Forskjellige regler

Sukkertopp

Forumet er livet
VIP
Synes dere det er vanskelig at alle har så forskjellige regler for barna? Hvordan løser dere situasjoner der deres barn og lekekammeratene får lov til forskjellige ting?

Jeg prøver å lære Felix at hjemme hos andre følger vi deres regler. Det har vist seg å ikke være så enkelt, for det finnes visst mange regler jeg aldri har hørt om, og jeg vet ikke alltid hva andre synes er greit.emoticon For en stund siden leste jeg på generell om en regel som hverken jeg eller noen av besteforeldrene hans hadde hørt om, og likevel virket den ganske vanlig. Nå nettopp var vi på besøk til noen som måtte stoppe ham i noe jeg aldri hadde tenkt var et problem, og nå vet jeg ikke helt hvor grensen går for hva som er akseptabelt. Tenker dere mye på slikt? Eller gir dere mer blaffen, og overlater til andre å si fra tydelig hvilke regler som gjelder hos dem?

Til tross for mine egne problemer på området, så presterer jeg å irritere meg over andre, som lar sine barn gjøre ting hjemme hos oss som ikke jeg lar Felix få lov til. Spesielt hvis jeg er tydelig på at Felix ikke får lov, så merker jeg at det ikke er greit når de ikke stopper sine egne barn. Greier dere å overse alt slikt? Eller blir dere noen ganger irritert på gjestene?
 
Det kan være litt frustrerende ja....



Når vi er sammen med venner med barn snakker jeg til dem som det skulle være barn i barnehagen jeg jobber i.



Har de noen spesielle regler, tar vi det når det kommer....



Er de hjemme hos oss, forteller jeg barnet om reglene våre om vi kommer opp i en situasjon det er nødvendig :)
 
Jeg har ikke vært borti problemstillingen noe særlig, men jeg tror jeg ville prøvd å respektere de reglene som gjelder i et hus jeg også- ellers blir det jo vanskelig for foreldrene. Syns godt at andre kunne respektere deres regler og! 

Men, dersom noen har regler hjemme hos seg som jeg er totalt uenig i, kommer jeg ikke til å gå på akkord med min egen overbevisning. La oss si at de har en regel om at barna skal sitte ved bordet helt til alle er ferdig med å spise. Jeg kan ikke holde Alma fast ved bordet når hun selv er ferdig, det går bare ikke. Et barn på 2,5 år må få lov til å være 2,5 år. Men det er sikkert et dårlig eksempel, for jeg er sikker på at du heller ikke ville fulgt en regel du var totalt uenig i! 
 
Sukkertopp skrev:
Synes dere det er vanskelig at alle har så forskjellige regler for barna? Hvordan løser dere situasjoner der deres barn og lekekammeratene får lov til forskjellige ting?

Jeg prøver å lære Felix at hjemme hos andre følger vi deres regler. Det har vist seg å ikke være så enkelt, for det finnes visst mange regler jeg aldri har hørt om, og jeg vet ikke alltid hva andre synes er greit.emoticon For en stund siden leste jeg på generell om en regel som hverken jeg eller noen av besteforeldrene hans hadde hørt om, og likevel virket den ganske vanlig. Nå nettopp var vi på besøk til noen som måtte stoppe ham i noe jeg aldri hadde tenkt var et problem, og nå vet jeg ikke helt hvor grensen går for hva som er akseptabelt. Tenker dere mye på slikt? Eller gir dere mer blaffen, og overlater til andre å si fra tydelig hvilke regler som gjelder hos dem?

Til tross for mine egne problemer på området, så presterer jeg å irritere meg over andre, som lar sine barn gjøre ting hjemme hos oss som ikke jeg lar Felix få lov til. Spesielt hvis jeg er tydelig på at Felix ikke får lov, så merker jeg at det ikke er greit når de ikke stopper sine egne barn. Greier dere å overse alt slikt? Eller blir dere noen ganger irritert på gjestene?

