Forskjellige regler

[almara]

Jeg syns ikke det er ape-oppførsel når barn oppfører seg som barn. Vi kan jo heller ikke forvente at barn skal oppføre seg som voksne. De har en naturlig tendens til å ville leke, de blir naturlig entusiastiske, og alle toåringer spiser kanskje ikke alltid pyntelig med kniv og gaffel.

For meg er det viktigste at mine barn skal få være barn hjemme. Selvfølgelig er ikke alt lov, vi har regler her og. Om jeg ser at Alma ikke lenger spiser, men leker med maten, da vet jeg at hun er mett og vil at hun skal gå fra bordet. Blir det for mye roping og hoiing over lang tid, ber jeg barna prøve å være stille.

Men jeg husker da jeg var liten, da var nabojenta ALLTID hos oss. Vi var aldri hos dem. Hos dem kunne vi nemlig ikke leke. Alle møblene var tydeligvis til utstilling eller bare for de voksne. Vi fikk være på rommet hennes, men bare en liten stund. 
Hos oss var det alltid uhøytidelig, vi fikk leke som vi ville, det var vel omtrent alltid rotete, men veldig gøy. Vi bygde hytte med stolene i stua, tegnet, klippet og skrev- i stua. 

Her vi bor nå, har vi stort kjøkken, så slike aktiviteter gjør vi helst på kjøkkenet. Men aldri om jeg vil ha et så fint bord i stua at ikke Alma kan holde på der med lekene sine. Jeg kan forstå regelen med baller osv. på bordet. Og jeg ser at barn leker forskjellig, når Alma leker går det stort sett rolig for seg. Vi har uansett ikke noe som kan knuses eller ødelegges på bordet, for uhell kan skje. Vår leilighet er like mye til for henne som for oss, og jeg vil ikke forvente for mye av henne, eller stoppe henne i å leke- lek er jo så bra! 

 

[Pigita]

Jeg sier jo ikke at unga ikke får være barn, bare fordi vi leker med biler på gulvet, ikke hopper i sofaen så fjærene står i taket, eller husker i lampene... Vi kjenner noe "aper" som får gjøre akkurat som de vil, og vi har funnet ut det at det er ikke bare vi som har den oppfattninga.

Noen bor i en "krigssone" hvor unga husker i lampa, tegner på vegga og hyler å skriker, andre bor i "herskapelig slott" hvor man bare skal ha på nystrøket tøy og spille piano.

Jeg liker en mellomting jeg hvor alle i husholdninga skal kunne bo i et godt miljø og trives, uten at noen føler at det blir for mye ... eller for lite.
Unga får leke og utfolde seg, og vi andre kan gjøre andre ting uten å måtte demontere alle lamper, tape igjen øra på dyra og bruke hørselværn fram til unga er lagt.

Milja får også lage hytte under spisebord og stoler, male og tegne, leke med lego, små figurer osv på bordet.. Men store leker og bankeleker tar vi på gulvet, og fotballen tar vi med ut eller ned i gangen.. (ikke fordi vi er så redde for bordet, men mest prinsipp og at det er noe jeg og mannen er oppvokst med). Ellers tror jeg vi er ganske enige.

Når vi er på besøk er det det som gjelder- og vertskapets regler. Om de får spille fotball i stua så er det greit for meg.
Når vi har besøk så snakker jeg til unga, det har jeg vell aldri behøvd å gjøre. Men jeg gruer meg til den dagen disse "ape"ungene kommer. Føler at jeg følger mere med dem enn det foreldra gjør, mannen min har flere ggr måttet løpe etter en av unga dems fordi foreldra ikke følger med. Veldig "frekke" unger som gjør hva f de vil.. Det er egentlig de eneste ungene som ikke er som våre. De andre vennene og familien har samme regler for unga som oss- stort sett..

 

[almara]

Jeg tror egentlig ikke vi er så uenige, men om det er sånn at foreldrene ikke følger med, så ville jeg heller kalt dem for aper, ikke barna.. Barn som ikke blir sett av foreldrene sine, trenger i hvert fall ikke sånne merkelapper i tillegg. Selv om vi bare snakker om dem, og ikke til dem. Det var bare ordet "ape" jeg reagerte på...

 

[Prinsemamma]

Ser etter å ha lest igjennom tråden at vi har nok endel regler som andre her ikke liker. Vi leker stort sett ikke på stuebordet, om han ikke leker med koppestellet. Men hele bilstallen får være på gulvet eller bilteppet. Barna sitter ved bordet til barna har spist opp, man må spise litt middag før det blir dessert/lørdagsgodt. Han får ikke spise foran tven eller ha leker på bordet når han spiser.

Jeg mener dette er bare gode vaner, og ikke strenge regler. Og Håvard reagerer ikke noe på det, han leker på gulvet og spiser ved bordet. Tror ikke han får noen verre barndom av dem grunn og ikke får være nok barn.

 

[almara]

---

Prinsemamma skrev:

Ser etter å ha lest igjennom tråden at vi har nok endel regler som andre her ikke liker. Vi leker stort sett ikke på stuebordet, om han ikke leker med koppestellet. Men hele bilstallen får være på gulvet eller bilteppet. Barna sitter ved bordet til barna har spist opp, man må spise litt middag før det blir dessert/lørdagsgodt. Han får ikke spise foran tven eller ha leker på bordet når han spiser.

Jeg mener dette er bare gode vaner, og ikke strenge regler. Og Håvard reagerer ikke noe på det, han leker på gulvet og spiser ved bordet. Tror ikke han får noen verre barndom av dem grunn og ikke får være nok barn.

---

Men det er jo samme regler som her, det. Når det gjelder dette med å sitte ved bordet, tenkte jeg på middager der de voksne blir sittende lenge og spise og snakke, da ville jeg aldri tvinge Alma (som enhver toåring har hun selvfølgelig mark i rompa) til  bli sittende når hun er ferdig for lenge siden selv. Hun må heller ikke spise opp all maten, det er jo tvang.. og noe foreldrene mine holdt på med, men som jeg er fullstendig i mot selv. Men smake, ja, det vil vi at hun skal. Vi vil gjerne ha hyggelige måltider rundt bordet der vi er tilstede alle sammen (Luna er jo for liten enda, men). 

Når det gjelder leker på bordet, så leker ikke Alma her med biler eller baller, som jeg skrev tidligere, forstår jeg mer den. Men det kommer jo an på voldsom leken er, mener jeg. Eksempelet Sukkertopp nevner med Little People, f.eks- det er vel først og fremst snakk om rolig rollelek med figurer. 
Jeg ville ikke godtatt hva som helst, alt er relativt. Blir ting for voldsomt, vil jeg prøve å roe det ned alt etter hvordan situasjonen er. Men mitt poeng var at bordet ikke er til utstilling, det er like mye til for barna, som resten av leiligheten, og jeg har ingenting der som kan ødelegges. Så en streng regel om at ingen leker skal på bordet, syns jeg blir veldig lite barnevennlig.