Grunnet en svært traumatisk fødsel med første barn (det som skjedde meg, skjer med 1% av landets fødende på årlig basis, altså maks uflaks), har jeg alltid sett for meg at de bare fikk ta nummer to med keisersnitt, ferdig snakka.
Jeg får innvilget keisersnitt om jeg ønsker det, ingen vil tvinge meg til å føde vaginalt.
Men, det hadde ikke falt meg inn at jeg kunne igangsettes på nesten egne premisser (etter 37+0 og estimert 3kg) og jeg ble svært overrasket over meg selv for at det faktisk finnes et snev av noe inni meg, som faktisk ønsker å føde vaginalt en gang til.
Kanskje.
De kan møte meg på det jeg er redd for og fjerne noen usikre faktorer. Det er 90% sjanse for at jeg ikke opplever det jeg opplevde sist og hvertfall at det ikke blir verre.
Kanskje kan jeg få en fin fødselsopplevelse og barseltid? Kanskje kan jeg ta det tilbake og assosiere det med noe annet enn at det er noe av det verste jeg har vært med på?
Så jeg lurer på om noen som har blitt igangsatt før, ønsker å fortelle om sin opplevelse? Hvorfor igangsettelse, hvor langt var du på vei, hvilket barn? Steg for steg, tiden det tok og bare opplevelsen generelt?
Jeg har et par uker på meg før jeg må bestemme meg for pks eller igangsettelse.
Jeg får innvilget keisersnitt om jeg ønsker det, ingen vil tvinge meg til å føde vaginalt.
Men, det hadde ikke falt meg inn at jeg kunne igangsettes på nesten egne premisser (etter 37+0 og estimert 3kg) og jeg ble svært overrasket over meg selv for at det faktisk finnes et snev av noe inni meg, som faktisk ønsker å føde vaginalt en gang til.
Kanskje.
De kan møte meg på det jeg er redd for og fjerne noen usikre faktorer. Det er 90% sjanse for at jeg ikke opplever det jeg opplevde sist og hvertfall at det ikke blir verre.
Kanskje kan jeg få en fin fødselsopplevelse og barseltid? Kanskje kan jeg ta det tilbake og assosiere det med noe annet enn at det er noe av det verste jeg har vært med på?
Så jeg lurer på om noen som har blitt igangsatt før, ønsker å fortelle om sin opplevelse? Hvorfor igangsettelse, hvor langt var du på vei, hvilket barn? Steg for steg, tiden det tok og bare opplevelsen generelt?
Jeg har et par uker på meg før jeg må bestemme meg for pks eller igangsettelse.
). For de fleste er det ikke noe vondt, altså, men jeg vil gjerne at andre ikke skal føle at noe er «galt med en» om det gjør det. De stoppet etter hvert, men jeg ville prøve igjen, da jeg jo hadde hørt det skulle være mest skånsomme/beste metode. Like vondt, og de fikk den ikke helt på plass. De sa at sånn var det av og til, og vi prøvde bare pille i stedet. Mellom 14 og 14.30 satte de inn en modningspille. Husker ikke helt hvor lang tid det tok, men tror det tok et par-tre timer, så sa det «knepp» og jeg tenkte at det må ha vært vannet. Fosset ikke noe, så kan ikke si det sikkert, men de trengte i alle fall aldri å ta det underveis. Rier begynte (veldig svakt) litt etter det, og så tok det seg opp. Etter hvert var det ganske slitsomt, med lite pause mellom riene. Det var egentlig mer slitsomt enn vondt (var selvfølgelig vondt, men ikke SÅ vondt som jeg var forberedt på). Fødselen varte ikke så lenge, så var ikke et stort problem at det var litt intenst. Pressing gikk fint, og litt før tolv kom lille skatten vår ut. Vi fikk litt mat, og pappaen sovnet av utmattelse
