Fortelle arbeidsgiver

Med mindre jeg blir dårlig så jeg må oppklare det for kollegaer osv da, så fortelles det når vi forteller familen.
 
Her får de nærmeste kollegene mine sikkert vite det til uka, da vi skal på kurs. De fikk vite det tidlig sist også, fordi jeh ville de skulle vite det dersom det gikk galt. Og det gjorde det jo.

Sjefen må nok vente noen uker, etter ul i uke 11 i hvertfall.
 
Hun fikk vite det i dag :( :@ Er bare 7+5(eller der omkring). Følte meg skikkelig presset! Hun skulle være den siste i verden som skulle få vite det, men så ble det sånn :( Jeg er så irritert over det! Hun er en sjef fra helvete. Ingen liker henne! Jeg unngår henne for alt jeg kan!

Jeg skulle levere sykemelding i dag. Det første som møtte meg da jeg åpnet døra var ei potte sur sjef! Hun mente jeg skulle ha kommet med sykemeldingen for flere dager siden. Hun spurte om det gikk an å tilrettelegge for meg. Jeg sa nei. Hun svarte surt at om det ikke gikk så måtte jeg være dødssyk og ditt og datt. Til slutt klarte hun å presse meg til å si at jeg er gravid og sliter med kvalme... Liker ikke å tenke på dette :( Hvordan kunne jeg være så svak?
 
Last edited:
Håper jeg kan vente så lenge som mulig :) etter uke 12 iallefall, har enn ganske ny jobb jobbet der i 1 år, og vært sykemeldt enn stund pga ryggsmerter, som de nå har funnet ut er slitasje skader og og begynnende prolapser :( så regner ikke med jeg klarer å begynne å jobbe fullt igjen med det første :(
 
Fortalte det på onsdag. Da var jeg ca 5 uker.
 
Som eg skreiv i jubeltråden tidlegare i dag, så fortalte eg det til min nærmaste sjef i dag, er 6+5. Var ein stor lettelse, sidan eg er veldig kvalm. Ho var veldig glad på våre vegne. Heldigvis sa ho også at eg kan få jobba meir heimefrå osv, noko som ikkje er sjølvsagt her i New York... Eg sa at me kan prøva det, men at eg er nødt til å sjukmelda meg om det blir verre. Uansett, glad og letta over at min nærmaste sjef veit det iallfall! :)
 
Nå er jo jeg i permisjon med nr.2 og skal ikke tilbake på jobb før i januar, men må vel ringe å si ifra. Tenkte kanskje uke 7-8. Gruer meg, kan jo bare jobbe 4 mnd før jeg blir borte på nytt! Så spent på reaksjonen.
 
Har sagt d til sjefen, er 5+3 idag.. Er så trøtt og ukonsentrert, så bra han vet :) vi har prøvd en god stund, noe han har visst om da vi har et ganske godt forhold på jobben. Så her var det bare gledens nyhet å fortelle ;)
 
Jeg mistet jobben i beg. av mnd pga nedskjæringer så jeg har ingen å fortelle det til;) Men om jeg får den jobben jeg har søkt på, så skal jeg vente til absolutt sist frist. Det er et vikariat til juni uansett og jeg går ut i beg. av mai.
 
En trenger ikke si det til arbeidsgiver før 3 mnd før termin. Men det er jo greit å si ifra så de får tid til å finne vikar :) Her er jeg også min egen sjef i vårt firma, så jeg og mannen planlegger litt ulike løsninger :) Jeg har vært ganske så dårlig i mine to første svangerskap, så jeg hadde jo fort avslørt meg med sykemeldiger ;)
 
Jeg er en plass i mellom 5 og 7 uker. Etter ca 2 uker der jeg har kneppet opp buksa under kontorpulten så har jeg valgt å fortelle det. Har sagt det til alle,vi er 7 stykker som er super close :) Jobber tett oppå hverandre. Deilig å ha sagt det. Ville uansett ha delt det om det hadde gått galt .
 
Jeg tenker det er naturlig å fortelle nærmeste leder, spesielt ved sykemelding. De har taushetsplikt. Jeg fortalte det i dag, er 7+5. Begynner å bli mer kvalm og distre, så ville hun skulle vite.

Så leit at du ikke har et godt forhold til sjefen din tulips :( men tror det er viktig å prøve å ha en åpen dialog når det kommer til sykemeldinger. Syns ikke du var svak som fortalte det til henne. Håper hun endrer seg til det bedre i løpet av permisjonen din. Eller skal du se deg om etter en ny jobb?
 
Så leit at du ikke har et godt forhold til sjefen din tulips :( men tror det er viktig å prøve å ha en åpen dialog når det kommer til sykemeldinger. Syns ikke du var svak som fortalte det til henne. Håper hun endrer seg til det bedre i løpet av permisjonen din. Eller skal du se deg om etter en ny jobb?

Det er ingen som har et godt forhold til henne, og det trøster meg litt. Hun har vært slik i alle år, så at hun endrer seg skjer nok ikke.

Jeg har sett etter ny jobb i 8-9 mnd. Vil bort fra helsevesenet, men det som er så dumt er at jeg ikke har erfaring med noe annet, og får derfor vanskeligheter med å få noe annet :P Men kan jo så klart søke på andre steder innen helsevesenet, men det har jeg ikke gjort enda. Nå da jeg fant ut at jeg er gravid har jeg lagt jobbsøkingen litt på is.
 
  • Liker
Reactions: oda
Jeg gruer meg til å fortelle sjefen at jeg tar et år til med det samme.. jeg er nemlig i permisjon nå, på 2. året på rad. Så blir det 3 år permisjon på rad. Jaja :p
 
Har fortalt det fordi jeg har slitt veldig med kvalmen, så greit at hun forstår hvorfor jeg virker litt uengasjert av og til.
 
Jeg vil vente så lenge som overhodet mulig,tidligst i uke 12 men kanskje etter det også. Har akkurat startet i denne jobben nå i sommer,så er usikker på hvordan sjefen kommer til å reagere. Men igjen så er jeg 29 år så det er vel ikke annet enn å forvente at jenter på denne alderen blir gravid
 
Har godt forhold til sjefen min. Hun har visst alt da vi har vært gjennom IVF. Hun fikk vite det 3 dager etter positiv test. Er gradert sykemeldt, så det hjelper på i forhold til tilrettelegging.
 
Den dagen jeg kom med sykemelding skjønte alle hva det var.vanskelig å holde det skjult når man til vanlig har et veldig lavt sykefravær.folk har bare ventet på en graviditet,så vanskelig å skjule når man blir så dårlig.
 
Back
Topp