Hvilken regel var det? Ble veldig nysgjerrig her:)
 
.
 
I utgangspunktet tenker jeg at vi følger reglene som gjelder der vi er på besøk. På samme måte som jeg syns det er greit at våre regler respekteres hos oss.

Nå har vi relativt like regler med de vi omgås, så har ikke vært noe dilemma foreløpig.
 
*trinemor* skrev:
Det kan være litt frustrerende ja....



Når vi er sammen med venner med barn snakker jeg til dem som det skulle være barn i barnehagen jeg jobber i.



Har de noen spesielle regler, tar vi det når det kommer....



Er de hjemme hos oss, forteller jeg barnet om reglene våre om vi kommer opp i en situasjon det er nødvendig :)

Du har en kjempefordel som jobber i barnehage da, jeg er ikke så vant til å fortelle andre barn hva de kan og ikke kan gjøre. Når jeg tenker veldig annerledes enn foreldrene, så blir jeg lett rådløs.

 
almara skrev:
Jeg har ikke vært borti problemstillingen noe særlig, men jeg tror jeg ville prøvd å respektere de reglene som gjelder i et hus jeg også- ellers blir det jo vanskelig for foreldrene. Syns godt at andre kunne respektere deres regler og! 

Men, dersom noen har regler hjemme hos seg som jeg er totalt uenig i, kommer jeg ikke til å gå på akkord med min egen overbevisning. La oss si at de har en regel om at barna skal sitte ved bordet helt til alle er ferdig med å spise. Jeg kan ikke holde Alma fast ved bordet når hun selv er ferdig, det går bare ikke. Et barn på 2,5 år må få lov til å være 2,5 år. Men det er sikkert et dårlig eksempel, for jeg er sikker på at du heller ikke ville fulgt en regel du var totalt uenig i! 


Dersom jeg var totalt uenig så ville jeg ikke tvunget Felix nei, men han må gjøre en god del ting som jeg er litt uenig i, som jeg mener er unødvendig, eller som jeg bare synes er pussig. Det virker som om han forstår relativt greit at "hjemme hos farmor er det ikke lov til å synge" f.eks., jeg trenger ikke å forstå regelen eller være enig i den.

For meg virker det også helt sprøtt at noen tvinger 2,5 år gamle barn til å sitte ved bordet til alle er ferdig. Jeg har aldri opplevd det selv, men jeg har fått med meg at mange synes det er riktig. Jeg har hørt at det er ganske vanlig i barnehager også? Det er slikt som gjør at jeg synes dette er vanskelig. Det som er en selvfølge for noen, er en selvfølge å ikke gjøre for andre. Så sitter vi der veldig uenige, og halvt sjokkerte over andres valg. De fleste av oss med en sterk følelse av at de andre er helt på bærtur i barneoppdragelsen.emoticon
 
almara skrev:
Sukkertopp skrev:
For en stund siden leste jeg på generell om en regel som hverken jeg eller noen av besteforeldrene hans hadde hørt om, og likevel virket den ganske vanlig.
Hvilken regel var det? Ble veldig nysgjerrig her:)


Hehe, jeg tenkte at for konkrete eksempel ville føre til at jeg bare fkk svar på hva dere mente om akkurat den lille saken. Det var et spørsmål for en stund siden om barna fikk ha leker på stuebordet: http://www.babyverden.no/Nettsamfunn/Forum/Rom/Innlegg/?topicId=1442251

Jeg ante ikke at det kunne være noe noen hadde noe imot, men uten at jeg har telt, så ser det ut på svarene som om det er litt 50-50. Siden det var så vanlig å ikke tillate leker på bordet, så spurte jeg mormor, morfar og farmor, og ingen hadde noen ganger hørt om det. (Det forklarer hvorfor pappan og jeg ikke hadde hørt det heller så klart.) Jeg har også latt Felix leke med leker på bordet hjemme hos alle vi noensinne har vært på besøk hos, men nå skal jeg starte med å spørre om det er greit først. Det er slik en liten fillesak, og det er null problem å forklare det for Felix, men jeg kan ha irritert vettet av noen av de på generell som synes leker på bordet er ille.
 
merete_80 skrev:
I utgangspunktet tenker jeg at vi følger reglene som gjelder der vi er på besøk. På samme måte som jeg syns det er greit at våre regler respekteres hos oss.

Nå har vi relativt like regler med de vi omgås, så har ikke vært noe dilemma foreløpig.

Nå blir jeg  nesten litt missunnelig her.emoticon  Du har flaks. Her er det enorme forskjeller både i slekten, blant vennene våre, og blant bekjente med småbarn. Det pussige er at noen ganger er jeg den superstrenge, med regler andre tydeligvis er veldig uenige i, og ikke vil følge hjemme hos oss. Så i neste øyeblikk, kanskje hjemme hos samme person også, så er jeg den mamman som lar gutten sin få lov til mye mer enn de andre.

 
Ha ha, leker på stuebordet! I dag har Alma dekket på til ti personer med serviset sitt på stuebordet. Hadde vært veldig trist om hun ikke fikk lov.. og ikke fikk bruke kreativiteten og lekegleden på den måten hun gjør. Nei, det gjør rett og slett litt vondt å lese at noen har så strenge regler. Men der ser du, du har nok rett. Nå svarer jeg på den konkrete regelen, for den har jeg selvsagt en mening om. 

 
Hoppetussa skrev:
Hmmm, det kommer nok an på hvor godt jeg kjenner vedkommende. Jeg prøver stort sett å hånheve mine egne regler borte med mindre det blir veldig urettferdig for junior...hjemme hos oss er det faktisk sånn at enten sier O ifra hvis noen gjør noe som ikke er lov, eller så gjør alle, inkludert O, det som ikke er lov, og da snakker jeg til alle. Noen ting ser jeg igjennom fingrene med også....blir vel litt prøve og feile prosjekt (som alt annet;)

Det skal jeg øve mer på tror jeg. Jeg prøver å se mellom fingrene på ting, men ender med å irritere meg.

 
almara skrev:
Ha ha, leker på stuebordet! I dag har Alma dekket på til ti personer med serviset sitt på stuebordet. Hadde vært veldig trist om hun ikke fikk lov.. og ikke fikk bruke kreativiteten og lekegleden på den måten hun gjør. Nei, det gjør rett og slett litt vondt å lese at noen har så strenge regler. Men der ser du, du har nok rett. Nå svarer jeg på den konkrete regelen, for den har jeg selvsagt en mening om. 


Hehe, det er morsomt å diskutere konkrete regler også, bare at jeg var redd det ikke skulle hjelpe meg videre med problemet mitt. Jeg har prøvd å snakke med noen om dette IRL skjønner du, men da bare jatter de med meg og sier at mine regler er fornuftige.emoticon

Jeg tror kanskje at mange i min omgangskrets er strenge på helt forskjellige ting, slik at en regel som virker urimelig streng på andre ikke betyr at barnet har det veldig strengt totalt sett. Vi har hver våre hjertesaker på en måte. Jeg trodde at vi hadde veldig få regler, og jeg har stadig vekk fått høre at barna mine kommer til å bli så bortskjemte. Her flyter bordet av leker, det flyter egentlig leker overalt, han får hoppe i sofaen og i sengene, han får gå fra bordet når han vil, han får bråke så mye han vil, han styrer for det meste leggetidene selv, han får velge klær selv, får bestemme mer selv enn mange andre osv. Jeg trodde andre så på vår familie som regelløst kaos. Det var først i møte med andres annerledes regler at jeg oppdaget hvor streng jeg er på noen områder.

Litt eksempel: Jeg elsker bøker, og har flere tusen som jeg behandler veldig pent. Det er veldig få som får låne bøker av meg, jeg sier oftest nei når noen spør. Pekebøkene får barna leke med som de vil, men jeg prøver å lære Felix å behandle de andre bøkene pent. Da en gjest ba Felix hente bøker mens barna spiste, så var det et stort sjokk for meg. Jeg var veldig tydelig på at han først måtte tørke av fingrene, mens gjesten insisterte på at de var da ikke så klissete, og at de kunne lese mens de spiste. Selvsagt mens jeg ammet lillesøster, og var avhengig av at Felix tørket seg selv til tross for at det satt noen der og sa at han ikke skulle gjøre det. Jeg får lyst til å hyperventilere ved tanken på grisete 2-åringer som spiser og leser bøker samtidig.

Så er jeg sikkerhetsfreak også, og aldri i verden om mine barn får gå rundt med mat. Jeg ser for meg snubling, inhalasjon av mat og kvelning. Det ble en skikkelig diskusjon med en annen gjest som ville gi Felix mat mens barna lekte rundt, der jeg insisterte på at han måtte sette seg ved bordet. Tror nok hun syntes jeg var en superstreng og lite koselig mamma, og hennes barn fikk løpe rundt og rote med mat her resten av besøket likevel. Jeg har ikke opplevd det som en streng regel tidligere, og tenker at kanskje er det slik for de som ikke vil ha leker på stuebordet også?. Jeg har aldri noen sinne sagt til Felix at han ikke får gå rundt med mat. Det har bare gått av seg selv, når han spør etter noe mat så sier jeg "ja, sett deg på stolen din så skal jeg ordne". Ting glir lett og konfliktfritt når alle tar det som en selvfølge, men så blir det litt gnisninger når vi tenker så forskjellig.
 
Sukkertopp skrev:
almara skrev:
Ha ha, leker på stuebordet! I dag har Alma dekket på til ti personer med serviset sitt på stuebordet. Hadde vært veldig trist om hun ikke fikk lov.. og ikke fikk bruke kreativiteten og lekegleden på den måten hun gjør. Nei, det gjør rett og slett litt vondt å lese at noen har så strenge regler. Men der ser du, du har nok rett. Nå svarer jeg på den konkrete regelen, for den har jeg selvsagt en mening om. 


Hehe, det er morsomt å diskutere konkrete regler også, bare at jeg var redd det ikke skulle hjelpe meg videre med problemet mitt. Jeg har prøvd å snakke med noen om dette IRL skjønner du, men da bare jatter de med meg og sier at mine regler er fornuftige.emoticon

Jeg tror kanskje at mange i min omgangskrets er strenge på helt forskjellige ting, slik at en regel som virker urimelig streng på andre ikke betyr at barnet har det veldig strengt totalt sett. Vi har hver våre hjertesaker på en måte. Jeg trodde at vi hadde veldig få regler, og jeg har stadig vekk fått høre at barna mine kommer til å bli så bortskjemte. Her flyter bordet av leker, det flyter egentlig leker overalt, han får hoppe i sofaen og i sengene, han får gå fra bordet når han vil, han får bråke så mye han vil, han styrer for det meste leggetidene selv, han får velge klær selv, får bestemme mer selv enn mange andre osv. Jeg trodde andre så på vår familie som regelløst kaos. Det var først i møte med andres annerledes regler at jeg oppdaget hvor streng jeg er på noen områder.

Litt eksempel: Jeg elsker bøker, og har flere tusen som jeg behandler veldig pent. Det er veldig få som får låne bøker av meg, jeg sier oftest nei når noen spør. Pekebøkene får barna leke med som de vil, men jeg prøver å lære Felix å behandle de andre bøkene pent. Da en gjest ba Felix hente bøker mens barna spiste, så var det et stort sjokk for meg. Jeg var veldig tydelig på at han først måtte tørke av fingrene, mens gjesten insisterte på at de var da ikke så klissete, og at de kunne lese mens de spiste. Selvsagt mens jeg ammet lillesøster, og var avhengig av at Felix tørket seg selv til tross for at det satt noen der og sa at han ikke skulle gjøre det. Jeg får lyst til å hyperventilere ved tanken på grisete 2-åringer som spiser og leser bøker samtidig.

