Formen dårligare?

sorciere_

sorciere_

Forumet er livet
VIP
Eg var på tur gå tur for trimmen sin del for 2. gong i svangerskapet mitt idag.. Å eg har merka stor forskjell frå tidligare.. sjøl om eg ikkje gjekk på turar i vinter var eg ikkje så slakk når eg begynte å gå igjen i vår.. Andre som har det på samme måten, eller er det berre eg som har latt kroppen og forma mi forfalle? veit ikkje om dette er normalt? Hadde berre ete eit måltid iløpet av dagen, men det har jo aldri stoppa meg før..
 
altså, før eg gjekk på tur.. har ete meir i ettertid.. spiste ein stor frukost som fungerte som lunch også..
 
Hei. :)

Jeg har gått tur jevnlig i ett år nå. Flere turer hver uke og jeg må si at kondisen er langt fra like god som den var. Det ER tyngre nå. [;)] Det har begynt å bedre seg igjen, men de første tre månedene var slitsomme. hehe.. Men det hjelper alltid på humøret og pågangsmotet å komme seg ut i frisk luft. Jeg er hektet.. [:)] God tur.
 
vi går tur hver dag (kveld) og det har vi gjort i flere år nå. går så fort vi orker i minst en halvtime, gjerne mer.
merker at formen er mye dårligere nå enn tidligere, enda vi har gått turer hver dag i hele svangerskapet.. så det er nok noe som skjer for alle enten man trener mye eller ikke.

forøvrig har jeg fått bekkenløsning, så det skal sies at også tempoet er betydelig lavere enn før [:@]
 
god å høyre;) prata med ein kollega av meg, og ho hadde det på samme måte når ho var gravid. Er ei trøst at eg ikkje berre har forfalt;P Eg får berre fortsette å prøve, så kjem eg sikkert til å føle meg supersprek når formen er tilbakeigjen;D
 
Jeg har alltid vært i god form, men for noen dager siden skulle jeg gå fra leiligheten og inn til byen - det er en 20 minutters tur som jeg normalt ikke merker i det hele tatt, men da jeg kom frem følte jeg at jeg hadde løpt maraton! Jeg var fullstendig utslitt! Synes det er merkelig å ikke kjenne kroppen sin igjen! Synes liksom rent fysisk (sånn som jeg ser ut) at jeg burde være i stand til å gjøre alt jeg vil, men tydeligvis krever det sitt å lage barn, for jeg orker jo ingenting!
 
Er jo det eg ofte glømmer...! Kroppen min er jo ein "fabrikk" for tida.. Driver å utvikler ein baby som har førstegravet på dei beste næringane eg får i meg.. Kroppen begynner vel å tenke på å forberede seg å kunne gjennomføre ein fødsel og amming, og organa mine er i vekst og "flytter" på seg... Når eg tenker sånn på det er det jo ikkje rart at eg ikkje er så spretten lenger.. ;D
 
Man må jo gjøre dette jevnlig om det skal ha noen effekt på formen.... Jeg for min del er i rævva form [:-] Men nå har jeg og snuppa begynt å gå til barnehagen bare for at mamman skal få litt trim på mårran... Og når snuppa er borte så skal jeg begynne å gå turer iallefall annenhver dag... Det er iallefall målet[:D][:D][:D]
Men jeg også kjenner at alt er tyngre nå..
 
De tre første mnd. av svangerskapet (vet ikke helt når det startet) var jeg dødssliten! Ble anpusten av å gå opp en liten trapp og måtte ta pause. Pluss at jeg måtte sitte å jobbe, hvis ikke måtte jeg ta pause hvert 5. min.. (hadde dårlig kondis fra før av, men den kunne nå deles på to). Men nå er den mye bedre, blir ikke så fort sliten mer. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp