sæd? Det er ikke så mange sykehus som holder på med IVF, men det er en del av dem, samt en del private. Så mange muligheter

Hvis man har en dårlig sædprøve er det vanlig å vente litt og ta en ny, for å se om resultatet er det samme, det er mye som kan påvirke sæden. Her måtte mannen ta ny prøve etter tre måneder, for å være sikker på at resultatene var dårlige. Samtidig som første prøve ble tatt ble det gjort UL på meg, og masse blodprøver. Hvis prøven hans er dårlig neste gang og så blir det nok IVF, og hvis alt er normalt hos deg så har dere gode sjanser

Hva er det med mødre og masing...? Det er kanskje på sin plass med en liten kommentar, så du slipper å høre på henne. Det er nok kjipt i forbindelse med langtidsprøving om man ikke skal måtte høre på kjipe kommentarer...

 

[Lilth]

Mamma og søsteren min spurte etter at vi hadde prøvd et år (uten å si noe om at vi prøvde), var da ærlig.

Ble gravid ikke så veldig lenge etter, men endte i senabort pga uforenelig med liv.
Deretter har alle visst at vi har vært prøvere.
Når vi igjen måtte igjennom en senabort og fant ut årsaken valgte vi å være superåpne.

Vi skal igjennom en spesiell type prøverør (så lenge søknaden blir godkjent[emoji14]), preimplantasjonsdiagnostikk, for å unngå kromosomavvik hos babyen.

Av alle mennesker er sjefen min supergira [emoji28] Ho er så happy for å få følge prosessen vår, og der har jeg virkelig fått igjen for å være åpen [emoji173]
Permisjon med lønn, ikke en eneste kollega som er grinete fordi jeg kommer til å ha litt fravær etterhvert [emoji173]

 

[Veslejinta]

Mamma fikk vite det da jeg var 19 år, at jeg hadde prøvd ett år alt... Så nå, 29 år gammel, så vet hun det meste.
Men hun skjønner ikke hvor vondt det er, å prøve over så lang tid.

Men pappaen min og foreldra hans, vet ingenting... Må nok si det til dem etterhvert også. Men vet ikke når det er best.

 

[Stjernedryss91]

Hos oss er det bare mamma og broren min i familien som vet at vi prøver. Det kom egentlig veldig naturlig å fortelle det, i motsetning til hans familie. De spør aldri, og er kanskje litt mer gammeldags? Tror kanskje det hadde blitt litt kleint å fortelle det til dem

I ditt tilfelle ville jeg nok fortalt dem ståa, både for å slippe såre spørsmål og barnetema. I tillegg kunne det være godt med ekstra støtte oppi det hele og vite at de heier på dere? Da blir de kanskje ekstra glad på deres vegne den dagen alt klaffer. Dere må jo bare kjenne på hva som føles riktig

 

[Tigerbaby]

Ååh kabakaba, du er jo her Jeg vet ikke om du husker meg, men jeg husker ihvertfall deg.
Det var leit å se at du ikke har lykkes enda!
Her er situasjonen med svigers stikk motsatt til tross for at de vet vi har prøvd lenge, så jeg har ikke mye lurt å komme med desverre.

 

[Maddieh]

Jeg hadde nok fortalt det til de, siden de er så på.. Hans familie vet ingenting, mine søstre og min mor vet.
Kanskje de lar være å spørre så mye hvis de vet, jeg vet ikke..

 

[Kengu]

Vi sa fra til slutt men set var mest fordi jeg fikk kok av mas og kommentarer om stakkars kengubarnet somikke fikk søsken

 

[SloppyJane]

Har en tante og onkel som vet at vi strever men ellers ingen.

 

[ventepus]

.kun to vet at vi har prøvd igjen, etter ma for 7,5 år siden. Vi prøvde i 1,5 år etter ma, også har vi prøvd igjen siden april 2017, uten noe hell. Det er utrolig slitsomt med mye klaging at det ikke kommer noe barnebarn(fra familien hans), og masse spørsmål fra andre. Jeg fortalte to venninner i slutten av 2017 at vi prøver, men har aldri snakket noe mer om det. Jeg synes vi har stort nok fokus på prøvingen selv, at jeg ikke orker å ha andre på nakken om det hele tiden i tillegg. Til tider skulle jeg ønske jeg bare kunne sagt det rett ut, hvordan ståa er, men jeg synes det er for privat og ønsker å holde det for meg selv.

 

[Anine91]

Svigermor sluttet å mase etter at hun fikk barnebarn (tror hun syntes det var litt mye styr). Foreldrene mine har aldri mast, men jeg vet at farmor og farfar maste mye på mamma... Tror det satte sine spor. Jeg har fortalt mamma deler av historien min, og at vi jobber med saken. Har ikke fortalt detaljene, men mamma er veldig flink til å lytte på hvilke følelser jeg har

Familien til mannen min er de som har mast mest. Jeg satte til slutt foten ned og sa til han at hvis ikke han fikk de til å slutte, kom jeg til å eksplodere i et familiebesøk en dag. Men han er jo så forferdelig konfliktsky når det kommer til familien Slik det er nå, prøver jeg å være den som ikke kjører hver gang vi er i besøk til enkelte av familiemedlemmene hans.

 

[Karianne855]

Det er alt for mange som vet om det på begge sider av familien hos oss. Hovedgrunnen er at mannen er like tett som ei sil når det kommer til den typen hemmeligheter. Han er så klar for å bli pappa at han snart sprekker... så uten at jeg sier et ord, så vet hele slekta at vi prøver.

Vi har i det siste vært inne på tanken om IVF, uten at jeg har sagt et ord om det til andre enn mannen. Plutselig kom mamma til meg og tilbydde seg å betale for et forsøk hvis vi ville komme i gang med det. Jeg ble helt paff... er jo helt utrolig at han har diskutert dette med min mamma? Blir litt oppgitt....

 

[Snurri]

Ååh kabakaba, du er jo her Jeg vet ikke om du husker meg, men jeg husker ihvertfall deg.
Det var leit å se at du ikke har lykkes enda!
Her er situasjonen med svigers stikk motsatt til tross for at de vet vi har prøvd lenge, så jeg har ikke mye lurt å komme med desverre.

Hei Tiger, klart jeg husker deg Så du er her du også. Nå er det ca en mnd igjen til neste sykehusbesøk og gjentatte tester. Ingen flaks med egne forsøk enda, nei. Har aldri blitt gravid. Men egg har jeg, og eggløsning og rimelig rutinemessig. Har testet hormonnivåene og de er OK. Jeg er tilsynelatende good to go. Men mannen hadde dårlig resultat på spermen. Når vi ikke har klart det selv på 19 mnd (og ca 25 sykluser), så føles det ikke som det er noe å håpe på at spermtesten skal vise andre resultater noen mnd siden første test.

 

[Tigerbaby]

Hei Tiger, klart jeg husker deg Så du er her du også. Nå er det ca en mnd igjen til neste sykehusbesøk og gjentatte tester. Ingen flaks med egne forsøk enda, nei. Har aldri blitt gravid. Men egg har jeg, og eggløsning og rimelig rutinemessig. Har testet hormonnivåene og de er OK. Jeg er tilsynelatende good to go. Men mannen hadde dårlig resultat på spermen. Når vi ikke har klart det selv på 19 mnd (og ca 25 sykluser), så føles det ikke som det er noe å håpe på at spermtesten skal vise andre resultater noen mnd siden første test.

Hehe, ja her er jeg fortsatt. Som forventet egentlig. Begynt på medisiner til fryseforsøk etter 2.ivf nå, så ting ordner seg selv om det tar tid. Syklus 22 totalt nå

 

[Frøknaa :)]

Et par venninner har visst at vi prøver hele veien. Familiene våre fikk vite det da jeg ble gravid, men mistet. Det er lettere at de vet det. Tidligere var det mye mas om barnebarn, men det har de heldigvis gitt seg med nå.

 

[Surrehuet]

Vi fortalte det til nærmeste familie etter litt over 1 år, da vi gikk til legen for utredning.

Veldig gla for det når vi fant ut at vi var gravide etter 1.5 år med prøving for gleden var ekstra stor.
Men da vi oppdaget at det var MA i uke 11, da forstod di også at sorgen var ekstra stor.
Var godt å ha familie som forstod og forstår hva vi går gjennom og kan snakke med.

 

[Sanndy]

Vi har vært ganske åpne om det denne gangen, ihvertfall med familie da vi har vært til utredning i både Kristiansand og Porsgrunn og vært avhengig av barnevakt, men de nærmeste visste om det første gang også, da gikk vi gjennom ivf og det var greit å snakke om det med mine nærmeste, og var glad for det da første forsøk endte i SA, men ble heldigvis gravid på egenhånd rett etterpå da, men sank langt ned med en gang det skjedde og da var det godt å ha gode folk rundt seg