Så er jeg sikkerhetsfreak også, og aldri i verden om mine barn får gå rundt med mat. Jeg ser for meg snubling, inhalasjon av mat og kvelning. Det ble en skikkelig diskusjon med en annen gjest som ville gi Felix mat mens barna lekte rundt, der jeg insisterte på at han måtte sette seg ved bordet. Tror nok hun syntes jeg var en superstreng og lite koselig mamma, og hennes barn fikk løpe rundt og rote med mat her resten av besøket likevel. Jeg har ikke opplevd det som en streng regel tidligere, og tenker at kanskje er det slik for de som ikke vil ha leker på stuebordet også?. Jeg har aldri noen sinne sagt til Felix at han ikke får gå rundt med mat. Det har bare gått av seg selv, når han spør etter noe mat så sier jeg "ja, sett deg på stolen din så skal jeg ordne". Ting glir lett og konfliktfritt når alle tar det som en selvfølge, men så blir det litt gnisninger når vi tenker så forskjellig.

Jeg må svare på de konkrete tingene Felix ikke får lov til også. 
Her har vi også en norm om at hun ikke får holde på med andre ting når hun spiser, som å klippe, tegne, lese el.l. . Hun skal også vaske seg på hendene etter hun har spist før hun tar i tingene sine. For meg er det vanlig hygiene og handler også om å ta vare på det hun har (f.eks. bøker, som du nevner). Jeg liker egentlig ikke at hun holder på med noe annet når hun spiser; i Spania setter de ofte på tv-en til henne, eller bestemora klovner rundt for å få henne til å spise, og lar henne også sitte andre steder enn ved bordet. Det lar jeg gå, men her hjemme skal hun sitte ved bordet. Hun får heller ikke løpe rundt med mat. 

Vi overholder ikke dette 100 %, noen ganger hender det hun får se på nett-tv på pc-en mens hun spiser (f.eks. Brannmann Sam), men det er unntaket heller enn regelen. Jeg er vokst opp med begrenset tv-bruk, og tv-en stod i stua. I Colombia husker jeg at jeg ble så overrasket over at de hadde TV overalt, og det fantes ingen restriksjoner. I Spania er det omtrent det samme, selv på julaften (!) hadde de tv-en stående på mens vi spiste og åpnet gaver. Jeg likte det ikke, men kan jo heller ikke forandre på deres vaner. Så lenge det ikke er noe som virkelig går ut over Alma på en måte jeg ikke kan godta, lar jeg andres regler være gjeldende. 
 
almara skrev:
Ha ha, leker på stuebordet! I dag har Alma dekket på til ti personer med serviset sitt på stuebordet. Hadde vært veldig trist om hun ikke fikk lov.. og ikke fikk bruke kreativiteten og lekegleden på den måten hun gjør. Nei, det gjør rett og slett litt vondt å lese at noen har så strenge regler. Men der ser du, du har nok rett. Nå svarer jeg på den konkrete regelen, for den har jeg selvsagt en mening om. 



Mener å huske den tråden fra generelt, og tror det var mange som er som meg. Vi tillater noen leker på bordet, men ikke alle. Og det er ikke trist en plass. Hvis noen spør meg, så svarer jeg at vi ikke har leker på bordet fordi det er sånn jeg tenker på det. Skal jeg spesifisere så er det endel leker som han får ha på bordet, og endel han ikke får lov til.

Guttungen får lov til å pusle puslespill, tegner, perle, dekke bord ++ på bordene. Men baller, biler, tog og endel andre leker hører hjemme på gulvet.
 
almara skrev:

Jeg må svare på de konkrete tingene Felix ikke får lov til også. 
Her har vi også en norm om at hun ikke får holde på med andre ting når hun spiser, som å klippe, tegne, lese el.l. . Hun skal også vaske seg på hendene etter hun har spist før hun tar i tingene sine. For meg er det vanlig hygiene og handler også om å ta vare på det hun har (f.eks. bøker, som du nevner). Jeg liker egentlig ikke at hun holder på med noe annet når hun spiser; i Spania setter de ofte på tv-en til henne, eller bestemora klovner rundt for å få henne til å spise, og lar henne også sitte andre steder enn ved bordet. Det lar jeg gå, men her hjemme skal hun sitte ved bordet. Hun får heller ikke løpe rundt med mat. 

Vi overholder ikke dette 100 %, noen ganger hender det hun får se på nett-tv på pc-en mens hun spiser (f.eks. Brannmann Sam), men det er unntaket heller enn regelen. Jeg er vokst opp med begrenset tv-bruk, og tv-en stod i stua. I Colombia husker jeg at jeg ble så overrasket over at de hadde TV overalt, og det fantes ingen restriksjoner. I Spania er det omtrent det samme, selv på julaften (!) hadde de tv-en stående på mens vi spiste og åpnet gaver. Jeg likte det ikke, men kan jo heller ikke forandre på deres vaner. Så lenge det ikke er noe som virkelig går ut over Alma på en måte jeg ikke kan godta, lar jeg andres regler være gjeldende. 


Haha, på julaften også ja. Det lille kulturkræsjet der føler jeg også på. Alle de sør-europeiske og arabiske vennene mine har visst tv på konstant, også når vi spiser. Det virker kjemperart på meg som aldri har sett noe særlig tv. Ikke bare Felix, men til og med lille Anna, får sitte foran tven når vi er ute på besøk.
 
merete_80 skrev:

Mener å huske den tråden fra generelt, og tror det var mange som er som meg. Vi tillater noen leker på bordet, men ikke alle. Og det er ikke trist en plass. Hvis noen spør meg, så svarer jeg at vi ikke har leker på bordet fordi det er sånn jeg tenker på det. Skal jeg spesifisere så er det endel leker som han får ha på bordet, og endel han ikke får lov til.

Guttungen får lov til å pusle puslespill, tegner, perle, dekke bord ++ på bordene. Men baller, biler, tog og endel andre leker hører hjemme på gulvet.

Det var mange som ikke likte leker på bordet ja, den tråden skremte meg. Jeg regner med at f.eks. en little people bondegård med traktor og hest og vogn heller ikke er noe du ville hatt på bordet? Det er ofte noe slikt jeg har latt Felix ta med når vi er hos kjente som ikke har egne leker... Jeg har sannsynligvis irritert vettet av noen der.

Jeg tror egentlig det med leker på bordet er akkurat som min skrekk for at bøkene skal skitnes til. Jeg kjenner flere som er like glade i bøker som meg, men som jeg synes behandler dem helt horribelt. Setter kaffekoppene på bøkene og lager merker, legger de vekk åpne så ryggen ødelegges, krøller og river i stykker smussomslagene, bretter inn museører som om bokmerket aldri skulle vært oppfunnet osv. De har nok mer en tanke om at bøker er til for å leses, brukes og nytes, ikke for å tilbes og pakkes forsiktig vekk. Ser mange i den tråden mener bordet blir ødelagt av leking. For meg føles det mer som om bordet mitt får oppfylt sin hensikt når det brukes til alt mulig, for meg er det det bordet er til for. Jeg skal fint klare å ta hensyn til andres bord nå som jeg vet om det, men jeg er ganske redd for hvilke andre regler jeg uvitende tramper rett over hjemme hos andre.

 
merete_80 skrev:
almara skrev:
Ha ha, leker på stuebordet! I dag har Alma dekket på til ti personer med serviset sitt på stuebordet. Hadde vært veldig trist om hun ikke fikk lov.. og ikke fikk bruke kreativiteten og lekegleden på den måten hun gjør. Nei, det gjør rett og slett litt vondt å lese at noen har så strenge regler. Men der ser du, du har nok rett. Nå svarer jeg på den konkrete regelen, for den har jeg selvsagt en mening om. 



