Formen, sykmelding?

[Linkii]

I dag er jeg 24 uker akkurat.. Var hos jordmor på kontroll. Jeg var sikker på at jeg har gått med masse kynnere, men hun mente det kunne være ligamnent smerter. Hun sa jeg hadde muskel kramper.. Noen som har det samme? Det er så innihelvette vondt. Bare jeg beveger på meg begynner smertene.. Går over når jeg er helt i ro.

Er ekstremt utslitt. Jeg har også lave jern verdier. Vet at det er bare å ta jern tabletter, men blir så hardt i magen.. Forrige svangerskap ble jeg så hard i magen at jeg gikk ikke på noe på lang lang tid.

Jeg jobber fortsatt 100 prosent, men dette er 3 kontrollen hun mente jeg burde trappe ned. Nå vurderer jeg om jeg skal følge rådet. Andre som har blitt sykmeldt?

Hvordan er formen deres?

 

[Bobler]

Lytt til kroppen din og jordmor. Å trappe ned bare litt kan ha stor betydning for formen din. Jeg er sykemeld 40%, har hatt HELP i mitt første svangerskap så tar det litt med ro.

 

[Augustinaen]

Jeg har vært sykemeldt hele svangerskapet. Har jobbet 40% de siste ukene nå, men kjenner at ikke kroppen takler det. Må vurdere full sykemelding igjen..

 

[aninewe]

Jeg ville hørt på jordmor. Ingen kommer til å takke deg for at du sleit deg ut i 100 prosent for lenge. Det er ingen nederlag å lytte til kroppen. Det kommer også godt med å ha slappet litt av i tiden før barseltiden. Du trenger jo ikke bli sykemeldt fullt! Jeg er selv 20 prosent sykemeldt (1 dag i uken) og det fungerer veldig godt for meg

 

[Mamma til to gullgutter]

Jeg er fullstendig utslitt, selv om jeg bare er 22+4. Har hatt full sykemelding de siste 15 dagene for alt sa plutselig stopp [emoji17]

 

[*MissMe*]

Jeg krøp til korset for en uke siden og jobber nå 60%. Snakka med sjefen først og de var veldig enige i at det var bedre å trappe ned nå og holde ut lenger enn å ryke på en smell og gå helt ut!
Det har jeg nemlig gjort før, og 100% sykemelding med dårlig form i 3-4mnd er helt grusomt kjedelig! Blei vel nesten litt deprimert av det!

 

[villter]

Du kan få jerntabletter som ikke går ut over magen. Jeg kjøpte mine på helsekosten.

 

[Siadle]

Jeg har vært 100% sykmeldt siden 2. januar, og kommer til å forbli det resten av svangerskapet. Er jo ingen tvil her da, jeg kan ikke gå uten krykker, så å stå i en jobb der jeg står og går hele dagen, er helt uaktuelt.

Jeg tar Duroferon jerntabletter, men tar de ikke daglig. Maks annenhver dag, går fint så langt.

 

[Spireimagen2018]

Var hos legen på mandag. Har vært 70% sykemeldt fra nyttår, (var fullt sykemeldt i høst pga andre ting og kvalme når jeg ble gravid) Jeg prøvde å få fram at jeg begynner å få veldig vondt i bekkenet og vansker for å gå. Føler legen ikke hører etter eller forstår (dette var første gang jeg var hos han da fastlegen min er borte for øyeblikket). Han sa at vi kan vel ikke ta deg helt ut av jobb, vi fortsetter på 70 og skrev ut ny sykemelding. Jeg fikk han såvidt til å skrive 80 tilslutt så jeg kun får to halve dager på jobb, og den ville han egentlig ikke skrive før om et par uker.

Jeg blir så fortvilt og lei meg når jeg ikke møter forståelse for bekkenplager. Jeg har to små på 3 år og 1.5 år, og har mer enn nok med hus, barn og bhghenting/levering. Sist svangerskap endte med innleggelse pga sinnsyke smerter og fordi jeg var utslitt. Har prøvd å motivere meg selv til å evt klare slike bekkenplager enda en gang, og komme meg gjennom våren uten å bli deprimert, var nærme det sist.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, det ble langt dessverre :-/ Føler bare at ingen forstår dette med bekken og hvor mye ringvirkninger det får på livet ditt. Det handler både om skikkelige smerter, men også en livsbegrensning både fysisk og psykisk. Når leger/helsepersonell bare avfeier med at «ja, det gjør sikkert vondt, men det er ikke farlig» og kun hører på det du sier, men ikke gir noen tilbakemelding så blir jeg så lei meg og frustrert. Orker nesten ikke forklare til nye leger når jeg forventer å ikke møte forståelse. Til og med for jordmora mi tok det 1,5 svangerskap før hun viste forståelse for situasjonen min. Hun er heldigvis helt gull denne gangen, men har ikke vært der siden det har begynt å bli så vondt igjen og hun kan ikke sykemelde.

Bah, beklager syteinnlegg [emoji173]️

 

[XuperB]

Hadde jeg hatt 100% stilling så hadde jeg vært delvis sykemeldt ja. Nå jobber jeg 40% og har svangerskapspenger for resten av stillinga pga risikosvangerskap (pga arbeidsoppgavene og omplassering til rent kontor var ikke mulig dessverre, taper noen kroner i mnd på det da de regner for en lengre periode og ikke det jeg tjente akkurat da jeg gikk ut med svangerskapspenger). Jeg tror jeg skal klare å holde meg i den stillingsprosenten ut tiden, mye fordi jeg kan ha mye hjemmekontor og kan spre de timene jeg jobber utover hele uka om jeg har behov for det. Legger det opp veldig selv.

 

[Moderator Steffen]

Jeg ville hørt på jordmor. Ingen kommer til å takke deg for at du sleit deg ut i 100 prosent for lenge. Det er ingen nederlag å lytte til kroppen. Det kommer også godt med å ha slappet litt av i tiden før barseltiden. Du trenger jo ikke bli sykemeldt fullt! Jeg er selv 20 prosent sykemeldt (1 dag i uken) og det fungerer veldig godt for meg

Veldig enig i dette. Det er ingen som takker for at man sliter seg helt ut, og det går bare utover en selv. Ta vare på og lytt til kroppen, er man sliten så har man lov til det - og da kan sykemelding være helt på sin plass Og da skal man IKKE ha dårlig samvittighet for det!

 

[Mamma til to gullgutter]

Var hos legen på mandag. Har vært 70% sykemeldt fra nyttår, (var fullt sykemeldt i høst pga andre ting og kvalme når jeg ble gravid) Jeg prøvde å få fram at jeg begynner å få veldig vondt i bekkenet og vansker for å gå. Føler legen ikke hører etter eller forstår (dette var første gang jeg var hos han da fastlegen min er borte for øyeblikket). Han sa at vi kan vel ikke ta deg helt ut av jobb, vi fortsetter på 70 og skrev ut ny sykemelding. Jeg fikk han såvidt til å skrive 80 tilslutt så jeg kun får to halve dager på jobb, og den ville han egentlig ikke skrive før om et par uker.

Jeg blir så fortvilt og lei meg når jeg ikke møter forståelse for bekkenplager. Jeg har to små på 3 år og 1.5 år, og har mer enn nok med hus, barn og bhghenting/levering. Sist svangerskap endte med innleggelse pga sinnsyke smerter og fordi jeg var utslitt. Har prøvd å motivere meg selv til å evt klare slike bekkenplager enda en gang, og komme meg gjennom våren uten å bli deprimert, var nærme det sist.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, det ble langt dessverre :-/ Føler bare at ingen forstår dette med bekken og hvor mye ringvirkninger det får på livet ditt. Det handler både om skikkelige smerter, men også en livsbegrensning både fysisk og psykisk. Når leger/helsepersonell bare avfeier med at «ja, det gjør sikkert vondt, men det er ikke farlig» og kun hører på det du sier, men ikke gir noen tilbakemelding så blir jeg så lei meg og frustrert. Orker nesten ikke forklare til nye leger når jeg forventer å ikke møte forståelse. Til og med for jordmora mi tok det 1,5 svangerskap før hun viste forståelse for situasjonen min. Hun er heldigvis helt gull denne gangen, men har ikke vært der siden det har begynt å bli så vondt igjen og hun kan ikke sykemelde.

Bah, beklager syteinnlegg [emoji173]️

Jeg føler virkelig med deg[emoji173]️
Fastlegen jeg hadde sist svangerskap sa jeg skulle gå meg lange turer og holde meg i aktivitet fordi det sikkert bare var korsryggen, ingenting å bekymre seg for liksom‍
Denne gangen sa det stopp allerede i uke 22[emoji15][emoji33]
Jeg har en på snart 3 år hjemme og skjønner så absolutt hvordan du har det, så du er ikke alene [emoji173]️

 

[Spireimagen2018]

Jeg føler virkelig med deg[emoji173]️
Fastlegen jeg hadde sist svangerskap sa jeg skulle gå meg lange turer og holde meg i aktivitet fordi det sikkert bare var korsryggen, ingenting å bekymre seg for liksom‍
Denne gangen sa det stopp allerede i uke 22[emoji15][emoji33]
Jeg har en på snart 3 år hjemme og skjønner så absolutt hvordan du har det, så du er ikke alene [emoji173]️

[emoji173]️ takk, godt å vite at vi er flere. Skulle ønske det ble forsket enda mer på bekkenplager slik at man kanskje kunne fått mer hjelp og gode råd.

 

[Mamma til to gullgutter]

[emoji173]️ takk, godt å vite at vi er flere. Skulle ønske det ble forsket enda mer på bekkenplager slik at man kanskje kunne fått mer hjelp og gode råd.

Ja, det er jeg helt enig i!
Sånn som det er nå er det liksom bare sykemelding, ro og hvile. Ferdig med det [emoji20]

 

[Jente88]

Jeg skal forsøke å søke svangerskapspenger neste uke, den siste mnd har jeg først vært 50 % sykemeldt, så 25 %, 4 dager med 100 % grunnet omgangssyke. Kjenner det går hardt ut over psyken min.

 

[Spireimagen2018]

Jeg skal forsøke å søke svangerskapspenger neste uke, den siste mnd har jeg først vært 50 % sykemeldt, så 25 %, 4 dager med 100 % grunnet omgangssyke. Kjenner det går hardt ut over psyken min.

Har lurt på om jeg skal spørre lege/jordmor om det selv. Men har forstått at det er vanskelig å få, da det skal være fare for barnet hvis man jobber.

 

[Mamma til to gullgutter]

Har lurt på om jeg skal spørre lege/jordmor om det selv. Men har forstått at det er vanskelig å få, da det skal være fare for barnet hvis man jobber.

Jeg fikk innvilget svangeskapspenger sist fordi jeg ikke kunne gjøre jobben min pga bekkenløsning og at jeg var veldig nedfor.
Og det hadde jo ingenting med at jobben var farlig for barnet, men gikk mer på at jeg trengte ro og hvile. Så tror det kommer litt ann på hva som er årsaken til at man søker..

 

[Siadle]

Jeg fikk innvilget svangeskapspenger sist fordi jeg ikke kunne gjøre jobben min pga bekkenløsning og at jeg var veldig nedfor.
Og det hadde jo ingenting med at jobben var farlig for barnet, men gikk mer på at jeg trengte ro og hvile. Så tror det kommer litt ann på hva som er årsaken til at man søker..

De har blitt mye strengere på hva som er godkjent årsak til svangerskapspenger.

"Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid."

 

[Mamma til to gullgutter]

De har blitt mye strengere på hva som er godkjent årsak til svangerskapspenger.

"Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid."

Mener det het det sist også jeg [emoji85]
Men har ikke lest noe på det nå. Det er visst mye som er endret på i det siste når det gjelder nav[emoji849][emoji17]

 

[ToniBee85]

Fikk sykemelding denne uken, så nå jobber jeg bare 80%. Har valgt å jobbe hver dag, men å heller sove litt lenger om morgenen, da det er søvnproblemer på grunn av restless legs og mange toalettbesøk om natten som er hovedårsaken til at jeg er så utslitt hele tiden. Syns absolutt det hjelper!