Mener å huske den tråden fra generelt, og tror det var mange som er som meg. Vi tillater noen leker på bordet, men ikke alle. Og det er ikke trist en plass. Hvis noen spør meg, så svarer jeg at vi ikke har leker på bordet fordi det er sånn jeg tenker på det. Skal jeg spesifisere så er det endel leker som han får ha på bordet, og endel han ikke får lov til.

Guttungen får lov til å pusle puslespill, tegner, perle, dekke bord ++ på bordene. Men baller, biler, tog og endel andre leker hører hjemme på gulvet.


Det var mange som ikke likte leker på bordet ja, den tråden skremte meg. Jeg regner med at f.eks. en little people bondegård med traktor og hest og vogn heller ikke er noe du ville hatt på bordet? Det er ofte noe slikt jeg har latt Felix ta med når vi er hos kjente som ikke har egne leker... Jeg har sannsynligvis irritert vettet av noen der.

Jeg tror egentlig det med leker på bordet er akkurat som min skrekk for at bøkene skal skitnes til. Jeg kjenner flere som er like glade i bøker som meg, men som jeg synes behandler dem helt horribelt. Setter kaffekoppene på bøkene og lager merker, legger de vekk åpne så ryggen ødelegges, krøller og river i stykker smussomslagene, bretter inn museører som om bokmerket aldri skulle vært oppfunnet osv. De har nok mer en tanke om at bøker er til for å leses, brukes og nytes, ikke for å tilbes og pakkes forsiktig vekk. Ser mange i den tråden mener bordet blir ødelagt av leking. For meg føles det mer som om bordet mitt får oppfylt sin hensikt når det brukes til alt mulig, for meg er det det bordet er til for. Jeg skal fint klare å ta hensyn til andres bord nå som jeg vet om det, men jeg er ganske redd for hvilke andre regler jeg uvitende tramper rett over hjemme hos andre.


 
Skal mer til for å irritere meg, så her i huset hadde det ikke vært noe problem :)



Vi har ingen superstrikt grense på hva som går på bordet og ikke, og ikke er jeg veldig redd for bordet. Men for oss er det unaturlig at guttungen kjører biler over bordet, eller triller ball på det. Det har aldri vært en regel mannen og jeg har diskutert - har bare vært en selvfølge at sånn er det. Og det er det samme hos foreldrene våre, uten av i har diskutert det med dem. Men jeg har skjønt at man har ulike regler, uten at noen av dem er gale av den grunn. Her i huset løper vi heller ikke i sofaen, selvom jeg vet at andre tillater det.

 
Nei, når vi er hos andre så er det vanlig normal folkeskikk som gjelder. Så jeg snakker til henne om hun gjør ting jeg ikke synes er akseptabelt, som feks: å skrike/rope, gå/hoppe i sofaen, leke med leker på bordet, grise med maten, lett forklart: ape-oppførsel..

Om andres unger gjør ting jeg ikke liker her hjemme så sier jeg det til ungen, i håp om at kanskje foreldra tar hintet.

Her får hun ikke leke med biler, tog, baller og andre store/harde leker på møbler og vegger. Sånn var det der jeg vokste opp, og det fører jeg videre. Om hun mååå leke med leker på bordet så har hun lekebord på rommet sitt som hun kan bruke til det hun vil. 

Hun oppfører seg veldig pent stort sett hele tiden så det er vanligvis ikke noe problem. Og om andre unger gjør ting hun ikke får gjøre på besøk, så stopper hun å leke, også kommer hun til meg eller pappan og hvisker til oss at: "de gjør fyyy", også sitter hun sammen med oss.. Flere som har bemerket seg hvor flink hun er.. 
 
Back
Topp